Seterkulturen gull verdt for Norges folk
Seterkulturen kan vokse fram igjen til ny nytte i samfunnet - det er kamp om landarealene i distriktene
Stiftelsen Norsk Kulturarvs uttrykker på sitt årsmøte 2022 at de mener seterkulturen representerer en del av menneskehetens kulturarv. Jeg refererer fritt fra skriv fra Norsk Kulturarv - se også link nederst.
Vi har nå en selvforsyning av mat på rundt 40 %. Regjeringen Støre vil øke til 50 %. Det er svært lavt. Skal vi lykkes med en økning i det hele tatt må mesteparten av alle tilgjengelige arealer taes i bruk. Vi har tradisjoner i seterbruket som kan vekkes til live igjen. Samtidig er det nå kamp om arealene til luksus hytter og skiløyper. Løsninger er mulige.
Seterkulturen i Norge klart en del av vår immaterielle kulturarv
I store deler av landet har seterkulturen - setring- vært en bærer av vår kultur, og til stor materiell nytte. Våre spesielle - kanskje enestående - geografiske forhold har gjennom historien gjort seterdrift til en bærebjelke i landets økonomi. Slik kan det bli igjen.
Norsk Kulturarv er en landsomfattende organisasjon som også har god tiknytning til landbruks- og matområdet. Med Norges særegne historie, natur og befolkningsfordeling har seterkulturen gjort det mulig å nytte landskap som ikke er dyrkbare for plantevekster.
Dette skal ikke bare være et minne, for det er fremdeles mulig å ha stor økonomisk nytte av denne kulturen med moderne metoder - hvis vi vil.
Om UNESCO vil ta seterkulturen med på sine lister er egentlig av mindre betydning.
Norsk Kulturarvs visjon er «Vern gjennom bruk»
Utvikling av nye næringer ved bruk av kulturarv-verdier er en vesentlig del av Norsk Kulturarvs arbeid, og bidrar til verdiskapingen i samfunnet. Kulturminner som brukes aktivt skaper tilhørighet og identitet.
Aktiv bruk av kulturarven er en viktig forutsetning for et levende og mangfoldig samfunn. Kulturarven er kilde til livskvalitet gjennom gode opplevelser, og gir grunnlag for næringsdrift og inntekter.
Seterkulturen – en viktig del av vår felles kulturarv
I mange tusen år har husdyrene beitet i utmarksområdene våre i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene opp til setrene og gras ble til melk og ost. Innmarken på gården fikk slik stå i fred i vekstsesongen, og ble brukt til planteproduksjon.
Historiske dokumenter viser driften
Seterdriften er dokumentert i lovverket fra middelalderen, og setring var vanleg lenge før det. Fremdeles er fjellbeitene ein viktig ressurs, men er blitt ulønnsomme. På 100 år har 90 000 setre blitt til 900, og beitet er blitt til skog. Trenden vil fortsette uten tiltak. En viktig ressurs kan gå tapt økonomisk og kulturelt. Tapet gjelder også fellesskap og stolthet.
Ny giv: Fjellbeitet gir god melk og god helse for dyrene støtter biologisk mangfold
Seterdriften gir rikere biologisk mangfold, med gode leveområder for mange truede arter av planter og insekter. På den måten gir seterdriften naturen eit positivt økologisk preg.
Landbruket er preget av politikken som føres, og seterdrift må inn på det politiske kartet igjen. Økning av selvforsyningsgraden er en del av dette.
Seterdriften må løftes fram igjen: Næringen, landskapet, kulturen og bærekraften hører med. Faren ved utslipp fra dyrene er en fullstendig misforståelse.
Om Norsk Kulturarv
Norsk Kulturarv er ein interesseorganisasjon med formål å sikre kulturarven vår for nye generasjoner gjennom bærekraftig bruk i hele landet,og er åpen for medlemskap for alle -enkeltpersoner, organisasjoner, firmaer. Norsk Kulturarv arbeider med holdningsskapende virksomhet, informasjon og verdier som inspirasjon, kunnskap og identitet. De profilerer seg gjennom tiltak, Olavsrosa, prosjekt og spesielle produkt.
Støtt arbeidet med videreføring av norsk kultur - meld deg inn i Norsk Kulturarv og delta i framtida.
Linker