Overdreven teknologifokus i samfunnet krever frigjøring nytenking

Vi tror at alle ting kan ordnes med bruk av teknologi. I land som Japan og USA har roboter vært brukt i instutisjoner for eldre og på sykehus som sosial støtte og til kos, gjerne som katter eller hunder. De kan lage naturlige lyder og respondere på tale og berøring. Teknologi undergraver våre relasjoner, kreativitet, produktivitet, men å ta tilbake ansikt-til-ansikt samtaler kan hjelpe oss.

I mange tiår har roboter vært vanlige i fabrikker, og nå kommer de inn i samfunnet som trøstere, kamerater og kanskje lærere. I skoler og barnehager introduseres nå robot-teknologi. Det er kodete roboter som egentlig er enkle datamaskiner med fysisk funksjonalitet, og alt kan tilpasses etter barnas nivå og behov. Hensikten er både å lære barn om maskininstruksjon og koding, men også å bruke maskinene som lærere for eksempel i språk og matematikk. Det hevdes også at maskinene vil gi impulser til utvikling av barnas kreativitet, og er gøy å holde på med.

Roboter for små barn på vei inn

Målgruppen er små barn, de yngste i skolesystemet, og i barnehager. Tanken er å utvikle og forme barnas hjerneaktivitet og lære dem å se sekvenser. Senere kan de kode sekvensene selv og samtidig gjøres de mottakelige for læring via roboter og datamaskiner.

Mange vil at datamaskinene skal tas inn i slik opplæring av barna. De sier det kan bli virkelig effektivt, og det er viktig å begynne tidlig. Leken med robotene kan gjøres lett eller komplekst, og barna kan få oppgaver som stimulerer og er morsomme å utføre.

Hvem styrer denne leken

Man kan si at maskinen brukes til å programmere barnet, eller man kan si at barnet programmerer maskinen, og oppnår en følelse av kontroll over komplisert maskineri. Samtidig kan barnet få innsikt i ideer fra teknologi og vitenskap, matematikk og intellektuell modellbygging. De kan også rett og slett leke med maskinene, ha det gøy og utvikle sin lyst til å skape ting selv.

Mange er bekymret og hevder dette er å begynne i feil ende, og at robotene brukt på denne måten vil skape begrensninger i barns intellekt i stedet for kreativitet. Læring er ikke det viktige, det viktige er å innse hvor nyskapende den menneskelige hjerne egentlig er, og at egen kreativitet og fri nyskapende tenking er det første barn skal forholde seg til. Barn som er kodet og programmert av maskiner i såkalt moderne opplæring er ikke et ønsket scenario.

Skaperne av maskinene hevder at robotene vil oppmuntre til samarbeid og utvikle sosial kompetanse, og sosiale roboter kan få fram nye sider ved mennesket. Mennesket er først og fremst tenkende skapninger, men de har også følelser, og robotene vil for mange bli venner de henger sammen med og bruker ofte . Det er her mange føler at det blir vanskelig å se det positive i robotene, teknologien går rett og slett for langt, og kan føre til et avstumpet følelsesliv hos barna.

Økende bruk av roboter for små barn er en lek med barnesinn

Det foregår nå forsøksprosjekter i flere land, blant annet England, Singapore og USA. Man ønsker å teste dette, men vurderingene er usikre og de spriker i mange retninger. At late-som relasjoner med maskiner blir en erstatning for virkelige relasjoner med levende mennesker er ikke bra.

Datamaskiner bestemmer ingenting, mennesker bestemmer alt, og livet kan være en fantasifull naturlig utfordring dersom alt legges til rette. Hva som skjer med barn som bruker roboter som modell er uvisst. Hva tror du?

Photo by Polesie Toys