Dagens lynkurs i atomkunnskap for et moderne samfunn
Jorda er stappfull av dem, og de finnes overalt
De heter isotoper, og isotoper er varianter av et grunnstoff som har samme antall protoner i atomkjernen, men forskjellig antall nøytroner. Dette betyr at isotoper av et grunnstoff har samme kjemiske egenskaper, men de kan ha ulik atommasse. Noen isotoper er stabile, mens andre er radioaktive og brytes ned over tid.
Her er noen eksempler på nyttige isotoper og deres bruksområder:
- Karbon-14: Brukes i karbondatering for å bestemme alderen på arkeologiske funn og fossiler.
- Uran-235: Brukes i kjernekraftverk for å produsere energi gjennom kjernefysiske reaksjoner.
- Jod-131: Brukes i medisinsk behandling for å diagnostisere og behandle skjoldbruskkjertelproblemer.
- Kobolt-60: Brukes i strålebehandling for å behandle kreft.
- Teknetium-99m: Brukes i medisinsk bildediagnostikk for å undersøke organer som hjerte og lever.
Disse isotopene har viktige anvendelser innen medisin, energiproduksjon og forskning.
Nesten alle grunnstoff har isotoper. De fleste grunnstoffene har flere isotoper, både stabile og ustabile (radioaktive). Noen få grunnstoffer, som fluor som har kun én naturlig isotop, fluor-1, finnes hovedsakelig i én stabil form. Radioaktive isotoper kan forekomme naturlig eller bli produsert kunstig.
Hydrogen finnes som hydrogen med ett proton, deuterium med to protoner og tritium med tre protoner. Tritium er radioaktivt og sender ut beta-partikler, og brukes i urskivene på klokker for å få dem selvlysende. Effekten er den samme som i fosforescerende maling.