Vår forståelse av verden hviler på et tynt grunnlag

Albert Einsteins teori om generell relativitet er sagt å være en av de mest vellykkede teoriene i fysikkens historie. Den har blitt grundig testet, men har ikke fullt ut bestått alle observasjonstester. Den har blitt brukt til å lage mange spådommer som har blitt bekreftet av eksperimenter og observasjoner. Eksempler er avbøyning av lys påvirket av massive objekter, rødforskyvning av lys som følge av gravitasjon og eksistensen av gravitasjonsbølger. Den er også grunnlaget for vår nåværende forståelse av sorte hull, men de sorte hullene er egentlig bare en matematisk beregning som ingen kan observere.

Den fullstendige teorien om gravitasjon mangler - vi vet ikke sikkert hva gravitasjon er

Vår verden står uten en helhetlig forklaring på universet. Selv med sin suksess anses ikke den generelle teorien om gravitasjon å være den endelige teorien om tyngdekraften. Generell relativitetsteori er ikke forenlig med kvantemekanikk, som er den andre hovedpilaren i moderne fysikk. Kvantefysikk har også flere områder som ikke er helt klare. Derfor leter forskere etter en teori som vil forene generell relativitet med kvantemekanikk, en teori om kvantetyngdekraften, som vil gi en mer fullstendig forståelse av gravitasjon og rom og tid.

Tenk deg tanken: Vi forstår egentlig ikke universet

Hvis Einsteins generelle relativitetsteori skulle bevises å være feil, ville det absolutt vært et stort gjennombrudd i vår forståelse av universet. Men det ville ikke nødvendigvis bety at alt er galt. Det vil bety at det er noen begrensninger for teorien og at en mer generell teori om tyngdekraft er nødvendig for å forstå visse fenomener. Eller....? Frykt ikke - uansett er vitenskapelige teorier alltid gjenstand for revisjon og forbedring etter hvert som nye data og observasjoner blir tilgjengelige. Vitenskap er en prosess med konstant oppdagelse og foredling. Vi sier at vår forståelse øker. Å fullt ut å forstå hva slags univers vi lever i hadde vært fint. Det ville gjort menneskeheten tryggere.

Forskning ender ofte opp med å grave seg ned i et hull - en stund

Forskning er en prosess som innebærer å stille spørsmål, samle inn data og gjøre tolkninger. Det kan være en utfordrende og uforutsigbar prosess, og det er ikke uvanlig at forskere møter hindringer eller uventede resultater. Noen ganger kan forskning kjøre seg fast, men det er viktig å huske at oppdagelsesprosessen ofte innebærer å ta uventede vendinger og utforske nye veier. En forsker må alltid ha et åpent sinn og være modig. Forskere er ofte uenige, men ny sannhet vinner fram - før eller siden.

Det er også viktig å huske at prosessen med vitenskapelig forskning er selvkorrigerende

Forskeren kan ikke styre resultatene. Hun/han kan bare finne ny kunnskap. Om det er sannheten eller bare et steg på veien er umulig å vite. Det vitenskapelige samfunnet leter alltid etter måter å forbedre vår forståelse av verden på, og nye data og observasjoner kan noen ganger utfordre eller til og med motbevise tidligere aksepterte ideer. Noen ganger kan forskning være frustrerende og tidkrevende, men det er viktig å huske at oppdagelsesprosessen ikke alltid er en rett linje. Veien til ny kunnskap og forståelse er ofte svingete og full av overraskelser.

Forskere med nyheter må tåle motstand - etablerte interesser er sterke

Uansett er det viktig å huske på at forskning er en prosess som krever tålmodighet, utholdenhet og vilje til å ta risiko og utforske nye ideer. Det er viktig å holde et åpent sinn og være forberedt på uventede resultater, siden det ofte er gjennom disse de mest betydningsfulle funnene gjøres.

Hva tror du: Vil Einsteins teori om generell relativitet bli forlatt og erstattet med noe nytt og bedre. Sannsynligheten for det er stor - på generelt grunnlag. Vår forståelse øker stadig. Kanskje tyngdekraften er et magnetisk fenomen eller en ukjent effekt av stråling.

Photo by cottonbro studio