Superdatamaskiner og kunstig intelligens: Trussel eller redning?

Damen på bildet er glad i sin store superdatamaskin med kunstig intelligens software. Hun og vi er midt i en teknologisk revolusjon. Over hele verden installeres kraftige datamaskiner som kan utføre milliarder av beregninger i sekundet – såkalte superdatamaskiner. Mange av disse brukes sammen med kunstig intelligens (KI), og bidrar til å løse problemer som tidligere virket umulige. Men hva betyr dette for deg og meg? Er vi på vei mot et smartere samfunn – eller en fremtid der vi mister kontrollen?

Maskinene som styrer mer enn vi tror

I hverdagen overlater vi stadig flere oppgaver til teknologi. Enten det er å søke om studielån, få skatteoppgjøret, sjekke været eller få råd fra en chatbot – alt styres av datakraft. Vi forholder oss til systemer vi ikke lenger forstår. Hvem bestemmer egentlig hvordan disse maskinene tar valg? Og hva skjer hvis vi blir for avhengige av dem?

Bekymringen er ikke helt grunnløs. Superdatamaskiner og KI kan være vanskelig å forstå, og teknologien går raskt. Det er lett å føle seg liten i møte med maskiner som kan ta avgjørelser raskere enn vi rekker å tenke. Og når disse maskinene brukes til overvåkning, overvåket økonomi eller helsedata, må vi stille viktige spørsmål om etikk, sikkerhet og hvem som har makten.

Men hvorfor bygger vi dem da?

Fordi de kan hjelpe oss – på måter vi knapt kan forestille oss.

Superdatamaskiner og kunstig intelligens brukes allerede i dag til å:

• Forutsi ekstremvær og bidra til bedre beredskap.
• Lage helt nye og mye bedre medier og bidra til en bedre verden.
• Utvikle nye medisiner raskere enn før.
• Finne løsninger på klimautfordringer, som hvordan vi kan bruke energi smartere.
• Forstå universet, gjennom avanserte fysikk- og kjemimodeller.
• Utforme mer effektive byer og transportsystemer, ved å analysere enorme datamengder.

De hjelper forskere å simulere komplekse systemer, fra blodgjennomstrømning i kroppen til hele jordens klimamodeller. De brukes i alt fra helse og energi til filmproduksjon og spilldesign. Kort sagt: De gir oss nye verktøy for å forstå og forbedre verden.

Utfordringer vi må løse

Selv om superdatamaskiner åpner nye dører, er det ikke gratis eller enkelt:

• De er dyre, noen koster flere hundre millioner kroner.
• De bruker store mengder energi og må kjøles ned, ofte med vann.
• De krever eksperter som kan utvikle og bruke dem.
• De stiller høye krav til datasikkerhet og personvern.

For å møte disse utfordringene, jobbes det med:

• Å gjøre superdatamaskiner mer energieffektive.
• Å etablere nasjonale regnesentre slik at flere får tilgang, ikke bare de største og rikeste institusjonene.
• Internasjonalt samarbeid for at teknologien skal komme flest mulig til gode.
• Å utvikle programvare og regler som gjør det lettere og tryggere å bruke maskinene til gode formål.

Vi trenger både teknologi og klokskap

Det er lett å bli blendet av fremskrittet – eller redd for det. Men det viktigste vi kan gjøre, er å være bevisste. Teknologien er verken god eller ond i seg selv. Det handler om hvordan vi bruker den – og hvem som bestemmer over den.

Vi må huske at vi fortsatt er mennesker. Vi trenger ikke bare raske løsninger, men meningsfulle liv, fellesskap og et samfunn der teknologien tjener oss – ikke omvendt. Derfor må diskusjonen om superdatamaskiner og kunstig intelligens ikke overlates til teknologene alene.

Den handler om oss alle.