FJERNING AV CO2: Store krav å oppfylle

HVORFOR ER NORGE ENESTE LAND SOM VIL FANGE CO2 FRA LUFTA I STOR SKALA? Norge er på kant med de andre land i FN: De mener Norge bruker karbonfangst fra lufta for å forlenge fossil-alderen. Det synes å være Norge alene som har planer om storskala fangst av CO2 fra lufta. Norge har brent seg tidligere på Mongstad, men lærte ingenting, søkte ikke allianser med noen. Vi får se hva som skjer.

Vi kan velge hva vi skal drukne i - her kommer en dukkert

Det er nå et konkret spørsmål om den norske stat klarer å holde hodet over vannet i CCS-saken. Norges statsforetak Gassnova skal i sitt prosjekt Langskip fjerne CO2 fra 2 anlegg i Norge og lagre denne CO2 flytende undersjøisk utenfor kysten. Gassen skal hentes på Klemetsrud i Oslo i kommunens søppelforbrenningsanlegg og i Norcems cementfabrikk i Brevik.

Langskip er det store norske prosjektet for fangst og lagring av CO2, og hadde budsjett på 25 milliarder kroner. Statens del var 16,8 milliarder kroner, og med en buffer på 2.5 milliarder. Anlegget i Oslo ble satt på vent i april 2023. EU vil ikke støtte dette. Nå risikerer budsjettet og prosjektet havari.

Det får stå uten kommentar foreløpig. Vi får alle se hva det blir til.

Det finnes ikke storskala anlegg for CO2 fangst noe sted i verden, men milliarder av tonn CO2 skal bort hvert år

Det krever at vi får en ny svær industri i verden. Kravene til fjerning av CO2 begynner å bli forstått, og leverandørene gjør seg klare til å levere og investere. En samlet infrastruktur skal bygges opp i Norge og internasjonalt. Det blir mye å gjøre. Nye infrastrukturer av denne typen tar noen ganger 100 år å bygge ut.

Å fjerne en lett usynlig gass som CO2 som finnes i lufta i små mengder på omtrent 450 ppm eller 0.045 % er en stor teknisk og økonomisk utfordring. Utslipp fra Norcems fabrikk i Brevik har utslipp på 18% CO2. Man har valgt Aker Solutions aminteknologi som er testet på Mongstad ved utslipp på 12-3.5 %.

Praksis mangler fullstendig - stor spenning

Det er ennå ingen storskalasystemer noe sted i verden som er ferdig utviklet og i praktisk suksessfull bruk. Ingen har oversikt over tiden det vil ta å implementere et stort antall slike anlegg, hva det vil koste og hvem som skal betale for det. De som driver fram direkte luft-fanging av CO2 har ingen konkrete planer om framdrift og finansiering. Det er få/ ingen private investorer med på risikodelen av dette. De bare tar godt betalte statskontrakter på COD betingelser. At dette foregår i vår verden på denne måten er underlig og et dårlig tegn.

Historien fra 2014 skremmer - MÅNELANDINGEN PÅ MONGSTAD

I 2014 måtte Jens Stoltenberg innrømme fiasko i CO2 fangst for Stortinget etter bruk av "over en milliard" kroner eller en MONG for å utvikle et CO2-fangst anlegg på Mongstad. Resultat null CO2-fangst, ingen lærdom. Men nå er vi i gang igjen.

Det er to oppgaver som skal utføres: fjerne det som er for mye og etablere en varig ordning for kontroll av CO2 mengden. Dette vil kreve administrasjon og god metode. Det er kanskje ikke helt sikkert at samfunnet har forstått rollen karbonfjerning har. Hva det koster og hvem som skal betale er heller ikke klart ennå. Så la oss komme i gang med praksis.

Det finnes utprøvde småskala metoder for å fange CO2 fra luften, kanskje vi trenger nye også

Det er flere utprøvde metoder for å fange CO2 (karbondioksid) fra luften. Disse metodene er en del av bredere innsats for å redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren og bekjempe klimaendringer. Ingen har ennå presentert moderne storskala metoder for fjerning av CO2.

Her er noen av de viktigste metodene vi kjenner nå:

• Direkte luftfangst (Direct Air Capture - DAC): Dette er en teknologi som bruker kjemiske prosesser for å fange CO2 direkte fra atmosfæren. Luft suges gjennom spesielle kjemiske løsninger som reagerer med CO2 og fanger det opp. Etterpå gjennomgår løsningen regenerering for å frigjøre CO2 og gjøre løsningen klar for en ny syklus.
• Mineralisering: Dette er en naturlig prosess der CO2 reagerer med mineralsk kalkstein og danner faste karbonater. Teknologien forsøker å akselerere denne prosessen ved å eksponere store mengder mineralsk materiale for CO2-holdig eller CO2-rik luft, noe som fører til at CO2 blir fanget i faste karbonatforbindelser.
• Skogplanting og gjenoppbygging av økosystemer: Planter gjennomgår fotosyntese og absorberer CO2 fra atmosfæren. Å plante trær og gjenopprette økosystemer som myrer og våtmarker kan bidra til å fange og lagre betydelige mengder CO2.
• Bioenergi med karbonfangst og lagring (BECCS): Dette er en kombinasjon av biomasseproduksjon (f.eks. ved å dyrke trær) og energiproduksjon. Biomassen brennes for å generere energi, og den frigjorte CO2-en fanges og lagres deretter, vanligvis under bakken.
• Oseanfertilisering: Dette innebærer å tilføre næringsstoffer til havområder for å fremme veksten av alger. Algene absorberer CO2 under vekst, og når de dør, kan de synke ned i dypere havområder og ta CO2-en med seg.
• Kjemisk karbonfangst: Dette omfatter bruk av kjemiske løsninger for å fange CO2 fra luften. Den fangete CO2-en kan deretter behandles for å produsere karbonater eller renses for videre bruk.
• Nye tekniske løsninger som fangst av CO2 i tynne semipermeable membraner. Kan ennå ikke anvendes i stor skala.
• Fortynnet CO2 kan separeres fra luft ved hjelp av en harpiks som absorberer CO2 holdig luft når den er tørr, og frigjør den når den gjøres fuktig. Teknologien krever ytterligere forskning for å fastslå kostnadseffektiviteten.
• Metall-organiske rammer - karbondioksidskrubber med metall-organiske rammeverk (MOFs)

