Artikler > Natur

Verdens naturavtale i Montreal 2022 er for dårlig - uten plan finansiering

Av Einar Eldøy 31.12.2022

Verdensmøte Montreal 2022 om naturbevaring er uten substans

Naturavtalen som er inngått i Montreal desember 2022 omfatter alle arter, naturtyper, bærekraftig bruk, skade og ødeleggelser over hele Jorda. Dette naturmøtet sier at det er nok at 30 % av verdens natur bevares, og at det som er skadet eller ødelagt skal repareres og settes tilbake til opprinnelig tilstand.

Ivaretakelse av inngrepsfrie naturområder i Norge har allerede et begrep INON som er tatt inn i en rekke bestemmelser og virkemidler hjemlet i lovgivning. INON er en omdiskutert måleindikator for norsk natur som bør finne en fast form for landet vårt. INON synliggjør graden av tyngre tekniske inngrep i norsk natur.

Enhetlig samlet arbeid for natur og klima - de er ett

Det antydes nå at natur- og klima-arbeidet integreres og blir en helhet - et enhetlig arbeidsfelt. Det er på tide å se helheten og samordne tiltak. Mange tiltak for å hindre utslipp skjemmer naturen. Eksempler er store vindmøller og store solcelleanlegg. Det er best å se klima- og natur-arbeidet som en helhet så man får sett hva myndighetene holder på med.

NHO vil ha massiv vindkraftbygging i fjellheimen og i reinbeiter. For å sikre vindturbinene balansekraft vil de også å ofre de siste vernede vassdragene. Samlet vil dette skade naturen i Norge og øke naturtapet med mange prosent.

FN sier all natur vernes 30% - det er ikke nok - si 50%

Så innen 2030 skal 30% av all natur på land være vernet slik at artene som lever der kan leve videre. Samtidig skal 30% av verdens hav, innsjøer og elver vernes eller beskyttes. Nåværende tall for Norge er ikke helt klare, men også her må vi regne med sterkt utvidet vern og beskyttelse for å oppfylle avtalen. Restaurering er et begrep som er viktig i avtalen, og Norge har mange oppgaver foran seg om arbeidet skal komme i mål. Første oppgave må være å peke ut konkrete områder for restaurerinhg og vern.

Vernearbeidet skal ha bredde slik at flere av de områder og typer landskap, arter etc. som er degradert kommer med i arbeidet. Skog, høyfjell, elver, myrer er eksempler på typer vern som skal komme.

Finansieringen urealistisk - rike/fattige lands problemet er med igjen

  • Det skal kommer et fond hvor "rike land" skal dekke utgiftene med vern i fattige land. Budsjettet for fondet er på 200 milliarder dollar i året fram mot 2030. Ingen fordelingsnøkkel er gitt. Klimaavtalen har en ramme på 100 milliarder dollar i året. Norge vil bidra med langt mer enn sin naturlige andel - totalen er ikke oppgitt.

  • Naturskadelige subsidier skal bort, først kartlegging innen 2025, så innen 2030 skal subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar på verdensbasis. Nå antas det at 1,8 trillion dollar i året brukes til subsidier som skader naturen.

  • En genbank skal etableres, og alle får tilgang til genetisk informasjon om alt som finnes i naturen. Brukerne av genbanken betaler for bruk av tjenestene, og pengene går til vern, bevaring og restaurering av natur i fattige land.

  • Gjennomføring av avtalen skal følges opp på samme måte som klimaavtalen.

  • Over 40.000 arter er rødlistet av IUCN, men kunnskapene om realitetene er dessverre små.

Avtalen forsøker å sparke vernearbeidet i gang igjen

FN har en avtale fra 1992 om biologisk mangfold, men resultatene mangler helt, og ingen mål er oppfylt. Naturødeleggelsene fortsetter

Det internasjonale naturpanelet (IPBS) laget i 1992 en rapport som sa at nesten 10 prosent av verdens plante- og dyrearter allerede er utryddet, eller det er for få igjen til at de kan overleve. IPCC mener det er umulig å bremse global oppvarmingen uten at naturødeleggelsene stoppes. De skriver at 30-50 prosent av verdens landområder, innsjøer og hav må få et effektivt og reelt vern om verden skal bestå. Naturvern er derfor blitt til klimatiltak.

Det er langt fram - globale løsninger er nytteløse - tenk lokalt

Naturvern, bevaring, restaurering av ødelagt natur og bærekraftig naturbruk er altså blitt klimatiltak. Norge har omtrent 300 ulike naturtyper, 74 av dem er i dag truet. Norges 50.000 arter er 4957 rødlistet, 2752 er truet av utryddelse. Mange myrer er borte for godt. Fortsatt hyttebygiing, husbygging industrialisering truer naturen i Norge. På noen områder er fristen skjøvet til 2050 uten nærmere angivelse. Organisasjonene jubler - WWF, Regnskogfondet jubler.

Ønsketenking og uten realisme - Norge må ta vare på seg selv

Dette er en perfekt skandale. Menneskene skal altså kunne herje vilt med 70% av Jordas natur, det er OK. Det er jo helt forferdelig. Første mål for Norge bør være 50% uberørt natur her vi bor - globale tall er meningsløse, for situasjonen rundt omkring varierer voldsomt.

Det er også slik at pengene ikke finnes, og det foreligger ingen fast avtale om hvor de skal komme fra, eller hva forpliktelsene er.

Det kommer ikke til å skje noe. Tida fram til 2030 er dessuten altfor kort.

Photo by Tobias Bjørkli