Artikler > Natur

Universets vitenskap har software/programvare funksjonalitet

Av Einar Eldøy 1.6.2023

UTVIKLING PÅGÅR: Vår verden kan beskrives med dataprogrammer med mange funksjoner

Vår historie er full av vitenskapelige oppdagelser. Mennesker undrer seg over alt som skjer, og vil ha forklaringer. Vi har lykkes med å forklare mye. Først hadde vi enkle eksperimenter som viste oss veien, så kom matematikken som ble etterfulgt av enkle dataprogrammer med modeller. Mange flere forklaringer trengs.

Nå står vi foran en ny utvikling der multiberegninger basert på programvare tas i bruk. Matematikk alene ble for lite dynamisk, software førte oss videre og nå skal vi bruke kompleks programvare basert på mange funksjoner. Matematikken legges inn i dynamisk software.

Vår forståelse øker

På skolen lærer vi fysikk og kjemi som linjære fenomener som skjer i en dimensjon. Vi har målinger for styrke, kraft og hastigheter. I den gamle såkalte antikken var alt fysisk, og på 1600-tallet begynte vi å bruke matematikk i stadig mer omfattende modeller. Nå er det kjernefysikk og atomets partikler som er gåten sammen med universets hemmeligheter. Tiden som parameter og observatørens rolle er uklar. Multifunksjonell programvare kan hjelpe oss videre. Verden er kompleks, og vi trenger verktøy som kan beskrive komplekse tilstander på partikkelnivå, i vårt daglige liv og i vårt univers.

Klimamodeller for eksempel er omdiskuterte. Kanskje kan de nye multiberegninger basert på programvare med mange funksjoner beskrive klimaet totalt og i detalj på en bedre måte. Men som alltid er modeller en ting og virkeligheten ikke alltid riktig modellert. Vi har en interessant utviklingsjobb å gjøre.

Utviklingen av vitenskapens stadier oppsummert

  • Strukturell (antikk hos grekere og romere): f.eks. geometriske elementer eksplisitt tid som ikke anses som statiske fakta utledet av resonnement og observasjoner

  • Matematisk (1600-tallet): f.eks. differensialligninger der tid som matematisk koordinat finner atferd til enhver tid fra formel

  • Computational (datamaskiner) (1980-tallet): f.eks. cellular automata, tid som fremdrift beregnes og bestemmer fremtidens prognose når programmet kjøres

  • Multiberegning (med datamskiner og matematikk) (2020-tallet): f.eks. flerveissystemer mange beregningstråder av tid trenger modell av observatør med angivelse av tid og rom for å bestemme tilstand

Som du ser er dette ufullstendig, uklart, uforklart, men punktene viser at utviklingen fortsetter. Det går framover med menneskehetens forståelse av hva vi er del av. BigBang var et steg på veien: noe skjedde en gang og kan ha utviklet seg derfra, men det kommer nytt og bedre begrep snart.

Link

Et fjerde databasert paradigme for vitenskapen

Photo by George Becker