Naturen på Jorda kilden til alt vi gjør

Menneskene forstår ikke sitt beste. Naturen på Jorda er gitt oss helt gratis, og det er alt vi trenger for å leve her. Vi kom hit til en ferdig kilde til alt vi trenger. Her kunne vi ha levd enkelt og problemfritt, men vi valgte en annen vei. Mat kunne vi ha hentet i naturen, planter, kjøtt og fisk. Vi kunne latt naturen trylle for oss og gi oss alt, og boliger, klær, varme var lett tilgjengelige. Naturfolk har i tusener år gjort det slik, noen gjør det ennå. Men utviklingen dro oss i en annen retning, og menneskesamfunnene er blitt store og kompliserte. Vi må tenke oss om, jobbe hardt og mye, vi må sørge for at vi greier oss.

All mat kommer fra jorda eller havet, fra den opprinnelige kilden. Men vi har ikke vist den opprinnelige naturen respekt. Nå har vi mistet kontrollen, vi forurenser, ødelegger og sprer oss. Mye av det vi gjør er skadelig for Jordas miljø, for planter, dyr, mennesker og våre omgivelser. Vi har forlatt det opprinnelige som var her, og laget vår egen metode uten respekt for det vi fikk i gave da vi kom her. Våre tanker styrer våre handlinger, og vi tenker feil. Vi er ikke allmektige, vi er ikke i stand til å skape en jord etter vårt hode.

Respekt for kraften i systemet

Det som allerede er her er for stort for oss, vi kan ikke nok til å styre verden og vi har ikke kunnskapene og kreftene som trengs. Vi er for små i alt, og våre metoder er feil. De mentale bilder vi har om natur og vår kultur styrer det vi gjør i forhold til miljø, klima, søppel, trafikk, forstyrrelser, forurensing, påvirkning. Vi setter varige spor i naturen, som fremstår som skader, vi reduserer bærekraften av Jorda.

Den natur vi hadde påvirkes av menneskelig aktivitet og blir historie. Nå er vi på vei inn i en menneskepåvirket Jord, en Jord der de naturgitte mekanismer overstyres en etter en, og blir til forstyrrelser i det naturlige systemet.

Teknologi inntar naturen til lands og til sjøs, og vi ser store forandringer. Men Jorda er stor, og Norge er stort. Vi har ikke ødelagt alt ennå. Det er ennå tid.

Natur er rammen for alt liv

Klima er utfordret av oss, vi har flyttet til byer, og for mange er naturen kommet på avstand. I Norge har mange fortsatt sine røtter i bygder og mindre steder, de har fortsatt med seg en naturbasert kultur. Det var før menneskene kom med teknologi og motorer og gjorde store forandringer.

Men det er ennå mulig å få det til for i naturen skal vi høste. Da må vi kjenne den, men ikke sette merker i den eller lede kreftene feil avsted. Naturens opprinnelige grenser er rammen vår, og vi skal finne tilbake dit. Naturens egenart, tegn og signaler er det vi har å rette oss etter, vi må se og lære, naturen skal framstå som urørt etter vårt besøk.

Stopp tankemangel og handlingsfeil

Nå ser vi overalt veier, dammer, gruver, motordrevet verktøy, påhengsmotorer, traktorer, snøskutere og firhjulinger. Nå setter vi merker, sporene finnes overalt. Vindmøller på land og i vann settes opp.

Det er tid for å stoppe og tenke etter, for teknologi har bare delvis nytte. Vi må temme oss selv, ikke ødelegge mer. Det skal finnes natur som er uberørt, som fortsatt kan ta i mot oss i sin opprinnelige tilstand, der vi kan høste mat og naturopplevelser, og planter kan finnes og dyr ferdes naturlig. Naturbruk er grunnlaget for vår sivilisasjon. Naturen er vårt matfat, vår opprinnelse og vår framtid. Vis respekt, naturen er størst av alt og alle, naturens krefter og prosesser er større en oss. Vi skal være takknemlige for det vi kan hente uten å skade. Løsningen er klar, og den er respekt for naturkreftene, varige verdier, søke fram kunnskapen om det som er her.

Photo by Francesco Ungaro