GLEDELIG FRAMSKRITT: Vitenskapelig kunnskap utvides stadig
SOLIDE FRAMSKRITT: Vår viten om alle ting går framover
Det store temaet akkurat nå er kunstig intelligens der vi kan se muligheter. Men det er mye annet også. Vi anstrenger oss hele tiden for å finne ut det som ingen andre har funnet ut. Et eksempel er hvordan hjerne vår egentlig fungerer.
Det har tatt over 2000 år å komme dit vi er i dag, sier vi. Dagens vitenskapelige landskap er resultatet av en flere tusen år lang historie med utforskning og oppdagelser. Det gledelige er at slik vil det fortsette. Nye vitenskapelige påstander er hypoteser brukt for å bringe verden videre til ny forståelse. Noen står, andre faller mens vitenskapen om det meste går framover..
Den overordnede utviklingen av vitenskapelig kunnskap har skjedd over et svært langt tidsrom, og hver av oss har bare sett glimt av utviklingen i sin egen tid. De store oppdagelser er få og langt imellom. Det kommer helt sikkert flere, og det vi vet nå vil forgå og bli glemt og erstattet av det nye.
I vitenskapen er det ingen konspirasjonsteorier, bare gammel vitenskap og mulig ny vitenskap
Ordet konspirasjonsteori må ut av vitenskapen, for sannhet er sanhhet - så lenge det varer - og etter på kommer ny sannhet. Den varer vanligvis eller ofte lenger enn et menneskes levetid. Hele den kjente vitenskapelige periode er bare omtrent 2500 år. Det betyr at 100 generasjoner mennesker har vært med på helt forskjellige vitenskapelige situasjoner i sine levetider. Vi kan bare gjette på hva det vil være om nye 2500 år.
Her er en svært forenklet tidsinndeling av vitenskapens utvikling:
Antikkens Vitenskap (ca. 600 f.Kr. - 500 e.Kr.): Perioden fra de tidligste greske filosofer til slutten av den romerske perioden.
Den Islamske Gullalderen (ca. 8. til 14. århundre): Denne perioden var preget av stor vitenskapelig og kulturell aktivitet i den islamske verden.
Den Vitenskapelige Revolusjonen (ca. 16. til 18. århundre): Perioden med betydelige endringer i vitenskapelig tilnærming, med fremveksten av den vitenskapelige metoden.
Opplysningstiden (ca. 17. til 18. århundre): En intellektuell bevegelse preget av troen på fornuft og vitenskapelig rasjonalitet.
Industriell Revolusjon (ca. 18. til 19. århundre): Tiden med store teknologiske og økonomiske endringer, inkludert mekanisering av produksjonen.
Moderne Vitenskap og Kvantemekanikk (ca. slutten av 19. til tidlig 20. århundre): Perioden med betydelige fremskritt innen fysikk og biologi, inkludert utviklingen av kvantemekanikk.
Informasjonsalderen (ca. midten av 20. århundre til nå): Perioden preget av stor vekst innen datavitenskap, teknologi og bioteknologi.
Hva kommer nå: Er det områder der vi mangler vitenskap? Ser du det som kommer? Hva skal navnet være?
Merk at disse periodene ikke er presise, og utviklingen innen vitenskap har ofte overlappet disse periodene. Kommer det en AI alder nå der kunstig intelligens hjelper oss videre?