Praksis er ikke klar - flere momenter må avklares

Det er viktig å merke seg at noen av disse metodene, som oseanfertilisering, kan ha betydelige miljømessige og økologiske konsekvenser. Derfor er det viktig å vurdere både fordeler og ulemper nøye før implementering.

Noen av metodene for å fange CO2 fra luften har blitt brukt i begrenset omfang i tidligere tider, men i mindre skala og uten å ha betydelig innvirkning på globale CO2-nivåer.

Hele kjeden må også bygges: Fangst, kondensering, transport og lagring. Økonomi inklusive energibehov i den samlede prosessen må avklares.

Vi har ikke testet noe i storskala ennå

Generelt sett har større implementering av disse metodene for å fange CO2 fra luften ikke blitt gjennomført i tidligere tider på en måte som har hatt en betydelig påvirkning på globale CO2-nivåer. Forskning og teknologisk utvikling fortsetter imidlertid, og det kan være muligheter for at noen av disse metodene blir mer effektive og praktisk gjennomførbare i fremtiden. Nye metoder kan også komme.

HUSK - det synes å være et stykke vei å gå for å få til noe av betydning

Å fange CO2 fra luften i tilstrekkelig mengde for å ha en betydelig innvirkning på globale CO2-nivåer er en kompleks og utfordrende oppgave. Det er flere utfordringer som må takles:

• Skala og kostnad: For mange av de teknologiene som er nevnt, er den største utfordringen å skalere opp prosessene for å fange store mengder CO2. Dette krever betydelige investeringer og infrastruktur. Det er ikke helt klart hvordan dette skal betales - vanlige økonomiske investeringer eller via subsidier, skatter og avgifter. Totalsummen er det ingen som kjenner.
• Energiforbruk: Mange av metodene krever energi for å drive prosessene med CO2-fangst, og hvis denne energien kommer fra fossile brensler, kan det motvirke de positive effektene. Å finne bærekraftige energikilder er derfor avgjørende.
• Miljøpåvirkning: Noen av metodene kan ha uønskede miljøkonsekvenser. For eksempel kan oseanfertilisering påvirke havøkosystemer negativt. Å vurdere de potensielle bivirkningene er viktig.
• Teknologisk modenhet: Flere av teknologiene er fremdeles i utviklingsstadiet og kan trenge ytterligere forskning og innovasjon for å bli mer effektive og økonomisk levedyktige.
• Politikk og regulering: Implementeringen av CO2-fangstteknologier krever også riktig politikk og regulering for å skape insentiver for utvikling, investeringer og bruk. Dersom staten skal sitte i førersetet på utviklingen kommer det til å gå galt.

Det blir mye å gjøre - la oss komme i gang

Selv om det kan virke som en utfordrende vei å gå, er det likevel positivt at det pågår forskning og utvikling innen dette feltet. Teknologiene for å fange CO2 fra luften kan være en del av den bredere innsatsen for å redusere klimagassutslipp og begrense klimaendringene. Men realisme må til.

Det er samtidig viktig å fokusere på å redusere utslippene fra kilder som industri, transport og energiproduksjon for å adressere problemet fra flere vinkler.

KJENN NÅ GODT ETTER OG HUSK CCS NORWAY (uten støtte fra EU)

Så noter derfor prosjektet Langskip som er i gang via TCM teknologisenter Mongstad. Sitat: "Langskip er et av de første prosjektene for CCS i verden som utvikler en infrastruktur som har kapasitet til å lagre betydelige mengder CO2 fra flere land. Med Langskip går Norge helt i front i utviklingen av en teknologi som kan bli avgjørende for å nå klimamålene." TCM eies av den norske stat gjennom Gassnova (73,9 %) og flere industrielle partnere.

Som sagt: Det får stå uten kommentar foreløpig. Gamle Mongstad er tatt ned, nå skal nye Mongstad opp. Vi får alle se hva det blir til

LINKER:

REMOVR vil fjerne CO2 direkte fra luften

Biden vedder milliarder på karbonfjerning

Carbon Capture and Storage CCS Norway: Langskip

Gassnova Gassnova is a state-owned enterprise under the Norwegian Ministry of Petroleum and Energy.

Nyhetsbrev fra Gassnova

Teknologisenter Mongstad TCM

Photo by Pixabay