Dansk arkitekt driver med menneskesentrert byplanlegging

Oslofolk vil ha flere gode bygater der biltrafikken fjernes eller strupes, men budsjettet lager trøbbel, for ting koster penger.

Jan Gehl har hatt stor innflytelse på moderne byutvikling, spesielt med tanke på å gjøre byer mer beboelige og vennlige for fotgjengere og syklister. Han har også jobba med Oslos nye bydeler ved vannet.

Her er en oversikt over noen av hans viktigste ideer og prinsipper:

Menneskesentrert design

• Prioritering av mennesker over biler: Gehl argumenterer for at byer bør designes for mennesker, ikke biler. Dette innebærer å redusere biltrafikk i sentrum og øke plass og fasiliteter for fotgjengere og syklister.
• Sosiale byrom: Han mener at offentlige rom skal fremme sosial interaksjon og aktivitet. Dette kan oppnås gjennom god design som inviterer til opphold og bruk, som parker, torg og gågater.

Byrom og bygninger

• Menneskelig skala: Gehl understreker viktigheten av å designe bygninger og byrom i en skala som er tilpasset menneskers størrelse og hastighet. Høye bygninger og brede gater kan være overveldende, mens mindre og mer intime rom oppleves som mer behagelige.
• Kantsoner: Han legger vekt på viktigheten av levende kantsoner (overgangen mellom bygninger og gaten). Dette inkluderer aktive fasader med butikker, kafeer og andre aktiviteter som engasjerer folk på gatenivå.

Bevegelse og transport

• Fotgjengervennlighet: En nøkkelidé er at byer skal være lett tilgjengelige og trygge for fotgjengere. Dette innebærer brede fortau, kryss som er enkle å navigere, og redusert trafikkhastighet i sentrale områder.
• Sykkelinfrastruktur: Gehl er en sterk forkjemper for å integrere sykkelinfrastruktur i byplanleggingen, inkludert dedikerte sykkelveier og trygge sykkelparkeringer.

Bærekraft og helse

• Miljøvennlighet: Gehl fremmer bærekraftig byutvikling som reduserer miljøpåvirkning og energiforbruk. Dette inkluderer tiltak som grønn bebyggelse, energieffektive bygninger og bruk av fornybar energi.
• Folkehelse: Han hevder at byer designet for fotgjengere og syklister også er sunnere byer. Fysisk aktivitet, som gåing og sykling, forbedrer folkehelsen og kan bidra til å redusere livsstilssykdommer.

Case studies og implementering

• Gehl har arbeidet med byer over hele verden hvor hans prinsipper har blitt implementert med stor suksess. Disse byene har sett en revitalisering av sine offentlige rom og en økning i livskvaliteten for innbyggerne.

Analyser og forskning

• Empirisk forskning: Gehl har gjennomført omfattende undersøkelser og observasjoner av hvordan mennesker bruker byrom. Denne forskningen ligger til grunn for mange av hans anbefalinger og har bidratt til en evidensbasert tilnærming til byplanlegging.

Gjennom disse prinsippene har Jan Gehl bidratt til å endre måten vi tenker om byplanlegging og byutvikling, med fokus på å skape mer humane, bærekraftige og levende bymiljøer.

Konkretisering og eksempler fra byer

Jan Gehl har arbeidet med mange byer rundt om i verden for å implementere sine prinsipper for menneskesentrert byplanlegging. Her er noen eksempler på byer han har jobbet med og hva slags tiltak som har blitt gjennomført:

Oslo

• Vannbyen: Oslo har fått en bevisst dreiing av byplanen mot fjorden og vannet. Mange sentrale institusjoner som Operaen, Deichmanske bibliotek, Nasjonalmuseet er plassert i nær tilknytning til vannet.
• Det er laget dype kanaler inn i bygningsmassen ved fjorden. Det er bygget badestrand og badstuer ved fjorden.

København, Danmark

• Sykkelinfrastruktur: København er kanskje det mest kjente eksempelet på Gehls arbeid. Byen har blitt en av verdens mest sykkelvennlige byer med omfattende sykkelveinettverk og sykkelbroer.
• Fotgjengervennlige gater: Strøget, en av verdens lengste gågater, er et resultat av Gehls innsats for å gjøre byens sentrum mer tilgjengelig for fotgjengere.

New York City, USA

• Times Square: En av Gehls mest kjente prosjekter i New York var transformasjonen av Times Square fra en trafikkmettet område til en fotgjengerplass. Dette innebar å stenge visse deler av gaten for biltrafikk og gi mer plass til fotgjengere.
• Broadway boulevard: Gehl bidro også til å utvide fotgjengerområder langs Broadway, noe som har redusert biltrafikk og forbedret bymiljøet for gående og syklende.

Melbourne, Australia

• Revitalisering av bysentrum: Melbourne har gjennomgått en betydelig transformasjon med Gehls veiledning. Byen har investert i å forbedre fotgjengerområder og øke tilgjengeligheten til offentlige rom.
• Southbank: Området langs Yarra River har blitt omgjort til et livlig rekreasjonsområde, med bredere gangstier, flere sitteplasser og grønne områder.

Moskva, Russland

• Tverskaya Street: Gehls team har arbeidet med å gjøre Moskvas hovedgater mer fotgjengervennlige, inkludert Tverskaya Street, hvor fortauene ble utvidet og biltrafikken redusert.
• Zaryadye Park: Dette nye parkområdet i hjertet av Moskva er designet for å gi innbyggerne et grønt pusterom og oppfordre til utendørs aktiviteter.

London, Storbritannia

• Public realm improvements: Gehl Architects har vært involvert i flere prosjekter i London, inkludert forbedringer av offentlige rom i byens sentrum for å fremme gåing og sykling.
• Covent Garden: Området har blitt mer fotgjengervennlig, med bredere fortau og flere bilfrie soner.

Christchurch, New Zealand

• Post-jordskjelv gjenoppbygging**: Etter jordskjelvet i 2011 har Gehl vært involvert i gjenoppbyggingsarbeidet i Christchurch, med fokus på å skape et mer bærekraftig og menneskevennlig bymiljø.

Sydney, Australia

• George Street: Gehls arbeid har bidratt til transformasjonen av George Street til en fotgjengerprioritert gate, med reduksjon av biltrafikk og økning i plass for fotgjengere og syklister.

Her ser du hvordan Jan Gehl og hans team har anvendt hans prinsipper i forskjellige byer for å forbedre livskvaliteten og skape mer inkluderende og bærekraftige urbane miljøer.

Link

Grünerløkka og Sagene vil ha bilfrie bylivsgater

Bilde PEXELS Asheal Media