Vår tidshorisont for kort til å se hva som virkelig skjer

Ingen ser og forstår utviklingen: Det store bildet er usynlig for oss alle
Vi lar oss irritere, skremme, glede, og finner på å mene noe om alt - i korte øyeblikk om igjen og om igjen i dagliglivet og ellers i tiden vi lever i. Historiens hendelser blir oversett. Den lange linjen forsvinner, vi ser den ikke. Vi er historieløse og famler. De fleste mennesker lever mindre enn hundre år, og får bare med seg litt av det som har skjedd i deres levetid. Nå er Putin og Trump i gang med sine prosjekter, men om noen tiår er deres ideer og prosjekter borte, og de som lever da er i gang med sin nåtid. Hvor henter de sin kunnskap, sin forståelse og grunnlaget for det de gjør?
Våre myndigheter gjør ting de som lever liker eller ikke liker, men etter kort tid kan alt gjøres om. Hva står egentlig igjen i det lange løp, og hva er viktig?
At vi har så få leveår gjør oss kortsiktige i alt vi er med på
Tenk som et fjell på hva som skjer. Ett menneskeliv er for kort tid til å forstå noe særlig av de store prosessene i verden. En klimaperiode er 30 år, 3 kilmaperioder er 90 år. Ikke alle lever så lenge at de får observere en stabil, konsistent utvikling av et fenomen i sin livstid, slik at de kan trekke slutninger om det som skjer. Tenk over hvor lang tid det tar å få testet om vaksiner virkelig virker.
Mennesker lever bare en kort tid på Jorda
Vår tidshorisont er begrenset når det gjelder å observere og forstå ting over store skalaer av tid. Dette gjelder også komplekse vitenskapelige fenomener. Noen prosesser i naturen skjer over svært lange tidsperioder eller på svært små skalaer som kan være utfordrende å observere direkte eller i sin helhet. Det skjer ting i miljøet rundt oss som vi ikke ser. Det må være samarbeide mellom mennesker, ofte mange generasjoner mennesker, for å se sammenhengene. Det er få som forstår det.
Det er forandringer vi ikke ser: De store fjell, kontinentene, klimaet, atomforandringer
Geologiske prosesser som fjellformasjon, kontinentaldrift eller klimaendringer kan skje over titusener eller millioner av år, og det kan være vanskelig å få et komplett bilde av disse prosessene gitt vår korte levetid og historieobservasjon. På samme måte kan studier av ekstremt små skalaer av naturen, for eksempel på atomnivå eller subatomære nivåer, også være komplekse og kreve avansert teknologi og forskningsmetoder for å observere og forstå. Vår korte levetid eller historiske observasjonstid begrenser hva vi kan forstå. De som kommer etter oss vil noen ganger fortsette våre samtidiges arbeid, men det er aldri sikkert at noen gjør det.
Kjernefysikk, grunnstoffene, naturlovene og de store sammenhengene
Når det gjelder kjernefysikk og skapelsen av nye grunnstoffer, kan det være begrenset hva vi kan oppnå eller observere innenfor vår nåværende teknologiske kapasitet. Å utforske og forstå naturlovene på svært små eller svært store skalaer krever avansert vitenskapelig utstyr og modeller som stadig forbedres og utvikles.
Selv om det kan være begrensninger på vår evne til å observere eller forstå noen fenomener fullstendig på grunn av tids- eller skalautfordringer, fortsetter vitenskapelig forskning og teknologisk utvikling å utvide vår kunnskap og forståelse gradvis. Menneskeheten som gruppe bygger på det vi alle lærer, og fremskritt innen vitenskap og teknologi gir oss stadig bedre verktøy og perspektiver for å utforske naturen og universet rundt oss.
Det kan finnes sykluser på Jorda som tar så lang tid at vi ikke har sett dem ennå
Det er helt mulig at det finnes sykluser på Jorden som strekker seg over svært lange tidsperioder som vi kanskje ikke har observert fullstendig på grunn av vår korte levetid eller historiske observasjonstid.
Historiske hendelser som store og små istider, samt andre klimatiske og geologiske sykluser, kan forekomme over langvarige perioder som kan være vanskelig å fange opp i sin helhet. Disse syklusene kan strekke seg over tusenvis eller millioner av år, og det er mulig at vi ikke har hatt nok observasjonstid til å se hele bildet eller forstå disse langvarige prosessene fullt ut.
Vi tyr til teorier: Det er nå mange teorier om alt
Noen teorier og vitenskapelige undersøkelser peker på muligheten for at jordens klima og geologi er påvirket av sykluser i forhold til jordens omløp rundt solen, variasjoner i jordens aksehelning (obliktitet), eller andre kosmiske fenomener. Disse syklusene kan ha påvirkning på klimatiske mønstre, havnivå, isbreer og andre geologiske og klimatiske aspekter over ekstremt lange tidsperioder.
For å forstå og bekrefte eksistensen av slike lange sykluser, trenger forskere data fra mange forskjellige kilder, inkludert geologiske sedimentlag, iskjerner, og andre indikatorer som kan gi informasjon om tidligere klimatiske forhold og endringer over tid. Mens vi har identifisert noen sykluser, er det sannsynlig at det fortsatt er mye vi ikke fullt ut forstår eller har oppdaget når det gjelder langvarige geologiske og klimatiske sykluser på Jorden.
Det finnes forskningsprosjekter som varer i mange generasjoner
Disse langvarige prosjektene, kjent som pågående longitudinelle studier, involverer ofte grundig observasjon, innsamling av data og analyse av endringer over mange år eller til og med flere tiår. Hva så med århundrer og tusenårsbildene?
Eksempler på slike studier kan være:
Langsiktige økologiske studier: Studier som overvåker og dokumenterer endringer i økosystemer, populasjonsdynamikk, arters mangfold og klima over lange tidsperioder. Disse prosjektene kan omfatte studier av skogøkosystemer, marine miljøer, eller endringer i dyrepopulasjoner.
Helsestudier: Studier som følger helse- og sykdomstrender over flere generasjoner for å forstå hvordan livsstil, miljøfaktorer og genetikk påvirker helsen. Dette kan inkludere langsiktige epidemiologiske studier eller undersøkelser av arvelige sykdommer.
Klimaforskning: Langsiktige klimastudier som sporer klimaendringer, værmønstre og atmosfæriske forhold over flere tiår for å forstå klimasystemer og predikere fremtidige endringer.
Sosiologiske studier: Langsiktige studier av samfunnsendringer, kulturelle trender og sosioøkonomiske forhold over tid. Dette kan omfatte forskning om familiestrukturer, utdanning, arbeidsliv og migrasjon.
Vi gjør bare litt av alt dette, litt av alt det som er mulig.
Mennesket har en svak side som er kort levetid og mangel på forståelse av hva vi er med på. Putin og Trump, pandemi og klimaproblemer opptar oss nå, vi lever alle en kort stund i nuet, kan lite om historien og ingenting om framtida.
Hva er det egentlig vi holder på med? Vel, det beste du kan gjøre er å ha det gøy, sjekke ut hvordan ting foregår og finne på nye ting.