Gåten om steinbyene i Afrika skal løses
Internasjonalt samarbeide med moderne utstyr for å finne bakgrunn for historiske byer i Afrika
Forskere har lenge vært på jakt etter bakgrunnen for de historiske byene i Afrika. De er basert på omfattende konstruksjoner av murt stein, nesten som steingjerdene vi har i Norge, men mye mer omfattene, og over store områder. Det har vært noe mystisk med disse områdene siden man ikke er kommet til klarhet i historien om dem.
Nå er jakten på de mystiske steinbyene i Afrika startet
Et internasjonalt team av forskere har lansert GEA-prosjektet i det sørlige Afrika, som har som mål å studere de store steinbygde bosetningene som er spredt over hele regionen, som kalles Great Zimbabwe. Den høyeste veggen der er over ni meter høy, og man antar at det kan ha vært opptil 18,000 mennesker her.
Mellom 1100- og 1800-tallet oppsto de såkalte Stone Walled Settlements (SWS) i det sørlige Afrika. Disse stedene, av varierende størrelse og form, som en gang var bebodd av bantu-talende landbruks- og pastorale samfunn, er oppkalt etter de karakteristiske murstrukturene i tørrstein. Disse arkeologiske stedene bekrefter eksistensen av autentiske byer i fortiden, hvor tusenvis av mennesker (bønder, gjetere, sjamaner, konger og dronninger med eget hoff) levde i konsoliderte samfunn. Dette er hovedstedene i riker, mer eller mindre omfattende, som har satt et imponerende preg på landskapet i Sør-Afrika, Botswana, Zambia, Mosambik og Zimbabwe.
Men ingen har sett nøyere på hva ruinene av SWS er
Men til tross for deres synlighet og gode bevaringstilstand, har SWS forblitt praktisk talt ukjent utenfor deres territorium inntil relativt nylig. På 1500-tallet rapporterte portugisiske sjøfolk om eksistensen av steinbyer i Afrika, men det var ikke før to århundrer senere at det vitenskapelige samfunnet, og til og med allmennheten, begynte å bli kjent med disse fantastiske arkeologiske funnene
En lokal måte å bygge på?
På slutten av 1800-tallet besøkte de første geografene og oppdagelsesreisende et av de mest imponerende stedene i sitt slag i Afrika: Great Zimbabwe. Dette stedet har overrasket reisende i årevis. Kompleksiteten og den høye utviklingsgraden i utførelsen og konstruksjonen av de forskjellige elementene av Great Zimbabwe, gjorde at de første forskerne utelukket at den lokale innfødte befolkningen hadde laget dette, og mente at de ikke var i stand til å utføre et slikt arbeid. Derfor mente de at opprinnelsen kunne være fønikisk, arabisk eller egyptisk. På begynnelsen av 1900-tallet, og med det avgjørende bidraget fra den berømte britiske arkeologen Gertrude Caton Thompson, ble det endelig anerkjent at Great Zimbabwe, sammen med andre steinbyer i det sørlige Afrika, representerte en original og grundig lokal tradisjon som hadde blitt utviklet i løpet av de siste tusen årene, uten påvirkning fra andre europeiske eller asiatiske sivilisasjoner.
Men SWS er svært
Men SWS som strekker seg over det afrikanske kontinentet har egenskaper som gjør et studium av dem svært vanskelig med tradisjonelle arkeologiske teknikker, spesielt på grunn av den store størrelsen. Great Zimbabwe-området strekker seg over et område på mer enn syv kvadratkilometer. Likeledes er en stor del av denne typen lokaliteter preget av å være bygget på overflaten - en tynn arkeologisk byggemåte - som ikke tillater tradisjonell utgraving gjennom flere lag. På grunn av at det er store komplekser, er det avgjørende å bruke minimalt invasive analyseprosedyrer for studier.
Nye metoder skal prøves
For å gjennomføre en detaljert studie av de arkeologiske forekomstene og de kjemiske elementene som disse steinforekomstene inneholder, ble prosjektet "GeoEtnoArqueologia del uso del espacio" (GEA) født. Målet er å utvikle nye tilnærminger for å forbedre kunnskapen om anleggene ved å bruke banebrytende og fullstendig forsiktige teknikker. På denne måten har det vært mulig å identifisere ulike aktiviteter i disse anleggene: tilberedning og forbruk av mat, håndverksproduksjon, lagring, stell av husdyr. For å gjennomføre forskning har de gjort røntgenfluorescensanalyse (pXRF). Den kan analysere den kjemiske sammensetningen av sedimenter på noen få sekunder, uten å ødelegge eller skade prøven.
Målet med GEA-prosjektet er å utvikle nye tilnærminger for å forbedre kunnskapen om disse store ruinene som finnes over store deler av det sørlige Afrika.
Link