Artikler > Natur

INGEN VET NOE: Jorda dekket av plater, dypet under er ukjent

Av Einar Eldøy 29.7.2024

Null kunnskap, bare hypoteser: Jordskorpas oppbygning er litt kjent, men de dypere lags oppbygging er ukjente

Litosfæren er Jordas skall, delt opp i plater, satt sammen av lette og stive bergarter med tykkelse fra 2-250 kilometer. Oppå omtrent 70 % av Jordas flate ligger det vann. Bare omtrent 30% er tørt land. Vår kunnskap om Jorda vi går på er liten, men lastet med hypotetiske begreper - ingen vitenskapsperson har maktet å få hypotesene til å henge sammen. Jeg nevner i fleng noen begreper: tektonikk, foldning og forkastning, strukturgeologi, sedimentologi, aulakogen, cadomisk orogenese, hercynsk-varisisk orogenese, litosfæren, neogen, litosfæreplater, paleontologi.

I dypet av Jorda er det ingen som har vært. Det kan se ut som om det har vært boret nesten ned til 15 kilometer. Noen av prosjektene varte i 30 år før man ga opp å komme videre ned. Men nå er geovarme blitt et stort tema, og da kommer også kunnskapen.

Vi har absolutt ingen tydelig kunnskap om hva som er mer enn omtrent 15 kilometer under jordskorpa

Jorda har offisielt en skorpe, en kappe og flere lag under det. Noen av lagene er av gloheit flytende smeltemasse av jern-nikkel. Ingen har konkret sett eller målt dette, og vi har aldri boret gjennom jordskorpa og inn i jordkappa eller superdypet. Hvor dypt vulkaner stikker, eller hva de egentlig er, er det heller ingen som vet. Hvor vi enn går på Jorda kan det være over tusenvis av kilometer ned, kanskje over 6000.

En ny beskrivelse er: Jordas lag under oss er av fast jern - ikke flytende - flere tusen kilometer tykk. Det ytterste laget har en svært dynamisk kjerne av flytende jern-nikkel legering, noen andre lettere elementer, deretter et lag som har konsistens som sirup og øverst et solid dekke som utgjør overflaten vi bor på. Hvem vet - hvorfor presenteres dette i det hele tatt: Få se målingene.

Mislykkede boringer til dypet

Superdypet til tyskerne ble ikke boret mer enn 9 kilometer ned: Hva er problemet med å komme dypere, ble det for varmt? Noen sa at når man trekker boret ut av dypet klapper boreveggene sammen og hullet forsvinner fordi massen nedi der er plastisk.

I løpet av milliarder av år har Jorda kjølnet fra vår underside og oppover. Dette har fått det flytende jernet til delvis å kjølne og få fast form. Den nederste laget har vokst med omtrent 1 millimeter per år ved at det dannes iskrystaller og det underste laget derved får fast form.

Det dypeste mennesker har vært under jordskorpa i en hule er 2080 meter i Voronya i Georgia, og i Sør-Afrika går man så dypt ned som til 3400 meter i gullgruvene.

Lagdelt jord med kalde og varme lag (sier de) vet vi faktisk ingenting om. Det er bare antakelser for ingen har vært mer enn omtren 14 kilometer ned.

Vi har boret masse i jordskorpa

Boring ned i jordas overflate eller jordskorpe dreier seg vanligvis om leting etter olje, vann, mineraler og metaller for å tjene penger. Det siste er at vi skal bore 5.5 kilometer ned i skorpa for å ta opp vann på 90 grader som geoenergi.

Det er boret mye i jordskorpa i forbindelse med oljeutvinning, og det finnes olje og gass nedi der, men all boring har stoppet på 7-9000 meter. Det har vært gjort forsøk på å komme dypere og man har lykkes i sjøen utenfor Kina og Russland, med boring ned til omtrent 14 kilometer.

I dypet: I Kola-prosjektet har russerne på land vært 12 kilometer ned i jordskorpa, tyskerne 9 kilometer med sitt dyp-prosjekt. Begge ble avbrutt.

Det største havdypet man kjenner til er Challenger Deep som er omtrent 12 kilometer under havflata, og ligger i det vestlige Stillehavet et par hundre kilometer fra USAs territorialområdet ved Guam, og man tror jordskorpa er spesielt tynn der.

Undersøkende boring er stoppet

Teknisk burde det være mulig å bore mye lenger ned enn 14 kilometer. Ingen kan faktisk vite hvor langt ned vi kan komme, og ingen har bekjentgjort at de har foretatt målinger, boringer eller på annen måte vist at det går an. Ingen vitenskapelige boringer til stor dybde er gjort, og ingen kan følgelig vite hvordan strukturen under oss er. Kanskje kan karftige seismiske undersøkelser gi mer informasjon.

Boring til superdyp

Det har vært to kjente prosjekter med dyp boring, et i Russland og et i Tyskland. I det superdype hullet på Kola-halvøya i Russland holdt man på i 27 år til man sluttet i 1994. Her boret man ned til 12200 meter, og fant vann og fossiler i hullet, og det ble etterhvert veldig varmt der. I Tyskland kom man ned til litt over 9 kilometer før man sluttet i 1995.

Den offisielle tegningen av Jorda er ikke faktabasert

Å presentere en tegning med lagdeling som fakta er ikke bra, for den er helt sikkert feil. Bildet er teknisk laget av "anasofiapaixao". Slike vektorbaserte tegninger og varianter av dem finnes i all offisiell informasjon om Jorda med sin ytre kappe, ytre og indre kjerne lag. Offisielt hevdes det at Jorda er en kule med radius 6378 (6371?) kilometer, men det kan faktisk ingen vite.

Det har aldri vært presentert bilder av Jorda som ikke er digitalt produserte. Satelitter viser ikke levende bilder av Jorda til tross for at de skal ha mengder med kommunikasjonsutstyr i følge offisielle oppgaver. "Den blå klinkekula" er et berømt oppdiktet bilde av Jorda offisielt tatt 7. desember 1972 av mannskapet på romskipet Apollo 17 på vei til månen i en avstand på omtrent 29.000 kilometer. Bildet viser Afrika, Antarktis og den Arabiske halvøy.

Ingen vet hva som befinner seg langt under beina våre for ingen har sett eller målt det

Vi vet noe om hva som befinner seg rett under jordskorpa, for vi bruker olje, kull, vann og mineraler i mengder som vi tar opp fra de øverste lagene i jordskorpa. Det som er lenger nede vet vi faktisk ingenting om. Vi vet heller ikke hvem det er som holder på med spredning av slik desinformasjon og kaller det vitenskap, for all vitenskap har sin opprinnelse i naturens faktiske funksjonalitet. Selvfølgelig skal vi en dag finne ut hva som er under beina våre nedi der. Den som lever får se- slik er det.

Photo by Eriks Cistovs