Artikler > Natur

Vår tidshorisont for kort til å se hva som virkelig skjer

Av Einar Eldøy 21.12.2023

Det store bildet er usynlig for oss alle

Tenk som et fjell på hva som skjer. Ett menneskeliv er for kort tid til å forstå noe særlig av de store prosessene i verden. En klimaperiode er 30 år, 3 kilmaperioder er 90 år. Ikke alle lever så lenge at de får observere en stabil, konsistent utvikling av et fenomen i sin livstid, slik at de kan trekke slutninger om det som skjer. Tenk over hvor lang tid det tar å få testet om vaksiner virkelig virker.

Mennesker lever bare en kort tid på Jorda, og slik er vår tidshorisont begrenset når det gjelder å observere og forstå ting over store skalaer av tid. Dette gjelder også komplekse vitenskapelige fenomener. Noen prosesser i naturen skjer over svært lange tidsperioder eller på svært små skalaer som kan være utfordrende å observere direkte eller i sin helhet. Det skjer ting i miljøet rundt oss som vi ikke ser. Det må være samarbeide mellom mennesker, ofte mange generasjoner mennesker, for å se sammenhengene.

Forandringer vi ikke ser: De store fjell, kontinentene, klimaet, atomforandringer

For eksempel kan geologiske prosesser som fjellformasjon, kontinentaldrift eller klimaendringer skje over titusener eller millioner av år, og det kan være vanskelig å få et komplett bilde av disse prosessene gitt vår korte levetid og historieobservasjon. På samme måte kan studier av ekstremt små skalaer av naturen, for eksempel på atomnivå eller subatomære nivåer, også være komplekse og kreve avansert teknologi og forskningsmetoder for å observere og forstå. Vår korte levetid eller historiske observasjonstid begrenser hva vi kan forstå.

Kjernefysikk, grunnstoffene, naturlovene

Når det gjelder kjernefysikk og skapelsen av nye grunnstoffer, kan det være begrenset hva vi kan oppnå eller observere innenfor vår nåværende teknologiske kapasitet. Å utforske og forstå naturlovene på svært små eller svært store skalaer krever avansert vitenskapelig utstyr og teoretiske modeller som stadig forbedres og utvikles.

Selv om det kan være begrensninger på vår evne til å observere eller forstå noen fenomener fullstendig på grunn av tids- eller skalautfordringer, fortsetter vitenskapelig forskning og teknologisk utvikling å utvide vår kunnskap og forståelse gradvis. Vi bygger på det vi lærer, og fremskritt innen vitenskap og teknologi gir oss stadig bedre verktøy og perspektiver for å utforske naturen og universet rundt oss.

Det kan finnes sykluser på Jorda som tar så lang tid at vi ikke har sett dem ennå

Det er helt mulig at det finnes sykluser på Jorden som strekker seg over svært lange tidsperioder som vi kanskje ikke har observert fullstendig på grunn av vår korte levetid eller historiske observasjonstid.

Historiske hendelser som store og små istider, samt andre klimatiske og geologiske sykluser, kan forekomme over langvarige perioder som kan være vanskelig å fange opp i sin helhet. Disse syklusene kan strekke seg over tusenvis eller millioner av år, og det er mulig at vi ikke har hatt nok observasjonstid til å se hele bildet eller forstå disse langvarige prosessene fullt ut.

Vi tyr til teorier: Det er nå mange teorier om alt

Noen teorier og vitenskapelige undersøkelser peker på muligheten for at jordens klima og geologi er påvirket av sykluser i forhold til jordens omløp rundt solen, variasjoner i jordens aksehelning (obliktitet), eller andre kosmiske fenomener. Disse syklusene kan ha påvirkning på klimatiske mønstre, havnivå, isbreer og andre geologiske og klimatiske aspekter over ekstremt lange tidsperioder.

For å forstå og bekrefte eksistensen av slike lange sykluser, trenger forskere data fra mange forskjellige kilder, inkludert geologiske sedimentlag, iskjerner, og andre indikatorer som kan gi informasjon om tidligere klimatiske forhold og endringer over tid. Mens vi har identifisert noen sykluser, er det sannsynlig at det fortsatt er mye vi ikke fullt ut forstår eller har oppdaget når det gjelder langvarige geologiske og klimatiske sykluser på Jorden.

Det finnes forskningsprosjekter som varer i mange generasjoner

Disse langvarige prosjektene, kjent som pågående longitudinelle studier, involverer ofte grundig observasjon, innsamling av data og analyse av endringer over mange år eller til og med flere tiår.

Eksempler på slike studier kan være:

  • Langsiktige økologiske studier: Studier som overvåker og dokumenterer endringer i økosystemer, populasjonsdynamikk, arters mangfold og klima over lange tidsperioder. Disse prosjektene kan omfatte studier av skogøkosystemer, marine miljøer, eller endringer i dyrepopulasjoner.

  • Helsestudier: Studier som følger helse- og sykdomstrender over flere generasjoner for å forstå hvordan livsstil, miljøfaktorer og genetikk påvirker helsen. Dette kan inkludere langsiktige epidemiologiske studier eller undersøkelser av arvelige sykdommer.

  • Klimaforskning: Langsiktige klimastudier som sporer klimaendringer, værmønstre og atmosfæriske forhold over flere tiår for å forstå klimasystemer og predikere fremtidige endringer.

  • Sosiologiske studier: Langsiktige studier av samfunnsendringer, kulturelle trender og sosioøkonomiske forhold over tid. Dette kan omfatte forskning om familiestrukturer, utdanning, arbeidsliv og migrasjon.

Disse prosjektene krever samarbeid mellom forskere, institusjoner og generasjoner av forskere. De legger vekt på å opprettholde konsistente metoder og datainnsamling over tid for å få innsikt i endringer og trender på lang sikt. De gir verdifulle data og innsikt som kan være avgjørende for forståelsen av store og langsiktige prosesser som påvirker miljøet, helse, klima og samfunnet vårt.

Photo by Krivec Ales