Klimasaken trenger nå åpen ærlig debatt om alle muligheter

Klimasaken må realitetsorienteres - kostnadene med netto null, tiden det tar, alternative løsninger - alt må fram - start debatt ikke bare krav
Barn føler klimaangst, og COP27 er i gang, men må realitetsorienteres. Nå er det reell fare for at klimasaken kræsjer. I alt for lang tid har kostnadene og tiden det tar blitt holdt utenfor vår oppmerksomhet. Det er umulig å foreslå alternative løsninger. Myndigheter av mange slag bare kjører på, media bakker opp historiene uten analyser eller krav om saklighet. Dype analyser mangler helt, gode debatter finnes ikke. Demokratiet fungerer best i det lange løp.
Aktivister forlanger å få sin rett
En gruppe som vil være klima-aktivister ønsker å framstå som bærere av noe de kaller sannheten, men så enkel er ikke klimasaken. Den er kompleks, og menneskenes kunnskaper er ennå ikke dyp nok til å snakke om sannheter. Ønsketekning kommer fram i alle sammenhenger, og de som vil ha svar på viktige spørsmål blir demonisert, og forsøkt tidd ihjel. Klimaaktivister, spesielt unge, frykter framtida, og plages av frykt, frustrasjon og sinne. De har ingen forventninger til COP27 klimatoppmøtet i Egypt. De må finne seg i å debattere, ikke bare kreve. Det finnes nå ingen dialog, ingen utveksling av meninger i klimasaken. Aktivister for alle synspunkter preeser bare sine syn. Demokratiske avgjørelser er utilstrekkelige for dem, og prosessene går rent for langsomt.
Vi trenger åpen, klar, ærlig debatt
Dårlig klima- og energi-politikk er resultatet. Krigen i Ukraina har også vist behovet for energisikkerhet for alle og kontroll av kostnadene ved klimaskiftet. Norges rolle i ACER gjør at landet er bundet i en dårlig situasjon det kanskje er vanskelig å komme ut av. Men nå må alt fram.
Klimarealistene i Norge skal selvsagt høres, og alle andre skal selvsagt høres. Alle som har spørsmål skal ha svar. Vi kan ikke ha det slik at debattene styres av en part, en gruppe som ikke tillater bredde og alternativer.
Klimasaken er komplisert, og alt kan løses på flere måter
Av uforståelige og ulogiske grunner har all klimaendring i Norge dreidd seg om å bygge vindmøller til lands og til vanns. Atomkraft er havnet bak i leksa, til tross for den store tekniske utvikling som foregår nå. Ingen har sagt noe om framtida for vår olje- og gassindustri, selv om det er klart at den kommer til å leve også etter 2050.
Omlegging av klimasakens utvikling er nødvendig
Rammen for debatten må bli bredere, løsningsalternativer må fram, kostnadene må fram, og tiden det tar må legges tydelig fram. Gode løsninger er lettere å få til etter bred og saklig debatt. Det er heller ikke alltid slik at de som har makten eller eier mediene har rett. Hvis noen blir sinte, så hør på dem. Fortsett med å høre og å svare.
Betaling fra de store til de små for globale tap og skader
En nærmest umulig sak å løse er å få Kina, USA og Europas industrialiserte nasjoner til å betale mindre utviklede eller såkalte sårbare land for den skade de utviklede skal ha påført dem. Her tar man inn klimaets påvirkning på alle naturskader som flommer, hetebølger, tørke, stigende havnivå og mer. I de to siste hundre årene er det USA som har pumpet suverent mest klimagass ut i lufta, men nå er Kinas utslipp omtrent dobbelt så store som USAs. Biden vil nå betale hvis Kina blir med. Regnestykkene blir ikke enkle. Trillioner av dollar er nevnt som aktuelle pengesummer.
Men dette er splittende politikk, og arbeidet må legges om skal verden oppnå bærekraftig utvikling eller ikke-ødeleggende utvikling av miljøene knyttet til Jorda.