Skuespillere, forfattere , redaktører, filmskapere, regissører mm. tar tak i AI utfordringen

Forandringen skjer ikke over natten, men mediebransjen går store forandringer i møte. I løpet av de neste 50 årene har vi en helt ny mediebransje. Alle medier blir sterkt påvirket av den nye kunstig intelligens AI eller norsk kunstig intelligens KI. Folk som jobber med film, bilder, manuskripter med mer er nå i starten på et paradigmeskifte. Algoritmer, kunstig intelligens, digitalisering, kopiering, syntetisering er noen ord som vil bli vanlige, det meste basert på software.

Alt kan genereres med AI og andre digitale teknikker som verktøy, og mange vil merke dette negativt

Mange er skremte, og mener den tekniske utviklingen i de kreative yrkene er ødeleggende. Nye teknikker, systemer og metoder velter fram, ofte i uferdig form. Dette er truende for mange, men kan vanskelig unngåes. Framtida blir krevende, det blir mye å lære og mye å gi slipp på. Effektivisering og rasjonalisering er store krefter. Noen vil melde seg ut, andre vil melde seg på det nye. Spørmål om intellektiell eiendom, bruksrettigher og andre juridiske områder må avklares. Når den første undringen og frykten har lagt seg vil det være klart at de nye mulighetene samtidig er store, men helt annerledes enn før.

Vi står foran en bred teknologisk utvikling. Slik har det alltid vært.

Det er teoretisk sett mulig at i fremtiden kan AI-systemer bli i stand til å generere film, bilder, manus og andre kreative verk. Teknologien innen kunstig intelligens, spesielt innenfor områder som generativ kunstig intelligens og maskinlæring, har allerede gjort store fremskritt når det gjelder å skape realistiske bilder, tekst og lyd.

Men det ligger kunnskap og arbeid bak utviklingen som kommer. Her er det mange nye muligheter. For at AI-systemer skal kunne generere slike kreative verk, krever det flere ting: Det som kommer er nyttig og ønskelig. Det må ikke vøre samfunnsnedbrytende.

Her er noen (få) punkter å tenke over:

• Avansert maskinlæring: AI-systemene må være i stand til å forstå mønstre i eksisterende filmer, bilder, manus osv. Dette innebærer en avansert form for maskinlæring som kan oppdage komplekse sammenhenger og stilistikker.

• Datainngang: Systemene trenger store mengder varierte data å kunne lære fra. Dette kan være alt fra filmmanus og skuespillerprestasjoner til visuelle data som bilder og video.

• Kreativitet og emosjonell forståelse: AI-systemene må utvikles til å kunne forstå og etterligne kreative beslutninger som menneskelige skapere tar. Dette inkluderer å kunne uttrykke emosjonell resonans i tekst, bilder og lyd.

• Etiske og juridiske retningslinjer: Det må være klare retningslinjer for hvordan AI kan brukes, spesielt med hensyn til opphavsrett, rettigheter, og beskyttelse av skuespillere og andre involverte.

• Kontinuerlig utvikling: Teknologi og algoritmer må stadig forbedres for å nærme seg menneskelig kreativitet og forståelse. Dette krever betydelig forskning og utviklingsinnsats. Det vil ta tid, mye tid. Følg utviklingen, og forstå det som skjer.

Menneskene er de kreative og vil alltid være det

Det er viktig å merke seg at selv om AI kan være i stand til å generere kreative verk, betyr det ikke nødvendigvis at det vil erstatte menneskelig kreativitet helt. Mange kunstformer inneholder unike aspekter som mennesker kan tilby, som unikt perspektiv, kreativitet og emosjonell dybde. Menneskelig skapelse har også en kulturell og historisk dimensjon som AI ikke helt kan replikere. Det vil sannsynligvis oppstå en hybrid tilnærming, der mennesker og AI samarbeider for å skape nye kunstverk.

Gå i tenkeboksen og dialogboksen

Ta deg god tid til å reflektere over de komplekse spørsmålene rundt kunstig intelligens, digitalisering og kreative yrker. Det er viktig å nøye vurdere de potensielle implikasjonene, både positive og negative, samt å utforske mulige løsninger for å sikre en bærekraftig fremtid for skuespillere, forfattere og andre skapere.

Photo by Ivan Siarbolin