MYE RØDT: Lakseprodusentene må respektere trafikklyssystemet
Lakseproduksjon har for mye negativ miljøpåvirkning - kan drepe villfisken
Publikum, vanlige folk, laksekunder må vise norsk lakseoppdrett mer oppmerksomhet. Både lakseprodusentene, forbrukerne og de som fisker villfisk vil kunne ha glede av det. Vi må ha gode systemer for alt - systemer som er omforent, fungerer og får respekt.
Lakseoppdrett i åpne merder påvirker miljøet. Nå er den negative påvirkningen i følge målingene og modellene for stor. Det er reell fare for at villfisken - villaks, sjø-ørret og flere vil forsvinne. Det kan være nyttig for vanlige folk å følge godt med på det som skjer, for vi bor nesten alle ved en fjord som kan berøres av problemet. Å bo ved en fjord uten villfisk er ikke OK. Elver uten villfisk er ikke OK.
Følg med: Men systemet må fungere: Er det riktig lagt opp? Er målingene riktige? Er modellene/beregningene gode?
Havforskningsinstituttet (HI) styrer saken
Havforskningsinstituttet (HI) har fått i oppdrag av Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å koordinere overvåking, forskning og rådgiving som gjelder lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten. Dataene fra overvåkingen blir levert videre til en ekspertgruppe som gjør opp status og utarbeider en rapport for hvert område. Dette blir levert videre til en styringsgruppe, som igjen gir råd til Nærings- og fiskeridepartementet. Se deltakerne i de to gruppene i linken under.
Les rapportene fra styringsgruppe, ekspertgruppen - se link under.
Trafikklyssystem innført - vi må få konsekvenser av systemet - og etterhvert grønt lys for alle
Trafikklyssystemet avgjør om produsentene får øke, må minske eller kan fortsette med dagens produksjon. Trafikklyssystemet styres av Havforskningsinstituttet. Det bygger på miljøpåvirkningen av lakselus og resultatene av kontinuerlig overvåking av lakselus. Trafikklyssystemet bygger på miljøpåvirkningen av lakselus og resultatene av kontinuerlig overvåking av lakselus.
Mye datainnsamling foregår
Ekspertgruppen får resultater fra både kalibrert smittepress (modeller som er sammenlignet mot faktiske observasjoner) og virtuelle smoltmodellresultater. Det blir også samlet inn data fra overvåking i vaktbur, tråling og data på ørret. I tillegg til HIs rapporter, inkluderes data fra NINA, Veterinærinstituttet og SINTEF. På denne måten får styringsgruppen flere sett data fra ulike aktører, som alle gir forskjellige variasjoner i resultatene.
Todelt lakselusovervåking
Varsling av lus ved bruk av modeller som beregner lusepress på vill laksefisk. Feltarbeid foregår ved bruk av tradisjonelle metoder som garn, ruse og trål, lus telles på fisken.
For å se om det finnes naturlige grenser som kan dele kysten inn i ulike produksjonsområder, har Havforskningsinstituttet analysert strømforholdene langs hele kysten. I etterkant har kysten blitt delt inn i 13 områder for laks- og ørretoppdrett - se kart over produksjonsområdene. Hver sone får et trafikklys etter en 2-årssyklus, som avgjør de neste to årene for anleggene. Grunnlaget for produksjonsområdene finnes i beskrivelser
Trafikklyssystemet
Områdene får fargekategorier, og det er Nærings- og fiskeridepartementet som avgjør hvilke farger de ulike produksjonsområdene får.
- Grønn = kan få 6 % vekst i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at under 10 % av laksesmolten dør som følge av lakselus.
- Gul = ingen endring i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at 10–30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus
- Rød = kan få 6 % reduksjon i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at over 30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus. Oppdrettere som havner i denne kategorien, kan søke om unntak fra reduksjon dersom de kan vise til lave lusetall.
LINK
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET