Planen mangler: Ingen samlet plan for reduserte klimagassutslipp - ikke Norge og ikke andre steder

Han er jo naken. Før het det at keiseren har ingen klær da han spradet naken rundt. Da lo vi. Klimaproblemet er slik, for det finnes ingen plan for løsningen. FN fronter en verden der vi skal fjerne olje, gass, kull og erstatte dem med vind- og solkraft. Men de har ingen plan for hva som skal skje, hvem som skal betale eller hvor lang tid det skal ta. De er helt splitter nakne. Pinlig nakne.

Det foreligger ingen spesifikke planer for denne omleggingen, FN bare skremmer og skremmer oss. Ingenting skjer. Dette presenteres som en ny industriell revolusjon mandatert av FN, men er helt uten plan og fullt godtatt av våre politikere uten plan.

Klimaskiftet kommer ikke i år heller

Det foreligger også stadig nye begreper som netto null og ESG, samt tidsfrister som år 2030, år 2050 som bare dukker opp uten opprinnelse eller definisjon eller noe vedtak. Dette er skremmende, for det viser et system der påvirkere kan nå fram uten "due process" - det er ingen åpne prosesser.

Planen for klimaskiftet, netto null, ESG og alle de andre begrepene mangler fullstendig. En verden, et samfunn som skal gjøre slike endringer må ha en plan: beregninger av nåværende og nye kapasiteter, tidsrammer, kostnadsoversikt og finansieringskilder, aksepter og oppfølging. Deltakerne må alle være enige om noe av det som skal gjøres. Det er de ikke.

Verdens største utslippere av klimagass har vist i praksis at de ikke vil stille seg bak faste avtaler eller planer for å få bort klimagassutslippene i 2050 eller noen annen dato. Nakenheten er tydelig.

Norge har ingen plan for klimaskiftet

Vi har ingenting. Verden forøvrig har ingenting. Tidshorisonten for slike omlegginger er minst 20 år for å bygge ny infrastruktur og kostnadene er enorme. Tidligere industrielle revolusjoner tok noen ganger flere hundre år for å nå fram til alle deler av verden.

De afrikanske land etterlyser bidrag fra de store utslipperne for å kunne delta i klimaomstillingen. Det er ennå ingen avtale om bidrag fra noen.

Strømprisen er en signalfaktor - et varsel om større ting

Det vi ser nå er at prisen på elektrisk kraft er markedsstyrt time for time, og prisen på brenstoff til biler er allerede ekstrem. Bilparken består av omtrent 80% fossilbiler. Med høye elpriser må man også tenke på hva det koster å lade elbilen. Det er dyrt allerede, og mange frykter det som kommer. Det koster for mange 400 kroner døgnet i strøm å være på hytta, om sommeren/høsten, og når vinteren kommer blir det mye verre. For mange bedrifter er det allerede katastrofe.

Det paradoksale er at det finnes energi, men vi skal ikke bruke den. Atomkraft er et eksempel. Årsaken er denne gang ikke økonomisk utvikling, men fare for ødeleggelse av verdens samfunnet. Jorda kan brenne, og det finnes ingen plan for å unngå katastrofen. Ingen er enige om noe. Ingenting skjer.

En skandale er under utrulling

Det er virkelig ille at det ikke finnes planer eller beregninger eller koordinering eller autoritet i saken. Et samfunn, kanskje et verdenssamfunn til og med, som skal gjøre slike endringer som det her er tale om må ha en plan: beregninger av kapasitet, tidsrammer, finansiering og myndighet. Jeg tror ikke et verdens samfunn kan bli enig om noe som helst uten helt åpne prosesser om problemet og løsningene. Det har verden ikke nå.

Det vil ta tid å få til et skifte - et grønt eller et klima-skifte. Jeg og Støre og mange som er her nå vil forlengst være borte før dette er i orden.

Våre politikere og byråkrati - lokalt og globalt - har ingen plan. Ad hoc beslutninger råder grunnen. Hva som helst kan skje. La oss ta tiden til hjelp og starte dialoger om mulighetene.

Photo by Vitória Santos