Revitalisering av norsk boligsektor blir ny politisk suksess

Blomsterbutikker finnes i mange av i byene våre, og de som jobber der, må kunne ha sin bolig i byen.

Det er valg, og boligpolitikken må komme opp som en valgkampsak. Norge hadde lenge et av Europas mest liberale og eierbaserte boligmarkeder. Det er forlengst over, og en million nordmenn har ikke lenger råd til å eie eller betale den høye husleien som kreves i landets storbyer. Den enerådende kommersielle boligsektor gjør boligene alt for dyre i byene. Årsaken er kort og godt at norske politikere avviklet den gode bligbyggelovgivingen Norge hadde fram til 80-årene.

OBOS har skjønt problemet og har boligproduktet «Deleie» under mottoet «fra leie til eie», men det hjelper nesten ikke, for boligene er like dyre.

En ny boligsektor med lavere priser må komme (tilbake)

Det snakkes om å innføre en tredje boligsektor i tillegg til å måtte eie eller leie til markedspriser. Jeg vil kalle det en allmenn boligsektor, slik som danskene har det. Den skal avhjelpe manglende utbud, høye priser og asosial profil, men ingen har satt opp hva en tredje boligsektor skal eller kan være. Det er imidlertid mange politiske og finansielle virkemidler som må på plass. Det mest påtrengende å peke på er hvordan prisen på tomter i byene skal få slå ut i prisen på alminnelige folks boliger.

Vi må få ny boliglovgiving med en kommersiell boligsektor og en allmenn boligsektor, og i begge kan man velge å kjøpe bolig eller å leie bolig.

Det er stor skam at våre politikere ikke ordner opp i boligpolitikken

Vi snakker her om den politiske arvesynden, for etter at Kåre Willochs Høyre deregulerte både boligbyggeloven og leieloven på 1980-tallet, har alle norske partier glemt boligpolitikken. Før dereguleringen hadde den tidens boligpolitikk gitt hundretusenvis av nordmenn trygge og rimelige hjem siden 1930-tallet.

Under boligbyggeloven var en borett ikke til salgs i markedet, men noe som ble priset av boligbyggelaget. Ideen med dette var enkel, sosial og samfunnsnyttig. Man kjøpte billig, og solgte billig. Dette var til fordel for både samfunnet som helhet og nye håpefulle beboere, som kunne nyte godt av boligens livslange billighet.

Tryggve Bratteli sa i 1968 at det var en menneskerett å eie egen bolig

Det han tenkte på var det den boligbyggelagsbaserte formen for eierskap og borett. Det var ikke den deregulerte varianten som nå har hersket i snart 40 år. Forøvrig skal det kunne være like bra å leie, hvis man ønsker det, og prisene er lave og står i forhold til de lave prisene på allmennboliger.

I dag finnes kun den markedsstyrte eierlinjen, og den gjelder for alle boliger som handles i Norge. Vi har har avskaffet den ideelle boretten og devaluert leieloven til ingenting. Det er nødvendig å få på plass norske paralleller til eksempelvis danske allmennyttige- og andelsbaserte boligformer. Det er mange land i Europa som har slike allmenn- eller kooperative regulerte boligordninger.

Allmennboliger fyller en viktig funksjon

I Danmark er disse boligtypene helt avgjørende for å huse landets lav- og mellom-inntektsgrupper. De er ofte de mest interessante, sosiale og velfungerende boligene som bygges. De viser at talent, innovasjon og beboer-deltakelse er helt nødvendig for å få mest mulig ut av tomter, arkitektur og økonomi. 

Danske allmennboliger er en boligtype som er tilgjengelig for alle og tilbyr boliger av god kvalitet til et rimelig kjøp eller leie. De administreres av offentlige boligorganisasjoner, som opererer etter særskilte regler fastsatt ved lov.

Det finnes alltid reguleringer og forutsetninger i boligmarkedet

Norske arkitekter, planleggere og politikere lar seg ofte inspirere av hva som bygges i Danmark, Tyskland og i andre europeiske land, men svært ofte uten å sette seg inn i hvilke boligpolitiske og økonomiske forutsetninger som ligger til grunn.

Noen partier gjør seg kanskje tanker om en rettferdig boligpolitikk, men de er ikke å finne i politiske samtaler. Vi må alle sette oss grundigere inn i både Norges egen historie og andre lands lovgivning og finansielle metoder, for å skape en ny norsk boligsuksess. Boligbyggelovens intensjoner og instrumenter må tilbake, husbanken må gjenreises, tilskudds ordninger etableres, skatteregler justeres, og stat og kommune må forpliktes til å skaffe tomter i byene, og ellers i landet der det trengs .

Boligpolitikkens suksesshistorie må fram igjen

Rop om å bygge flere kommersielle boliger må bort, mulighetene for kjøp og leie til rimelig pris må tilbake igjen, og den kommersielle sektor må finne sin delrolle. Alle behøver heller ikke eie når man kan leie rimelig.

Det man her glemmer er at for 40 år siden hadde vi to eierlinjer, som levde side om side – den kommersielle og den borettsbaserte.

Jeg slår derfor et slag for å reetablere den opprinnelige boligbyggeloven, som fundament for en ny boligsektor.

de kommersielle firmaene kan fortsette

OBOS og USBL kan selvfølgelig fortsette sin deregulerte virksomhet sammen med øvrige kommersielle aktører. De får konkurranse av en ny, revitalisert boligbyggebevegelse, basert på de opprinnelige verdiene, som gikk tapt i jappetidens Norge.

Dagens lærere, politifolk, butikkansatte, frisører, sykepleiere og folk fra alle andre bybaserte yrker ville få gode, sikre boliger til en fornuftig pris. Samtidig ville storsamfunnet igjen få se at de mange mennesker som vi alle er så avhengige av i hverdagen, både har råd og lyst til å bo der det er mest bruk for dem.

Konklusjon er at Norge må reetablere den opprinnelige boligbyggelovgivingen i moderne form som fundament for en ikke-kommersiell boligsektor.

Linker

Inspirasjon hentet herfra: Nettsiden Arkitektur - En tredje boligsektor nygammel boligform tilbake

Tøyen Boligbyggelag skal utvikle inkluderende, ikke-kommersielle boligtilbud av høy kvalitet i bydel Gamle Oslo

Danske allmennyttige- og andelsbaserte boligformer

Andelsboliger Danmark - byggeri og lovgiving

Photo by Anna Shvets: https://www.pexels.com/photo/a-woman-holding-a-bouquet-of-flowers-5894054/

Link NyttNorge artikkel

Norsk boligpolitikk har mistet boligbyggelagsloven (1)