Skift spor: Grønne vrangforestillinger styrer nå klimakampen - se problemet

Det store målet er en bærekraftig kraftforsyning. Den grønne omstillingen slik den er lagt opp nå kan ikke bli virkelighet, for kostnadene er alt for store, ja, enorme. Dessuten er tidshorisonten for overgangen alt for kort. Energiformer som vind og sol med full kapasitet for et moderne energikrevende samfunn med voksende energibehov blir rett og slett ikke noe av.

Olje, gass, kull og atomkraft må brukes ennå en stund, 50 år, kanskje 100 år. Arealet vi trenger for å dekke oss opp med sol- og vind-kraftinstallasjoner er for stort.

Mer mer mer kraft

Våre samfunn bruker store mengder energi, og behovet vil vokse i årene som kommer. Det finnes grunner til at vind- og solkraft ikke kan erstatte fossilt brensel, og de er heller ikke erstatning for atomkraft og vannkraft. Norsk vannkraft har ideelle egenskaper i et framtidig energibilde, og vi bør utvikle den videre, blant annet med pumpekraftverk. Atomkraft må også inn i de norske planer.

Elektriske biler løser ingen problemer

Hva du enn tenker og føler om klimasaken så er det en farlig vrangforestilling at vind og sol skal redde verden, og at vi skal greie oss uten atomkraft. Vind og sol er lav-intensitets kraftkilder som med akseptable kostnader ikke kan løse klimaproblemet. Fakta styrer verden.

En global energiovergang som tar bort fossile brensler og stenger atomkraft uten at alternativene og tidshorisonten er beskrevet i detalj er en farlig vrangforestilling. Det verste er at hele verden skal delta, også Norge som ikke har problemer med utslipp i det hele tatt, og at de store utslipps-nasjonene Kina og USA gjør det som passer dem. Subsidiene ruller, og etter alle de år som er gått er det fremdeles mer enn 80% fossil energi som brukes i verden. Det er ikke lett å endre dette. Det er mange tunge interesser bak. Et eksempel er oljestaten Texas som ikke vil at oljeproduksjonen i staten skal kuttes. Det er for store inntekter og for mange arbeidsplasser som rammes til at det er aktuelt.

Selv om alle biler ble elektriske fortsetter energibruken totalt som før, for biler dreier det seg om omtrent 0.5% av verdens energibruk.

Energilandskapet i verden er nærmest statisk

Masse snakk og lite tiltak har ikke ført til noe som helst, energibruken i verden er nesten som før, som for 50 år siden med over 80% fossil energi. Sol- og vind-kraft utgjør omtrent 5% av verdens kraftproduksjon.

Vår verden er totalt avhengig av kraft til alt som produseres, dyrkes, drives, transporteres, kvernes, smeltes, tørkes og mer. All software trenger elektriske maskiner for å virke, alle digitale apparater må ha strøm. Slike maskiner og apparater finnes nå i mengder og alt trenger mye strøm. Elektronikk trenger også mye strøm til produksjon, den globale dataskyen med sin datalagring leter febrilsk etter billig strøm over hele verden, og varming og kjøling av folks hjem over hele verden er ekstremt kraftkrevende.

Klimaproblemet kan bare løses med realistiske regnestykker for kraftbehov

Verden bruker mye kraft basert på fossil energi. Å erstatte den og bygge inn kapasitet til videre nødvendig vekst er umulig på kort sikt og uten enorme kostnader. Det er fremdeles bare omtrent 15% av verdens befolkning som har bil, og omtrent 80% av verdens befolkning har aldri tatt en flyreise. Å fokusere på bil og fly som utslippsårsaker er en navlebeskuelse i vår del av verden.

Nå stiger strømprisene kanskje hundrevis av prosent som konsekvens av hodeløs politikk. Nett med høy andel vind og solar er spesielt sårbare - de lider av systemisk vind-"tørke" og sol-"tørke". Det er laget kaos i infrastrukturen i nettene flere steder fordi man må transportere strøm i alle mulige retninger for å få den nye vind- og sol-baserte produksjonen til å gå i hop. Og subsidiene fortsetter å rulle. Energikilder som olje, gass, kull, atomkraft finnes fremdeles, men man vil ikke bruke dem - det er tydeligvis OK at samfunnet klapper sammen før man tar til fornuften.

Energi produksjon er ikke noe problem, men man må bruke vettet

Ingeniørmessig dreier det seg alltid om å lage kraft til lavest mulig kostnad, i tilstrekkelige mengder og i anvendelig tilstand. Dette er gjort mulig ved å bruke turbiner og generatorer som man kan starte og stoppe raskt og i forhold til kortsiktige behov - ja på minutters varsel. Energikildene har vært kull, olje, gass, rennende vann. Atomkraft er alltid tilgjengelig. Nettene har alltid vært myntet på lokale behov. Når man skal transportere strøm over hele eller halve verden har man en ny situasjon.

Det har alltid vært energilager på plass for å ta opp svingninger, ofte flere måneders behov av kull, olje, gass, rennende vann. Å lagre dette er svært billig. Skal man begynne å lagre nok energi for slike svingninger med sol- og vind-kraft trengs enorme mengder batterier som er ekstremt kostbare nå. Det kan vi bare glemme, det kommer aldri på tale, det er totalt urealistisk. Jeg gidder ikke regne på det en gang. Det er også slik at arealene vi må bygge ut med vindmøller og solceller er prohibitive.

Verden sitter fast i vrangforestilliger nå

Er det et prestisjenederlag å bli realitetsorientert? Hvis realitene ikke får lov å bite kommer klimakampen til å kollapse. Skal energiovergangen lykkes må den skje med grunnlag i faktiske forhold og beregninger, riktig tidshorisont og tydelighet på hva som er subsidier og realøkonomi. Politikernes rolle må være å sette krav og de som vil ta risiko må bære dette fram.

Photo by Karolina Grabowska