Vi kan ha tillit til å bruke atomkraft
Kjerneenergi kan trygt brukes, og atomkraft er svaret på karbonfri kraft
Hos tannlegen blir du bestrålt mye mer enn du blir ved å jobbe i et atomkraftverk. Denne strålingen er ikke farlig, verken for deg eller tannlegen din. Det er på tide å gjøre atomkraft mindre mystisk og helt akseptabel.
Dagens sikkerhetsregler kommer fra en tid der fokus var rettet mot kjernekraft brukt til atombomber, og der skillet mellom atombomber og kraftproduksjon ved kjernekraft ikke kom fram. Det er nå klart at vi kan få billig karbonfri elektrisitet fra atomkraft, og at atombomber finnes i en helt annen verden. Kunnskapen om teknikker for atomkraft er bedre, sikkerheten er kraftig utviklet og behovet for trygg kraft er stort.
Stråling fra atom/kjernekraftverk er nå under full kontroll
Med vitenskapelige bevis kan vi erstatte den tradisjonelle sikkerheten med nye og sikrere metoder. Det er all grunn til å ta godt i mot kjernekraft, og ingen gode grunner til å si nei. Våre kropper har systemer som verner oss mot stråling i det daglige, og korte høye doser stråling brukes i medisin til stor nytte. Det har ikke forekommet alvorlige ulykker på grunn av stråling fra atomkraftverk. Three Mile Island var et vannutslipp som ble overhausset av mediene, Tsjernobyl var en driftsøvelse som gikk galt fordi den var dårlig forberedt, og årsaken ved Fukushima var en tsunami fra havet utenfor Japan.
Kjernekraft er en ideell kraftkilde, men historisk har vi forbundet den med bomber
Fryktelige historier om ødeleggelse er kommet fram. Atombomber har hatt fokus i over 70 år, og spredning av atombomber er ennå et stort politisk tema. Radioaktivitet og atomstråling fremstilles derfor som svært farlig og kan lede til verdens undergang. Fakta er annnerledes, og våre problemer innen klimaforandring, vannforsyning i tørre deler av verden, mat og elektrisk strøm samt sosial stabilitet kunne vært løst allerede med bruk av atomkraft.
Mennesket har stadig tatt kontroll over sine energibehov, og nå kommer atomkraft
Ild var det første med brenning av ved, senere kom kraft fra dyr og slaver, så vann- og vind-kraft med møller. Den store endringen kom på 1800-tallet med de fossile brensler kull, olje og gass. Da ble livet på Jorda transformert for de som hadde slikt brensel. Med beslutningen om at fossile brensler skal fases ut er vi over i en ny fase. Vi har nå et energikaos mens vi prøver å få til en overgang til fossilfri energi med vindmøller og solceller. De er energisvake, og kraften fra disse er sterkt intermitterende fordi de er borte i lange perioder. Nye systemer må bygges opp, og det tar tid.
Atomkraft finnes heldigvis tilgjengelig og med sterk god utvikling på gang
Atomkraft kan gi tilstrekkelig energi for overskuelig framtid, og den kan bli vår primære kraftkilde. Men mange vet lite om kjernekraft, atomkraft og hva den kan gjøre.
Atomkraft har en stygg historie basert på bomber Atomkraft forbindes med krig og bomber, og krigen 1940-45 ble avsluttet med enorme atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Kjernestråling betyr ikke noe for effekten av en atombombe, for den lager enormt trykk og stor varme i mange kilometers omkrets. Radioaktiv stråling er ikke del av effekten.
Stråling har vært et hovedtema innen kjernefysikk i over 120 år Marie Curie og andre oppdaget effekten av radioaktiv stråling, og den brukes i dag til mange formål i medisin og industri via kontrollert stråling og isotoper. Strålebehandling av kreft med svære doser brukes til å helbrede, og radioaktive substanser innsatt i kroppen brukes som indikatorer og merker.
Vi har nå mye ny informasjon om stråling Helt siden 1934 har det vært enighet om sikker dose på 0.2 røntgen per dag, med moderne enheter 2 milligray eller millisievert. Ingen er blitt skadet av slike doser. Det er mye som oppdages om stråling i vår tid, og en av disse er at kroppen har kontroll- og reparasjonsmekanismer som trer i funksjon ved stråling.
Frykten for stråling og atombomber fikk styre og skjulte fordelene med atomkraft Dagens regler er basert på et føre-var prinsipp og trenger gjennomgang. Organet ICRP som bestemmer via FN har fått kritikk for alt for lave sikre verdier. Vitenskapen må åpnes opp, og vitenskapsbaserte praktiske verdier og tester tas i bruk. Under radioterapi I kreftbehandling brukes doser på omkring 1000 milligray hver dag i mange uker. Denne svære dosen dreper det syke vevet i kroppen, og må doseres presist. Dagens godkjente generelle stråledoser sees i sammenheng med dette, og bør revurderes.
Ta kjernekraft atomkraft stråling inn i undervisning på alle nivåer
I all norsk undervisning kan kjernefysikk, stråling, radioaktivitet og atomkraft bli en del av pensum så vi kan se hvordan kjerneenergi fungerer sammenlignet med andre former for energi. Utviklingen av alle sider av atomkraft er stor, og Norge bør ta del i dette.