Gå inn i det største puslespillet som finnes

Tenk deg at verden er et gigantisk puslespill. Du sitter ved bordet med tusenvis av biter foran deg, klare til å settes sammen. Men det er en hake.

Det finnes ingen bilde på esken som viser hvordan puslespillet skal se ut til slutt, og halvparten av brikkene ser ut til å være fra helt andre puslespill. Det er litt som hvordan vi later som den sosiale verden fungerer. Vi har blitt overbevist om at vi kan forstå alt, som om verden er et enkelt system vi kan analysere og forklare med pene grafer og tabeller. Men sannheten er langt mer uoversiktlig og kaotisk.

Vi har ingen kontoll her

Vi elsker tanken på at det er regler og mønstre som styrer samfunnet. Det gir oss en følelse av kontroll. Se bare på økonomien. Her lærer vi om tilbud og etterspørsel, de mystiske kreftene som tilsynelatende bestemmer prisen på alt fra brød til bolig. Når økonomien svinger, går vi ut fra at det er fordi noen av disse kurvene har blitt påvirket. Men virkeligheten er ikke så enkel. Selv de beste økonomene kan ikke forutsi hvordan markedet vil oppføre seg. Det finnes ingen magisk formel som kan fange opp alle de små faktorene som spiller inn. Det er som om vi forsøker å tegne et kart over et stadig skiftende landskap, hvor fjellene flytter seg og elvene renner i motsatt retning hver gang vi ser bort et øyeblikk.

Poiltikk er hu-hei-hvor-det-går

Politikken er ikke bedre. Vi liker å tro at politikk er en vitenskap, at det finnes klare regler som bestemmer hvordan vi skal styre samfunnene våre. Partiene kjemper om makt, lover lages og endres, og stemmesedler telles med kirurgisk presisjon. Men er det virkelig en vitenskap? Kan vi forutsi hvordan folk vil stemme basert på noen få enkle demografiske data? Politikk handler jo om følelser, om kultur, om historier som påvirker hvordan vi ser verden. Ingen mengde statistikk kan fange opp hvordan menneskelige følelser kan skifte på et øyeblikk. Og her står vi, med våre "vitenskapelige" modeller, og later som vi kan kontrollere en prosess som er så dynamisk at det nesten er absurd.

Ingen ser kaoset her

Så kommer vi til noe enda mer forvirrende: menneskelig tro. Vi elsker å kartlegge og plotte folks tro og verdier. Det er noe tilfredsstillende med å sette alt i pene, små bokser. "Disse menneskene tror på dette, de andre tror på noe annet." Men tro er ikke en linje vi kan følge på et kart. Den er mer som et virvar av veier som krysser hverandre på uventede måter, ofte styrt av en dyp emosjonell kjerne som endrer seg over tid. Ingen regresjonsanalyse kan temme denne kaotiske siden av menneskelig natur.

Vi forstår ikke at vi ikke forstår

Det er som om vi har blitt fanget i et kollektivt selvbedrag, der vi forteller oss selv at vi kan forstå og kontrollere verden rundt oss, så lenge vi bare bruker de riktige verktøyene. Men verktøyene vi bruker, er ofte utilstrekkelige for å fange opp kompleksiteten i den virkelige verden. Det er som å prøve å klippe plenen med en neglesaks – det er teknisk sett mulig, men du vil aldri klare å få jobben gjort skikkelig.

Vi forstår ikke framtida og kaller den uforutsigbar

Hvorfor insisterer vi så på å tvinge kaoset inn i vårt eget rigide rammeverk? Enkelt sagt, vi er redde. Frykten for det ukjente driver oss til å søke etter svar, etter mønstre som kan gi oss en følelse av forutsigbarhet. Hvis vi kan kartlegge økonomien, politikken og til og med troen til folk, kan vi kanskje føle oss tryggere i en verden som ellers virker uforutsigbar. Men denne tryggheten er en illusjon.

Alt er modeller som ikke virker, eller virker annerledes

Se bare på de siste årene. Økonomiske kriser har dukket opp uten advarsel, politikere vi aldri trodde ville få makt har dukket opp, og samfunn har blitt dypt splittet over spørsmål som før virket trivielle. Alle våre sofistikerte modeller og analyser kunne ikke forutse dette. Og det er kanskje her vi møter vår største utfordring: å innrømme at vi ikke alltid har kontroll. Verden er ikke et puslespill med klare brikker, men heller en samling av tilfeldigheter, valg og uventede hendelser.

Grip kaoset og elsk det

Hva skal vi gjøre med dette? Kanskje det er på tide å omfavne kaoset litt mer. Ikke fordi vi må gi opp å prøve å forstå verden, men fordi vi må innse at verden aldri helt vil la seg forstå. Økonomien vil fortsatt være full av overraskelser, politikken vil fortsette å overraske oss, og menneskelig tro vil alltid være en gåte.

Lev i den virkelige verden - lev uten kontroll

Så kanskje vi bør slutte å late som vi har kontroll. Kanskje vi i stedet bør lære å leve med usikkerheten, med vissheten om at det alltid vil være noe vi ikke forstår. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Det er nettopp denne uforutsigbarheten som gjør verden spennende. Hvis vi visste nøyaktig hva som skulle skje til enhver tid, ville livet fort blitt kjedelig. Kanskje er det nettopp i det ukjente, i det kaotiske, at vi finner meningen.

Alt er komplisert og det er helt OK at modellene ikke passer

Vi bør kanskje også innse at menneskelige samfunn ikke alltid trenger å passe inn i våre teorier og modeller. Mennesker er kompliserte. Samfunn er enda mer kompliserte. Og kanskje det er noe vakkert med det. Verden trenger ikke å passe inn i en perfekt formel for å være forståelig. Noen ganger er det nettopp de tingene vi ikke kan forklare, de tingene som bryter med våre forventninger, som gjør at vi vokser og utvikler oss.

Ta på deg ditt beste smil og gå ut i verden og nyt det du opplever

Så neste gang du hører noen snakke om hvordan "alt" kan forklares med økonomi, politikk eller vitenskap, kan du smile for deg selv og huske på at verden er langt mer kaotisk og uforutsigbar enn vi liker å innrømme. Og det er helt greit.

Photo by Dima Valkov