Artikler > Teknologi

Verdens største vindmølle for havvind utvikles i Norge

Av Einar Eldøy 7.10.2024

5 års amerikansk utviklingsprosjekt starter i Sløvåg, Gulen, Vestland

På få år har vi hatt en utvikling av vindmøller fra noen titalls meter, til 100 meter og nå er møller på 300 meter på vei inn. Det er kjent kunnskap at vindkraftverk over hele verden har kuttet tekniske marginer ganske mye, at det finnes tekniske utfordringer og at maskineriet samlet sett slites ut for raskt. Det amerikanske firmaet General Electric vil rette på dette med et test- og utviklingsprosjekt i Norge.

Dramatisk utvikling av vindmølleindustrien

I gamle dager fantes vindmøller mange steder. De var små, sceniske og ga mange steder et miljø som folk likte. Det var kornmøller som gikk rolig i arbeidstiden i sesongen og var stengt av om natta og i helgene. De var ikke til plage. På prærien i USA var det også vindmøller, oftest brukt til å pumpe vann fra borehull, og de kunne gå hele døgnet. Vindmøller ble sett på som miljømessig akseptable og nyttige.

Norske statlige interesser stiller opp med penger, for prosjektet er nyttig for Norge også

Utbygger av vindmøllen i Gulen er Georgine Wind som eies av amerikanske General Electric GE. De sier de vil satse på havvind i Norge, og de får penger av den norske stat til prosjektet. Selskapet har fått 331,8 millioner kroner i støtte fra Enova. Det er ikke opplyst hva prosjektet totalt skal koste.

I fem år skal de bruke en base i Sløvåg i Gulen til å utvikle sin vindmølle prototyp. Etter dette skal det lokale firmaet Wergeland Group drifte viften og selge strømmen de produserer. Det franske firmaet Alstom/GE med elektriske anlegg og generator produkter er også inne. Man ser for seg at dette kommer Norge til gode i forbindelse med utviklingen av norske havvindfelt. For helhetens skyld nevnes at Alstom har levert omtrent 30% av togene i Norge, så statlige myndigheter kjenner dem godt.

Det er store tekniske utfordringer med så store vindmøller

Utviklingsarbeidet bak vindmøllen skal bli en prototyp for GEs havvindmøller. Når utviklingen er klar skal mølla til havs som GEs satsing på havvind. Vindmølla er enorm. Tallene som presenteres varierer, men det blir en vindmølle som er opptil 285 meter høy, muligens noen titalls meter lavere. Antar vi at vingespennet blir 250 meter blir arealet av rotorflaten på omtrent 50.000 kvadratmeter eller omtrent 7 fotballbaner. Vindmølla til GE vil rage omtrent 285 meter til værs. Eiffeltårnet på 330 meter blir målestokken.

Vindmølla i Sløvåg skal stå der i 30 år - kan bli en turist-attraksjon

Etter at prototypen er klar vil General Electric at dette blir deres produkt innen havvindmøller. Anlegget har ikke giring, og det opplyses ikke hvordan den komplette tekniske løsningen er. Det må tilpasning til slik at den endelige spenning og frekvens fra generatoren og el-systemet passer med nettet som skal ta i mot.

Det er mange hensyn å ta og mange meninger om dette prosjektet

Så store vindmøller lager tydelig hørbar lyd hele døgnet, de lyser om natta, de dreper fugler, de skjemmer miljøer, de sprer plastpartikler i mengder, de er visuelt dominerende, de lager slett ikke billig strøm, og de er intermittente i drift. Den døgnkontinuerlig lyden fra mølla er anslått til 45 desibel, og gjør denne mølla ikke er et godt prosjekt lydmessig.

Det er konstatert alvorlige problemer med girkassene på de mindre vindmøllene til GE på de britiske øyer

De mekaniske kreftene som virker på kjempesvære vindmøller er kjempesvære i annen potens. Slike vindmøller er så dominante at det vil prege befolkningen sterkt.

Anlegget skal gi strøm tilsvarende 3500 husholdninger. En by som Bergen ville trengt 20 slike giganter, et par stykker på hvert byfjell og noen ekstra på Ulriken. Dette er en svær vindmølle, og det er vanskelig å forstå at slike møller bør utvikles. Store vindmøller til havs kan bli en annen sak, men der er det ofte harde omgivelser, og i alle fall er vindkreftene på en slik stor flate enorme.

Jeg liker ikke dette, og det er vanskelig å se at så store konstruksjoner plassert i naturen kan være miljøriktig, bærekraftig eller oppfylle formålet å lage strøm som totalt sett er gunstig. Det er ingen grunn som taler for at den norske stat skal legge ut penger på et slikt prosjekt.

LINKER

GE Vernova’s offshore wind farm technology

Wergeland Group: Testing og påfølgende drift - GE Haliade-X vindturbin i Sløvåg

Photo by Nita