BEITE: Norge et stort land med mange muligheter for matproduksjon
Økende strid om beiterett: Norsk geografi perfekt for beitedyr og kjøttproduksjon
Norske myndigheter sier at norske forressurser ønskes tatt i bruk i større grad - se melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. Spesielt Nord-Norge har svære gode beitearealer.
Presset fra hytter og hus mot beitelandet er stort noen steder.
Jeg sakser fra NIBIO og artikler på deres nettside:
Beitelandet Norge kan bli stort
Norge har bare tre prosent dyrka jord eller annet jordbruksareal. Men omkring 45 prosent eller 138 millioner dekar av landarealet er utmark som kan brukes til beite. Det betyr at beitene har en slik kvalitet at de kan gi tilvekst hos beitedyr.
Dette er beite i snaufjell, fjellskog, barskog, lyngheier langs kysten og raviner i flatbygdene, forteller Rekdal. I vegetasjonskartleggingen klassifiseres beitene ut fra kvalitet. Omtrent ti prosent av landarealet kommer i beste klasse, som er klassifisert som svært godt beite.
Av fylker kommer Troms svært godt ut. Her er det en enestående god beitekvalitet der hele 22 prosent klassifiseres som svært godt beite, sier Yngve Rekdal.
Regjeringen la i desember fram ei ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken.
«Å legge til rette for økt bruk norske fôrressurser, herunder utmark»
står som ei viktig målsetting. God og langsiktig beitebruk i utmark fordrer kunnskap om ressursen som skal forvaltes. Vegetasjonskart og andre ressursoversikter er viktig i denne sammenhengen, påpeker Rekdal.
Områder med lavt produksjonspotensiale kan bli svært nyttig for landets mat - både matforsyning og matsikkerhet - gjort på riktig måte.