Fortiden glipper – og vi har ingen retning å gå i

Nåtiden går for fort for oss, og fortiden er ikke forstått. Vi lever i en tid der alt går fort, og der historien nærmest er borte for de fleste. Barn lærer lite om fortiden – og når de blir voksne, er de historieløse. Slik går det i generasjoner. Vi står uten ballast, og vi må lære alt på nytt, når det kommer, i full fart. Det gjør oss sårbare.

Hvor mye historie kjenner vi egentlig?

Vi har bare noen tusen år med dokumentert historie. Forhistorien – før skriftspråket – kjenner vi bare gjennom arkeologiske funn og gjetninger. Noe blir klart i bronsealderen og jernalderen. Antikken gir oss store kilder – fra Hellas og Roma – og middelalderen følger opp med mer dokumentasjon.

Men selv der historien er nedskrevet, må vi være forsiktige. Kildene kan være ensidige eller feilaktige. Det er mye vi ikke forstår. Og kanskje enda mer vi aldri har oppdaget.

Hva har formet verden slik vi kjenner den i dag?

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som har vært viktigst, men noen epoker og hendelser peker seg ut:

• De første sivilisasjonene: I Mesopotamia, Egypt, Kina og Indusdalen utvikles skriftspråk, byer og teknologi.
• Antikken: Filosofi, demokrati og rettstenkning legger grunnlaget for vestlige samfunn.
• Religionenes gjennombrudd: Monoteistiske trosretninger som jødedom, kristendom og islam former kultur og moral.
• Den vitenskapelige og industrielle revolusjon: Fra 1500-tallet og framover skjer enorme skifter i kunnskap, produksjon og samfunn.
• Verdenskrigene og den kalde krigen: Omformet maktbalansen, førte til FN og globalisering.
• Digitalisering: Fra 1970-tallet og fram – en teknologisk revolusjon uten sidestykke.

Dette er bare bruddstykker av en større helhet. Verden formes av ideer og hendelser som vokser fram uavhengig av hverandre.

Er det noen som styrer?

Nei. Ingenting virker koordinert. Verken ideer, oppfinnelser eller store skifter. Noen regioner har ledet an – som Europa, USA, Kina og Japan – mens andre områder knapt har brukt sine ressurser.

Det finnes kanskje glemte sivilisasjoner. Mye er tapt, og mye er fortsatt skjult. Men det som skjer, skjer fordi enkeltmennesker og lokale prosesser drar i ulike retninger. Ingen har helhetsoversikt. Kanskje er det nettopp det som kjennetegner menneskets historie: Den er ikke styrt – den bare skjer.

Hva betyr det for deg?

Sett deg selv i sentrum. Du kan påvirke – men du kan også bli rammet av det andre gjør. Historien lærer oss at ingenting er garantert. Derfor trenger vi kunnskap om det som har vært. De som har forståelse av fortiden, famler ikke så ofte i blinde når forandringene skjer. Kanskje noen blir lærde som kan se hva som kommer? En nåtid uten anelse om det som kommer er jo ikke det beste?

Vi er ikke kommet dit at vi bygger oss opp, stendig øker innsikt og visdom, planlegger framtida og stendig forbedrer oss.