Mye treverk i bygninger gir fleksibel bruk over lang tid
Nye EU regler for bygg - sjekk vår gode gamle bygningskultur med mye treverk
Klimakrisen dominerer, men vi har en alvorlig naturkrise fordi vi bruker ressurser hensynsløst i store mengder. Bygninger skrotes i mengder når de er regnskapsmessig avskrevet, og lenge før brukstiden er over og ombygging er prøvd. Flere millioner tonn byggeavfall årlig er resultatet - 40 prosent ved riving, bare 25 prosent ved rehabilitering av bygg. Det skal nå bli mer bygging med sirkulære teknikker, mer sirkulær økonomi. Det betyr gjenbruk av materialer fra revne hus, og sirkulære nye bygg med bruk av innovativ teknologi.
Vi har allerede mange sirkulære bygg i Norge i den eksisterende bygningsmassen
Våre hus laget før 1950-60 ble bygget for å vedlikeholdes, bygges om og ikke minst repareres. Mye av materialene den gang var økologiske. Mange tradisjonshåndverkere er klare til å levere i sirkeløkonomien.
Nye tanker om ombygging, aldri riving: Ny type høye trebygninger i byer tilpasses smart til alt som er der og kan komme der
Bygninger skal ikke rives. De skal stå lenge og de skal bygges om ved behov for endringer. Dette prinsippet bør få større anvendelse for vår byningsmasse. La oss starte nå med å utvikle et slikt prinsipp for landet vårt. Noen arkitekter er allerede begynt. De kaller de regenerative hus, med nye prinsipper for design, inkludert mye bruk av trematerialer.
Å rive hus og bygge nye gir opptil dobbel så høy klimabelastning som ombygging eller rehabilitering av eldre bygninger.
I Norge har vi sett verdens høyeste bygninger bygget i tre, eller med mye treverk. Et eksempel er det 81 meter høye trehuset i Brumunddal som i sin tid satte verdensrekord. Utviklingen går videre med nye tanker og konstruksjoner. Arkitektene Haptic og teknikerne Ramboll har laget et nytt konsept med et sentralt tårn og fleksible tilpasningsmulige etasjer, vegger, rom.
Nå får vi et innovativt såkalt regenerativt høyreist hus i Oslo sentralt i byen. Det inneholder mye treverk. Huset knytter seg til infrastrukturen i området. Alt henger sammen. Her finnes andre hus, T-bane, jernbane og gatene. Treverk er et sentralt element i fleksibiliteten.
Urban tilpasning fleksibel bruk godt å være
Huset ligger på Grønland som er en flerkulturell indre bydel i Oslo. T-banestasjonen ligger nær Akerselva og det finnes en kulvert over elva ved Oslos Sentralstasjon. Med de riktige virkemidler kan det her være fint å bo og arbeide, og det er lett å kombinere med gang- og sykkelveier.
Haptics ‘regenerative highrise’ bruker storskala utvikling for å få med seg det fulle potensialet, samtidig som det bidrar til å reparere og forbedre denne indre bydelen.
Tårnet skal bli en vertikal forbindelse mellom gamle og nye transportsystemer - muligens med elektriske ferjer langs Akerselva, med aktive forbindelsepunkter på tre nivåer til kanalen mot fjorden og T-banen nederst, til hovedgata og opp til viadukten.
Det skal kunne bygges et bredt spekter av funksjoner i tårnet - handel og annen næring, fritid og bolig. Tanken er at det skal øke den sosiale bærekraften og forbedre den urbane kvaliteten.
Tårnet har en viktig oppgave: unngå eller redusere riving
Selve tårnet skal redusere unødvendig riving i byggebransjen. Det er bygget som en serie maxi-gulv med tre etasjer som gjør det mulig å reprogrammere bruken av bygget i forhold til de rådende sosiale og økonomiske forhold til enhver tid. Behov for plass kan endre seg snart, og denne regenerative løsningen kan tilpasses lettvint fra kontor til hotell, fra bolig til produksjon eller fritid.
Slik blir tårnet svært fleksibelt å bruke, og robust nok til å stå imot krav om riving som stadig rammer høye bygg og reduserer deres levetid.
Nye tekniske ideer for enkelhet og fleksibilitet
Teknisk sett går man bort fra en tradisjonell statisk struktur. Hovedstrukturen har en hard etasjeskiller på hvert tredje nivå, og mykere fleksible tre-etasjes rom i mellom. De harde nivåene har en hard limtre kjerne i rammer av resirkulert stål. Her finnes innlagte faste forbindelsespunkter for modulære komponenter slik at man kan bygge det man vil.
Bygningens fasiliteter gir maksimal fleksibilitet med både sentrale og desentraliserte systemer. Elektrisitet, vann, data og avløp er sentralisert og resten man måtte ønske finnes lokalt i de harde etasjeskillerne.
Erfaringen viser at det koster noe mer å bygge i tre. Samtidig er det raskere å bygge i tre, og vi kan nå si at det synes klart at kompliserte store og høye bygg kan bygges med massivtre og limtre. Et skritt videre mot bærekraftige varige bygg er tatt.
Innføringen av et nytt EU direktiv må ikke føre den eldre bygningsmassen fra sirkulær økonomi til en bruk-og-kast tenking. Det er ikke bare en klimakrise som skal løses - vi har en naturkrise også. Sirkulær økonomien må styrkes.