ØKO er robuste gener naturlig mat - GMO er kunstig matsystem
ØKO: Natulige bærekraftige matsystemer gir verden god sunn mat
Økologisk Norge arbeider for at all landbruksjord holdes i god hevd, og at matprodusjon er naturbasert på økologiske prinsipper. Her er noen viktige punkter for et naturlig matsystem:
Levende jord - jordvern for all jord, beitearealer holdes i hevd, null kunstgjødsel. Organisk gjødsel, mye jordorganismer som meitemark, insekter, bakterier og sopp.
Økologisk mat er giftfri, giftfri mat betyr ingen kjemisk-syntetiske sprøytegifter, tryggere alternativer, norske regler, reduksjon fremmedstoffer, vesentlig norsk produksjon.
Dyrevelferd - høy dyrevelferd er sentralt i økologisk landbruk - fri bevegelse, naturlig adferd, økologisk fôr, helst fra egen gård, naturlig vekst, fri gange, små grupper dyr, lavt antibiotikaforbruk, oppmerksomthet mot resistente bakterier
Solidaritet med andre land, norsk produksjon for eget bruk, reduserte eksponeringer i alle forhold. Kunnskapsdeling.
Matsikkerhet betyr god selvforsyning, fra husholdningsnivå og til lokalt, regionalt og globalt nivå, egne ressurser viktige, agronomisk drevet økojord er mer motstandsdyktig både mot flom og tørke.
Biologisk mangfold i landbruksarealer - dyr, fugl, planter, sopp lever i landbruksarealer, redusert nasjonal rødliste, beitedyra ute i det fri, økologisk drift gir mer organisk materiale og høyere innhold av mikroorganismer, meitemark, smådyr i jord.
Føre-var prinsippet, industri-uavhengig forskning, langsiktig praksis, mindre tilsetningsstoffer i maten.
Vanlige bekymringer, negative sider ved genmodifiserte organismer GMO
Miljømessige bekymringer: En av de viktigste bekymringene er den potensielle miljøpåvirkningen av GMO-avlinger. Dette kan inkludere risikoen for at genetisk modifiserte planter krysser seg med ville slektninger og skaper uforutsette effekter i økosystemene, for eksempel utryddelse av innfødte arter eller tap av biologisk mangfold.
Uforutsette helseeffekter: Det er også bekymringer knyttet til potensielle uforutsette helseeffekter av GMO-er, både for mennesker og dyr. Selv om mange GMO-er har blitt godkjent for forbruk, er det fortsatt debatt rundt langsiktige helseeffekter og potensielle allergiske reaksjoner.
Monopolisering av frø og landbruk: Noen kritikere mener at bruken av GMO-er i landbruket kan føre til økt kontroll over frømarkedet av store selskaper. Dette kan føre til avhengighet av disse selskapene blant bønder og begrense mangfoldet av avlinger som dyrkes.
Ukontrollert spredning og "super-ukrudt": Genetisk modifiserte avlinger kan krysse seg med ugressarter og skape såkalte "super-ukrudt" som er resistente mot ugressmidler. Dette kan føre til økte bruksområder av kjemiske plantevernmidler og skade økosystemene ytterligere.
Sosioøkonomiske aspekter: Innføringen av GMO-er kan også ha betydelige sosioøkonomiske konsekvenser, spesielt for småbønder i utviklingsland. Noen frykter at avhengighet av genmodifiserte frø og teknologier kan føre til økte kostnader og lavere inntekter for disse bøndene.
Manglende langsiktig testing: Noen kritikere hevder at det ikke er tilstrekkelig med langsiktig testing av GMO-er før de slippes ut i det bredere miljøet og matforsyningen. Dette kan føre til risiko for uforutsette konsekvenser som ikke ble fanget opp i de initielle studiene.
Det er viktig å merke seg at disse bekymringene er generelle, og det pågår debatt og forskning for å bedre forstå både fordelene og ulempene med GMO. Hovedsaken er at GMO er unaturlig, ikke bærekraftig, unødvendig.