Stråling kommer fra meneskene rundt oss himmelen over oss luften vi puster jorda vi går på og vi tåler det

Kroppene våre stråler lav radioaktivitet. Alle lurer på om radioaktiv stråling er trygt. Det viktigste å være klar over er at stråling finner sted naturlig fra kilder overalt rundt oss, inkludert våre egne kropper. Naturlige radioaktive elementer i våre egne knokler bestråler oss i gjennomsnitt 5000 ganger i sekundet. Å sove ved siden av en annen person gir oss en mye høyere dose enn strålingen fra en atomkraftstasjon. En flyver er utsatt for mye stråling. Men alle disse strålingene er helt uskadelige. Gjeldende regler for atomstråling overdriver helserisikoen fra lav-nivå stråling. La oss følge vitenskapens funn.

Den naturlige strålingen på Jorda reduseres stadig

Livet på Jorda var mer radioaktivt tidligere fordi alle radioaktive elementer brytes gradvis langsomt ned. Alle levende organismer kan leve med den naturlige strålingen som finnes. Mange mennesker finner at stråling er skremmende, særlig når det kommer fra en atomkraftstasjon. Men det er ingen forskjell på naturlig stråling og menneskelaget stråling - det er samme fenomen. Etter en hendelse som involverer en atomkraftstasjon er det mange som blir engstelige fordi de ikke kan se, lukte eller føle strålingen. I den vanlige folkemeningen er det derfor blitt vanlig å regne stråling som farlig.

Vi bestråles alle naturlig hele tiden

Strålingen måles med enheten Sieverts, og gjennomsnittlig stråling for hvert menneske på Jorda er mellom 2 og 3 millisieverts mSv hvert år. Dette varierer veldig fra sted til sted på grunn av mange faktorer, for eksempel jordsmonnets innhold av mineraler og høyden over havet. Et eksempel er at i Shanghai i Kina som ligger ved havet er dosen mye høyere enn i Denver i USA som er 1600 meter over havet.

Å fly utsetter deg for mye høyere stråling fordi lufta blir mye tynnere der oppe. På steder som Kerala i India, Yangjiang i Kina og Guarapari i Brasil er bakgrunnstrålingen 10-20 ganger høyere enn det globale snittet. I Ramsar i Iran kan innbyggerne få doser på opp til 260 mSv per år, eller omtrent 100 ganger det globale snittet på grunn av elementer som finnes naturlig der. Ingen har fått helseproblemer på grunn av dette.

Det er også slik at flygere får en samlet dose stråling som er mye høyere enn de som jobber på et atomkraftverk.

Stråling brukes til nytte i mange forhold

Mange typer sykdommer behandles med stråling i høye doser, for eksempel kreft der man bruker doser på opp til 40-60 Siverts på små områder. Her er intensjonen å gi lokale doser som reparerer et lite område. Det er også mange som tror at en liten dose stråling gir kreft, men det er ikke sant. Det er i tilfelle mye stråling over tid, for kroppen har gode forsvarsmekanismer mot stråling. Radioisotoper som stråler brukes mye som signalgivere med undersøkelser av mange sykdommer.

Mange byggematerialer er radioaktive. Bygninger laget av granitt inneholder uran, og mange granittbygninger i verden hadde ikke blitt godkjente på grunn av strålingen hvis de hadde vært atomkraftstasjoner.

Atomkraft kan bygges trygt med kontrollert risiko

Det er bare to hendelser ved atomkraftverk som er av skademessig betydning. Fukushima i Japan og Chernobyl i Ukraina har satt skrekk i mange. Disse er begge helt spesielle og ikke nok til at vi skal holde oss borte fra atomkraft - sett deg inn i saken ved egne undersøkelser.

Det er allerede over 600 store atomkraftstasjoner på land og minst 60 skip som drives av en atomreaktor. Antallet prosjekterte nye atomkraftstasjoner er dessuten stort. Det er også mange forskningsreaktorer i verden - antallet er ukjent - og "det finnes militær forskning og installasjoner som ingen vet noe om".

Join the party - lær deg mer om stråling. Det kan hende du om noen år - 10-15 - har en atomkraftstasjon i nabolaget. Helt ufarlig selvfølgelig, men lager all den billige strøm du trenger.

Link

Grunnleggende om stråling - en start på det du trenger å vite

Photo by Sergey Tiden