Kråka er en reirplyndrer til fjells
Fjellkråkene driver ødeleggende vold mot andre fugler
Naturvern i videste forstand er glemt, vi må lære oss å se helheten igjen. Det ekstreme fokuset på klima tar fra oss vidsynet i naturen - det er mange andre hensyn å ta. Kråka er dratt til fjells, ravner finnes der også, og konsekvensene må få vår oppmerksomhet. Det naturlige kretsløpet klarer ikke alltid å regulere godt - vi mennesker må følge med.
Jeg sakser fra Klassekampen - artikkel av Vidar Heitkøtter: Til kråka tar oss.
"Ikke nok med at vi fyrer for kråkene. Nå serverer vi de grådige gjestene på sølvfat fra bugnende matbord innover skogene og langt oppover i snaufjellet. Før var kråka et skrikende udyr som hørte hjemme på de kommunale avfallsplassene. Mange plasser var den som trekkfuglen; – borte om vintrene til vårsola tinte fram lukta fra søppeldyngene. I dag har vi i tillegg til den bofaste kråka den nye slektningen som finner seg levebrød langt til fjells gjennom hele året.
Med sine tålmodige, skarpe øyne, har den all verdens tid til å vokte reirplassene til rype og skogsfugl. På verst tenkelige tidspunkt slår flokkene med reirplyndrere til. I dag ser vi resultatet av den soleklare ubalansen i naturen; – en dramatisk nedgang i bestanden av rype, orrfugl og storfugl.
Men hvorfor reagerer ikke myndighetene som har makt og muligheter til å ta ut ugagnskråkene i fjellet? Det er mange tiår siden fangstmann og forfatter John S. Opdahl slo alarm. I sine bøker og engasjerte kåseri landet rundt på 1980-tallet hadde han sterke skildringer av rike biotoper som var ribbet av kråkene. Hans beskrivelse av åtselfuglen som en stor trussel for mye av vårt fine dyreliv var krystallklar. Han manet til kamp mot kråka, og samtidig som han forklarte at naturen er stor nok med plass til oss alle, ropte han om hjelp da naturen sjøl viste behov for begrensninger og tiltak for å rette opp i ubalansen vi hadde skapt.
Nå har kråka vunnet første runde i kampen. Ivrige småviltjegere lar haglene ligge hjemme, og jakter heller med kamera for å sikre seg bilder av flokker med fjellkråker. Dette er bevisene på hvorfor det snart ikke finnes rugende ryper og skogsfugler. Eggene er tatt, og kjuklingene er spist av rovfuglen som ikke hører hjemme i fjellet.
Det hjelper så lite å gjennomføre de tid- og ressurskrevende rypetakseringene år etter år dersom hensikten bare er jaktforbud. Å stenge fjellfolket ute på denne måten er ikke viltpleie. Tiltak som vil virke, er en kraftig opptrapping i kampen mot kråkeplagen. De er vanskelige å få på kornet, de kloke og forsiktige fjellkråkene. Men bruken av såkalte kråkebur er effektiv for å begrense bestanden.
Da vi var unger på barneskolen skrev vi i minnebøkene til hverandre: «Når du blir gammel og ingen vil ha deg, så sett deg på taket så kråka får ta deg». Høstens sørgelige tilstand for rypa og skogsfuglene må være en vekker for alle. Grunneierlag og viltforvaltere på heltid må umiddelbart ta plageånden på alvor; – hvis kråka ikke har tatt oss allerede."
LINK: