Artikler > Teknologi

Folkestyret er best når folket har kunnskap for engasjement

Av Einar Eldøy 15.11.2024

Med litt hjelp kan det norske folk følge med på alt som foregår

Kunnskap om alt som foregår er et stort emne, særlig når politikk tas med og informasjonen vår kommer fra medier som ikke opplyser nøytralt, men prøver å påvirke. Godt engasjement krever god kunnskap, og det er et svært stort emne i vår moderne verden.

Teknisk utvikling, politiske vedtak, idrettskonkurranser, kultur, nye lover og mye mer raser inn over oss hver dag. Verden har startet på en omlegging av energiproduksjonen i verden som er uten sidestykke. Det foregår mange utviklinger i verden som er av stor betydning, eksempelvis innen software og elektronikk, helse, nye handelsruter, matproduksjon - egentlig er det meste vi holder på med under kraftig utvikling. Vitenskapen raser framover, og det krever god jobbing å følge med. Vi trenger all den hjelp vi kan få for å være engasjerte nordmenn med gode kunnskaper. Det het en gang at kunnskap er makt, og når alle har kunnskap har alle makt.

Professor for popularisering av vitenskap for innbyggerne

I England har noen sett problemet og fått til en løsning. De har fått en professor ved Oxford universitetet som skal fremme offentlig forståelse av vitenskap blant vanlige folk. Professoren skal gjøre vitenskap forståelig, og bidra til at innbyggerne i landet får kunnskap for engasjement. Målet med professoratet er å formidle vitenskap til offentligheten, og professoratet "forventes å gi viktige bidrag til den offentlige forståelsen av et eller flere vitenskapelig felt".

Det norske samfunn kan ha nytte av sann vitenskapelig forståelse, og et eller flere professorat for offentlig forståelse av vitenskap kan være svært verdifullt.

Her er noen ideer til hvordan en slik stilling kan utformes

  • Forskning og formidling

Professoratet kan kreve både forskningsaktivitet og formidling av vitenskap til allmennheten. Dette kan inkludere å publisere populærvitenskapelige bøker, holde foredrag, delta i medieopptredener og bidra til å utvikle pedagogiske ressurser for skoler og samfunnet generelt.

  • Interdisiplinært fokus

Professoren har et bredt fokus som spenner over ulike vitenskapelige felt. Dette kan inkludere naturvitenskap, samfunnsvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap, humaniora, for å nevne noen.

  • Samarbeid med medier og utdanningsinstitusjoner

Professoren bør etablere samarbeid med journalister, redaktører og utdanningsinstitusjoner for å sikre nøyaktig og tilgjengelig formidling av vitenskapelig kunnskap.

  • Inkluderende tilnærming

Det bør legges vekt på å inkludere ulike samfunnsgrupper, inkludert barn og unge, eldre, personer med ulik utdanningsbakgrunn og ulike kulturelle grupper.

  • Evalueringskriterier:

For å måle suksess og fremgang bør det utvikles klare evalueringskriterier som vurderer både forskningsproduksjon og effekten av formidlingsaktivitetene i samfunnet.

  • Offentlige arrangementer og digitale plattformer:

Professoren bør arrangere offentlige arrangementer som foredrag, debatter og workshops, samt ha en tilstedeværelse på digitale plattformer som sosiale medier, blogger og podkaster.

  • Etisk og kritisk refleksjon

Det bør legges vekt på å fremme en kritisk og etisk refleksjon rundt vitenskapelige temaer, inkludert diskusjon om potensielle konsekvenser og anvendelser av ny vitenskapelig kunnskap.

  • Internasjonalt samarbeid

Professoren kan også bidra til internasjonalt samarbeid ved å delta i internasjonale konferanser, utvekslingsprogrammer og forskningsprosjekter.

Slike professorat kan bidra til å øke bevisstheten om vitenskap og relevansen for samfunnet. De kan samtidig fremme kultur for kritisk tenkning og engasjement i vitenskapelige spørsmål.

Hva tror du?

Bilde Pexels Pixabay