Vår realitet er en virtuell realitet

Vi kan nå lett simulere virtuelle verdener. Et oljereservoar kan lages i et datasystem slik at vi kan bruke det som et praktisk verktøy. Legger vi inn mer datakraft kan bildet bli mer virkelighetsnært. Spill ser mer og mer ut som den virkelige verden. Verden vi ser kan helt klart lages på datamaskiner med høyoppløselig grafikk.

Verden er en datateknisk konstruksjon som ikke er laget av oss. Selv lager vi mer og mer komplekse datamodeller, våre spill blir mer og mer virkelighetstro og datakraften i våre datamaskiner øker eksponentielt. Teknisk nærmer vi oss den realitet vi ser og lever i.

Vår opplevde realitet kan være laget av en superdatakraft, og være en integrasjon av multidisiplinære data, inkludert flere typer simuleringer, 4D bilder, dataanalyser, strukturmodeller og historiske data kombinert med prognoser fra kunstig intelligens.

Hva er virkelighet? Hva er ekte?

Har du tenkt på det? Hva er den verden vi lever i egentlig? Hva er livet? Det at noen ser ut til å ha skapt det universet vi lever i tyder på at vi er simulerte. Systemet med atomer og natur er for komplekst til å ikke ha vært planlagt og nøye gjennomtenkt. Hvis vi er simulerte kan det være mange andre simuleringer, teknologien eksisterer. Vi er altså ikke ekte. Det er snart mulig for oss her inne å simulere univers, og de som lagde oss kan også være simulerte. Vi er en datasimulering der realiteten slik vi opplever den er en datasimulert virkelighet.

Universet er sannsynligvis bare ett av mange i et mulig multivers. Hvis man kan starte en simulering kan man enkelt starte flere, og også kjøre dem i parallell. Simuleringer kan stoppes og startes, med forhåndsdefinert struktur og innhold. Hva er egentlig virkelighet når simuleringen er så realistisk og rå som den er? Fins det noe som ikke er en simulering, noe som er ekte, en original virkelighet? Ingenting kan oppstå av noe. Fins det en dimensjon der dette er mulig, der tiden ikke eksisterer? Alt vi opplever skjer i sekvens, og tolkes som tid, noe annet er et umulig konsept for oss å forstå.

Big bang teorien er ikke til å tro på

Den gjeldende hypotesen om hvordan livet startet kalles big bang. Hypotesen er at da begynte ting å skje i det som i dag antas å være vårt univers. Dette er en spekulasjon for ingen vet det minste om dette, men i den gjetteleken dette er sier man at begynnelsen fant sted for 13.7 milliarder år siden, uten grunn, helt av seg selv. Var det heller slik at noen slo på maskinen?

BigBang er at noen trykket på knappen og startet oss

Denne teorien forklarer ikke hvordan big bang startet og big bang teorien antar også at utviklingen startet "uten grunn". Det er mer sannsynlig at noen startet det. Det trenger heller ikke ha vært en begynnelse, hele ditt liv, inkludert jobb, venner og status kan være lastet opp og startet, du har ingen garanti for at minnene dine er dine egne eller bare noe du tror.

Når man tenker litt på det er det enkelt å finne mange andre forklaringer som er minst like sannsynlig. Det at vi eksisterer og at verden er så kompleks er selve beviset for at det fins noen som har designet oss. Systemet vi ser og lever i ville ikke eksistert uten bevisst design. Noe annet er umulig både logisk og statistisk.

Spor av koder finnes

Den fantasifulle fysikeren James Gates mener det er funnet selvrettende koder inne i de matematiske ligningene kalt string theory . Slike koder brukes i dag i datanettverk for å sørge for at data som sendes over avstand ikke inneholder feil.

Selv om dette ikke er bevist er det interessant. Er vi bare datakode? 0'ere og 1'ere? Er det feil i koden? Blir det lastet opp oppdateringer? Fins det programmerte tema? Er noen av de som bor her med på spillet? Er programmet som utgjør verden fortsatt under utvikling?

Atomer oppstår når man observerer dem

I kvantemekanikken påstår man at atomer oppstår i det man observerer dem og superposisjonsprinsippet har vist oss at atomer kommuniserer uavhengig av avstand, helt umiddelbart og synkront. Dette bør ikke være mulig hvis lyshastigheten er det raskeste noe signal kan bevege seg, men det virker som om alt i dette universet er koblet opp mot det samme bakenforliggende systemet.

Blir alle hendelser registrert og kommunisert? Hvordan lagres tilstand? Faller trærne i skogen når man ikke ser, eller blir alt generert basert på sannsynlighet og fastsatt i det man ser? Er minnene våre egentlig nøyaktige nok til å huske det som faktisk har skjedd, eller er det bare tilnærminger av sannheten? Hvis vi er i et spill må tilstander lagres og settes i sammenheng. Fins det en database vi alle sammen skriver til for hver ting vi gjør?

Vitenskapen vet ingenting

Det meste av vitenskap rundt emnet er bare teori, og det ser ikke ut til at de kommer i mål siden de bare baserer nye ting på tidligere ting som aldri har blitt bevist. Det at det ikke fins en skaper er tvilsomt. Noe av det vitenskapen sier er interessante ideer, og kan utvikles, men man kan ikke ta det som sannhet for det de sier er ting de ikke vet.

Det man opplever av universet er bare en liten brøkdel av hva som egentlig fins, noe som tyder på at kroppen via sanseapparatet oppfører seg som en mottaker for signaler som siden tolker det og lager universet slik du ser det. Atomene er som piksler.

Det finnes filtere i vår bevissthet

Det som gir oss små variasjoner i personlighet og oppførsel er filtrene i bevisstheten vår. Hvis du åpner deg opp og skrur av filtrene og lar underbevisstheten strømme rett gjennom, får du en helt ny opplevelse og oppleves som en annen person av andre.

DNA er antenner og blir påvirket av elektromagnetiske felter. Hjernen din sender ut alfabølger som så blir plukket opp av andre, ofte uten at de vet det selv. Kroppen er en elektromagnetisk datamaskin med input og output kanaler.

Holografisk projeksjon

Hvis det er slik at DNA fins i alle celler av kroppen tyder på at teknologien bak projiseringen av universet er holografisk av natur. Alle deler av et hologram inneholder informasjon om hele hologrammet, om enn i en mindre versjon. Dette fenomenet kan observeres i naturen i form av fraktaler, mønstre som er bygd opp av lignende, mindre versjoner av seg selv.

Vi har sender mottaker funksjon innebygget (i kroppen?)

Vi er alle mottakere for de samme signalene, men vi tolker dem på litt forskjellige måter. Frykt er et av disse signalene. Hvis man opplever frykt blir man stresset, men dersom man skrur av det signalet får man ro. Hvordan vi tolker det som skjer rundt oss er fundamentalt for hvordan vi lever livene våre.

Big bang minner litt om det å skru på strømmen.

Se på de filmene her for eksempel:

• The Thirteenth floor
• The Matrix
• Dark city

Photo by Google DeepMind