Politisk taktikk slår ut klimakampen når pengene er på bordet

Klimakampen i USA kommer etter hva USA kan tjene. USA er verdens neststørste økonomi, og slipper ut nesten like mye klimagass som Kina. Men USA truet med å melde seg ut av klimakampen, for politikerne ville ikke være med. Kampen mot inflasjon og statsgjeld var viktigere.

Amerikansk politikk er mangfoldig, taktisk og PR-fokusert lagt opp. Demokraten Manchin gikk med på et opplegg fra senatets flertallsleder Schumer for å senke energiprisene og helsekostnadene samtidig som det federale underskuddet reduseres. Da fikk klimaplanene nytt liv. Nå blir det kanskje verdens billigste grønne hydrogen H2 i USA. Men det er allerede kommet fram i klimakampen at kullindustrien må redusere, og det er neppe mulig å få til.

Samlet sett gikk alt i hop da USAs House of Representatives stemte fredag 12.8.2022 med 220 mot 207 stemmer å vedta den såkalte Inflation Reduction Act IRA. Nå ser vi konsekvensene, og den er at amerikansk industri subsidieres voldsomt.

En historisk klimalov ble vedtatt i Senatet og de pøser ut penger til klimatiltak

USA vedtok den største amerikanske føderale klimabevilgningen noensinne. Den skal betales av skattebetalerne med nye skatter, og gi mer enn USD $370 milliarder dollar til klima og energitiltak. Målsettingen er å få drivhusgassene 40 prosent under 2005 nivåene innen 2030.

Det blir nå svære rabatter for amerikanere som går over til effektiv elektrisitetsbruk, med mye vindmøller, solceller og el-biler. Samtidig er det vedtatt store utbetalinger for å bekjempe inflasjon, øke amerikansk konkurransekraft og gi mer til de krigsskadde veteranene. Den nye loven heter The Inflation Reduction Act. Det politiske spillet er tydelig.

Det kommer nå omtrent USD 740 milliarder i en kompleks inntektspakke. Nær USD 370 skal brukes på klimatiltak. Her spilles et høyt politisk spill. Manchin har satt som betingelse for vedtaket at "våre rikelige fossile brensler skal ikke helt tilfeldig skrues av." Energi og klima tiltakene er ikke bærekraftige, og de er så aggressive og overoptimistiske at her kan det bli trøbbel. En mer praktisk tilnærming etterlyses allerede.

HVa USA egentlig vil er uklart

Planen om store tiltak med store penger er kommet nærmere, og effekten er bred. Det blir også penger til billigere medisiner på resept og statstilskudd på helsestell. Senator Manchin - en sterk mann - vil bare delvis være med på å bruke penger på å redusere utslippene av klimagass og å legge om amerikansk energipolitikk. Kongressen vil ikke vedta et komplett anti-karbon budsjett, og USA er ennå ikke helt ute av klemma.

Det blir nå penger til klimatiltak, energiprogrammer, og øket skattlegging av bedrifter og rike amerikanere er et av midlene. President Biden fikk ikke erklære en nødsituasjon "emergency" for å "tvinge" USA til å bevilge penger til klimakampen for det ville være et alvorlig misbruk av presidentens makt. Hva som nå skjer i den historiske utfordringen som klimakampen er er roet ned.

Amerikanske utslipp fortsetter nå, ingenting er konkret ennå, og president Biden hadde som mål å halvere amerikanske utslipp dette ti-året. Klima-aktivister i USA er lettet over denne politiske spagaten.

Den amerikanske nasjon jobber med å forstå dette. Vi andre må jo selvsagt undre oss på hva klimakampen egentlig er. Uten reduksjoner i USA blir det lite reduksjoner i utslippene i verden.

Photo by Polina Tankilevitch