Boligbyggelagsloven er suksessen som ble avviklet

Mange mennesker i det norske samfunn gjennomgår nå en stor lidelse. Det er altfor dyrt for førstegangskjøpere, unge mennesker og andre å skaffe seg bolig i tettbygde strøk. Boligpolitikken er avviklet i sin helhet, og markedsorientering og spekulasjon med store gevinster er blitt normalen. Dette er blitt den nye normalen.

Denne politikken har mange konsekvenser, og alle er negative.

Lov om boligbyggelag (ofte kalt boligbyggelagsloven) var en viktig del av norsk boligpolitikk i flere tiår. Den regulerte hvordan boligbyggelag kunne organisere seg, fungere og samarbeide med boligkjøpere. Selv om loven nå er opphevet og erstattet av mer moderne reguleringer, spilte den en stor rolle i å sikre boliger til folk flest gjennom en kooperativ boligmodell.

Oversikt over de sentrale delene av boligbyggelagsloven

Loven regulerte først og fremst boligbyggelagenes virksomhet, som omfattet oppføring, forvaltning og salg av boliger til medlemmer. Viktige punkter inkluderer:

1. Medlemskap og forkjøpsrett

   • Alle som meldte seg inn i et boligbyggelag, fikk rett til å kjøpe boliger bygget av laget.
   • Medlemmene hadde forkjøpsrett til boliger i laget, noe som styrket kooperativ boligfordeling.

2. Ikke-kommersiell drift

   • Boligbyggelagene skulle drives som samvirkeforetak med mål om å tilby rimelige boliger, ikke maksimere profitt.
   • Dette sikret at prisvekst ikke ble like spekulativ som i frie markedssystemer.

3. Selvbygger- og dugnadsprinsipper

   • Mange boligprosjekter ble gjennomført med en viss grad av deltakelse fra kjøperne selv.
   • Dette reduserte kostnader og styrket fellesskapsfølelsen.

4. Samarbeid med borettslag

   • Boligbyggelagene opprettet borettslag hvor beboerne hadde borett, men ikke personlig eierskap til boligen.
   • Dette ga sikkerhet og stabilitet i boligmarkedet.

5. Regulering av utleie og videresalg

   • Det var begrensninger på spekulativ utleie av borettslagsleiligheter.
   • Reglene sikret at boliger forble tilgjengelige for de som faktisk skulle bo der.

6. Statlige subsidier og Husbankfinansiering

   • Myndighetene støttet boligbyggelagene med subsidier og rimelige lån fra Husbanken.
   • Dette holdt boligprisene nede og gjorde det lettere for folk å komme inn på boligmarkedet.

Konsekvenser og praksis

Loven la grunnlaget for et av verdens mest vellykkede boligkooperativsystemer. Konsekvensene var:

• Høy boligdekning: Norge fikk en jevn og stabil boligbygging som sikret de fleste tilgang til bolig.
• Begrenset spekulasjon: Kooperativ boligbygging forhindret at boliger ble brukt som rene investeringsobjekter.
• Sterk sosial profil: Systemet gjorde det lettere for lav- og middelinntektshusholdninger å eie bolig.
• Lokal forvaltning: Boligbyggelagene hadde lokal tilknytning og kunne tilpasse seg behovene i sine områder.

På tross av suksessen ble loven avviklet og erstattet av mer markedsbaserte løsninger, særlig gjennom liberaliseringen av boligmarkedet fra 1980-tallet og fremover. Likevel eksisterer fortsatt store boligbyggelag, som OBOS og USBL, som viderefører mange av prinsippene fra den gamle loven, men de gode prinsippene for folk flest er forlatt.

Følg med - det kommer 3 artikler til om saken boligbygging for folk flest.

Photo by SevenStorm JUHASZIMRUS