Gevinst i statslotteri skal virke til å få de som er "NEET" i jobb

Norge setter i gang en stor randomisert stratifisert studie for å teste om man kan få folk som er "NEET" i arbeid med skattefradrag som verktøy.

Regjeringen foreslo i sommer loddtrekning av 100.000 personer i aldersgruppen 20-35 år for mulig skattelette på kr. 125.000 kroner. Som en praktisk opplysning er det omtrent 1.12 millioner personer i denne aldersgruppen i Norge.

Norge skal finne ut om det er mulig å lede folk som er "NEET" inn i arbeid med skattelette. Dette skal organiseres som en studie over 3-5 år. Budsjettrammen for prosjektet kan være 30-60 milliarder - løst regnet av meg. Folkene som kan vinne i loddtrekningen er "NEET", en internasjonalt mye brukt forkortelse for «not in employment, education or training». Hvor mange av gruppen på 1.12 millioner som er "NEET" vet jeg ikke.

Når er prosjektet tatt med i det fremlagte Statsbudsjettet for 2025, men det skal jo forhandles om saken.

Store, ambisiøse studier havner fort i paradoksenes verden. Etter studien vet vi mer, men kanskje noe helt annet enn det vi ønsket. Prosjektet er åpenbart kompleks.

For å gjennomføre en stor, flerårig randomisert kontrollert studie (RCT random controlled test) med 3–5 års varighet for en aldersgruppe som 20–35 år, kreves en betydelig organisasjon med spesifikke funksjoner.

Dette handler både om forskningsdesign, datainnsamling og analyse, implementering av insentiver, og kontinuerlig administrasjon og oppfølging.

Det er klart stor risiko for at en slik studie mislykkes. Hovedgrunnen er at kompleksiteten er stor, alt for stor for alminnelige folk som meg.

Her er en detaljert oversikt:

1. Størrelse og skala

• Antall deltakere må typisk være 50 000–150 000 personer for å få presise estimater, spesielt hvis man ønsker å estimere effekter i undergrupper (kjønn, region, utdanning).
• Administrative enheter må ha nok ansatte. Et minimum er 50–100 faste ansatte, men ofte flere hundre hvis man inkluderer feltpersonell, IT og oppfølging.
• Budsjett er på flere hundre millioner kroner over 3–5 år, avhengig av insentivstørrelse, IT-systemer og evaluering.

2. Nødvendige funksjoner, ansvar, oppgaver, avdelinger, bemanning

• Prosjektledelse / styring: Overordnet planlegging, koordinering, rapportering til departement/regjering/forskning: 5–10 personer

• Forskningsdesign / metode: Utforme RCT-studien, stratifisering, randomisering, pre-analysis plan, statistikk: 5–10 personer

• Datahåndtering / IT: Kobling mot registre (SSB, NAV, Skatteetaten), sikker datalagring, anonymisering, utvikling av dashboard for oppfølging: 10–20 personer

• Felt- og implementeringsteam: Kontakt med deltakere, informasjonsbrev, oppfølging ved spørsmål, håndtering av insentiver (skattelette/subsidier): 20–50 personer

• Analyse / evaluering: Statistisk analyse, rapportering, håndtering av undergrupper, interim-analyser: 10–15 personer

• Juridisk / etikk / compliance: GDPR, personvern, etikkgodkjenning, forsikrings- og kontraktsarbeid, håndtering av offentlig kommunikasjon: 5–10 personer

• Kommunikasjon / PR / deltakertilbakemelding: Informere deltakerne, publikum, media; sørge for gjennomsiktighet: 5–10 personer.

• Økonomi / budsjettering / insentivstyring: Utbetaling av skattelette, kontroll av arbeidsmarkedstiltak, rapportering av kostnader: 5–10 personer.

• Kontinuerlig kvalitetskontroll: Sikre korrekt randomisering, dataintegritet, følge opp protokoller: 5–10 personer.

Totalt blir dette ca. 70–150 personer, avhengig av hvor mye man outsourcer til eksterne partnere (f.eks. IT-utvikling, datakoblinger, analyseinstitutter).

3. Kritiske elementer for flerårig gjennomføring

• Langsiktig prosjektplan: milepæler for hver fase (rekruttering, randomisering, implementering, oppfølging, analyse).
• Robust IT- og datasystem: sikker håndtering av sensitive opplysninger, kobling mot registre, tracking av deltagere over tid.
• Fleksibel randomisering: må kunne oppdateres for nye kohorter, eventuelt midtveis justering av undergrupper.
• Kontinuerlig oppfølging: minimere frafall; håndtere deltakere som flytter eller endrer status.
• Evalueringsteam med uavhengighet: forskere bør være uavhengige for troverdige resultater.
• Regelmessig rapportering: både internt til styringsgruppe og eksternt til myndigheter.
• Etikk og kommunikasjon: unngå følelse av urettferdighet eller stigmatisering, sikre frivillig deltakelse.
• Insentiv-administrasjon: sikre korrekt utbetaling av skattelette eller andre fordeler, integrasjon med Skatteetaten eller NAV.

4. Samarbeidspartnere

• Statistisk sentralbyrå (SSB) – kobling av registerdata, demografi.
• NAV / Skatteetaten – implementering av økonomiske insentiver og oppfølging.
• Universiteter / forskningsinstitutter – analyse, pre-analysis plan, fagfellevurdering.
• IT-leverandører / dataforvaltere – sikre systemstøtte for store datamengder og anonymisering.
• Etikk- og personvernsrådgivere – sikre lovlighet og samfunnsmessig aksept.

Kort sagt er dette stort og komplisert: en organisasjon på størrelse med en liten offentlig etat eller et forskningsprosjekt på tvers av flere universiteter er nødvendig for å gjennomføre et 3–5 års RCT med 100 000+ deltakere på en robust og troverdig måte.

Å bygge opp dette for 3-5 år er ingen sikker metode, men dersom det etableres permanent over lang tid - som en ny avdeling i NAV - kan det gå bra.

La oss tenke nøye over hva vi holder på med her i landet. Det er klart vi skal jobbe, men folks egne premisser er nå helt glemt.

Link

Forsøk med arbeidsfradrag for unge

Bilde ved Sora