UTEN SAMMENHENG: Menneskenes historie er ikke vår ballast for framtida

Det heter at barn aldri lærer om betydningsfulle hendelser som formet historien, og som forklarer mange ting som utspiller seg i dag. Når barn blir voksne i løpet omrtrent 25 år kan historien de aldri har hørt om være borte, og de er blitt nye voksne som er historieløse. Det historiske perspektivet er redusert eller helt fjernet. De har ingenting å basere sin tenking på. Forståelse,kunnskap, perspektiv, visdom er borte. Man kan fort tenke at vi skal ikke bry oss om historien, bare gå videre. I den korte tiden vi lever må vi lære alt på nytt.

Vi kjenner noe historie maksimum 5000 år tilbake

Historiens røtter går tilbake tusenvis av år, og hvor langt tilbake vi kan si at vi "kjenner" historien avhenger av hva vi definerer som dokumentert og pålitelig informasjon. De tidligste periodene i menneskets historie, før utviklingen av skriftspråk, er preget av muntlig overlevering og arkeologiske bevis. Her er en oversikt over noen viktige tidsepoker:

• Forhistorisk tid (ca. 2,5 millioner f.Kr. - ca. 3000 f.Kr.): Dette er perioden før utviklingen av skriftspråk, og kunnskapen om denne tiden kommer fra arkeologiske funn og antropologiske studier. vi må gjette oss til det meste.

• Bronsealderen (ca. 3300 f.Kr. - ca. 1200 f.Kr.) og Jernalderen (ca. 1200 f.Kr. - 500 f.Kr.): Disse periodene markerer overgangen fra steinalderen til metallepokene. Vi har noen skriftlige kilder, som oldtidens egyptiske hieroglyfer og sumeriske kileskrifter, som gir oss innsikt i samfunnene fra denne tiden.

• Antikken (ca. 800 f.Kr. - 500 e.Kr.): Dette er en periode med dokumentert historie, med omfattende skriftlige kilder fra kulturer som de gamle grekerne og romerne.

• Middelalderen (ca. 500 e.Kr. - 1500 e.Kr.): Det finnes også betydelige skriftlige kilder fra denne perioden, inkludert klostre, kongelige arkiver og historiske nedtegnelser.

Det er viktig å påpeke at selv om vi har skriftlige kilder fra visse perioder, kan ikke all informasjon fra disse tidsperiodene nødvendigvis anses som nøyaktig. Noen ganger er kildene ensidige eller subjektive, og det er mulig at vi ikke har fullstendig forståelse av historiske hendelser. Arkeologiske oppdagelser fortsetter også å gi ny innsikt i tidlige menneskelige samfunn.

Det er subjektivt å avgjøre hva som er den mest betydningsfulle delen av historien

Alt avhenger av perspektiv, kulturelle bakgrunner og personlige verdier. Imidlertid er det noen perioder og hendelser som ofte trekkes frem på grunn av deres antatt dyptgripende innvirkning på menneskeheten. Her er noen av de mest betydningsfulle delene av historien, ofte nevnt:

• Akkumulasjon av sivilisasjoner i oldtiden: Dannelsen av store sivilisasjoner som sumererne, egypterne, indusdalen og kineserne la grunnlaget for kulturell utvikling og teknologiske fremskritt.

• Den klassiske antikken (ca. 800 f.Kr. - 500 e.Kr.): Gresk filosofi, demokrati, romersk rett og ingeniørkunst har hatt en varig innvirkning på moderne samfunn.

• Fremveksten av monoteistiske religioner: Judeo-kristendommen og islam har formet kulturelle og moralske verdier i store deler av verden. Det finnes nå tusenvis av religioner som omtales sjelden.

• Den vitenskapelige revolusjonen (1500-1700-tallet): Endret menneskers forståelse av universet og førte til en ny tilnærming til kunnskap basert på observasjon og eksperimenter.

• Den industrielle revolusjon (ca. 1760-1840): Transformerte samfunn og økonomier fra agrariske til industrielle, med store endringer i produksjon, transport og arbeidsliv.

• Verdenskrigene (1900-tallet): Førte til store geopolitiske endringer, avkolonisering, etablering av FN og kald krig, som igjen formet det moderne verdensbildet.

• Den digitale revolusjonen (fra andre halvdel av 1900-tallet): Introduksjonen av datamaskiner, internett og informasjonsteknologi har radikalt endret måten vi kommuniserer, arbeider og lever på.

Det er viktig å merke seg at alle disse periodene har bidratt til å forme historien på ulike måter, og det er vanskelig å utpeke én enkelt del som den mest betydningsfulle. Historien er en kompleks vev av hendelser og påvirkninger som sammen har formet menneskehetens utvikling.

Et annet syn: Betydningsfulle hendelser har formet verdenshistorien og påvirker dagens samfunn.

Her er noen eksempler:

• Den industrielle revolusjon (ca. 1760-1840): Markerte overgangen fra håndverk og agrarsamfunn til industrialisering og urbanisering. Endret økonomiske, sosiale og kulturelle strukturer.

• Den amerikanske revolusjonen (1775-1783): Ledet til uavhengigheten til de tretten koloniene og etableringen av USA. Inspirerte senere nasjonale frigjøringsbevegelser over hele verden.

• Den franske revolusjonen (1789-1799): Bidro til spredningen av republikanske ideer og endringer i det politiske landskapet i Europa. Satte fokus på begreper som frihet, likhet og brorskap.

• Første verdenskrig (1914-1918): Endret det geopolitiske landskapet og førte til oppløsningen av keiserrikene i Østerrike-Ungarn, Tyskland, og Det osmanske riket. La grunnlaget for andre verdenskrig.

• Andre verdenskrig (1939-1945): Resulterte i etableringen av FN og delingen av verden i øst og vest under den kalde krigen. Markerte slutten på kolonialismen og fremveksten av supermakter som USA og Sovjetunionen.

• Den kalde krigen (1947-1991): Preget verdenspolitikken og førte til rivalisering mellom USA og Sovjetunionen. Indirekte konflikter, som Vietnamkrigen og Koreakrigen, ble utkjempet mellom de to supermaktene.

• Fallet av Berlinmuren (1989) og oppløsningen av Sovjetunionen (1991): Markerer slutten på den kalde krigen og innledningen av en ny æra i verdenspolitikken. Åpnet for økt globalisering og spredning av liberale demokratiske verdier.

• Teknologisk revolusjon og informasjonsalderen (fra 1970-tallet og fremover): Utviklingen av datamaskiner, internett og mobilteknologi har transformert kommunikasjon, økonomi og samfunnet som helhet.

Det finnes et mønster. Både Ideer, hendelser vokser fram

Ikke noe av dette er koordinert. Ideer og handlinger bare springer ut. Store deler av verden er ikke med. Afrika, Asia, Sør-Amerika, Alaska, Antarktis, Canada, Russland har ikke benyttet sine arealer og menneskelige ressurser på samme måte som Europa, Kina, USA, Japan. Store imperier er skapt og har falt bort. Det er grunn til å gjette på at det finnes glemte sivilisasjoner. Det er mange flere hendelser som har formet verdenshistorien og påvirker dagens komplekse samfunn.

Hvilke krefter styrer utviklingen? Er det noen som styrer det hele? Er det noen grep som kan taes?

Ser du det samme som jeg ser? Det lokale, det individuelle styrer alt. Ingenting er koordinert. Slik vil det fortsette. Sett deg selv i sentrum og se hva du kan få ut av dette. Det kan gå bra - eller du rammes av det andre gjør.

Photo by Anthony DeRosa