Ny metode kan føre antibiotikaresistens nærmere en løsning
Skaff mer kunnskap om bakterier for å helbrede bakteriesykdom og komme forbi antibiotikaresistens
Det er ingen som vil forske på antibiotikaresistens - det er ingen penger å tjene på å helbrede bakteriesykdommer effektivt for alle som blir syke av bakterier. Dette er et stort problem, for mange blir ikke kvitt bakteriesykdommen etter antibiotikabehandling. Fenomentet har fått navnet antibiotikaresistens.
Men ikke gi opp. Det kan hende vitenskapen vi bruker for å finne ut av dette er feil, og kanskje mer moderne metoder er det som skal til. Våre modeller for å utvikle antibiotika kan være feil, og det kan mangle forutsetninger som må tas hensyn til. Nye verktøy som spill- og kaos-teori kan være aktuelle å bruke, og medisinfirmaenes, myndighetenes og forskernes tanker og metoder må kanskje finne andre retninger.
Bedre teori, bedre praksis, det er komplisert
Ny teori antyder at bakteriers evolusjonsprosess ikke bare er til fordel for bakteriene selv, men kan også ha fordeler for mennesker og miljøet vårt. Denne prosessen kan hjelpe oss til å forstå hvordan bakterier endrer seg og tilpasser seg ulike forhold. Det er tilsynelatende et slags samarbeid mellom bakteriene og miljøet rundt dem, og denne kunnskapen kan være viktig når vi prøver å finne nye måter å bekjempe sykdom og få slutt på antibiotikaresistens. Det kan hende vi må spesifisere mer nøyaktig forutsetningene for å bruke et antibiotika - ingen mennesker er like, og forholdene og bakteriene kan være ulike.
Ta med litt historie om forståelse av bakteriers liv
Louis Pasteur og Antoine Béchamp var to fremtredende forskere på 1800-tallet som hadde forskjellige synspunkter på flere vitale biologiske teorier. Hovedsakelig dreide uenigheten seg om idéer om mikroorganismers rolle i sykdom og forståelsen av sykdomsårsaker.
Pasteur er kjent for å ha fremmet den "germiske teorien om sykdom", som postulerer at mikroorganismer utenfra, som bakterier og virus, er hovedårsaken til sykdom. Ifølge Pasteur er det disse mikroorganismene som forårsaker sykdom og infeksjoner.
Béchamp argumenterte for en teori kalt "pleomorfisme", som antyder at mikroorganismer kan endre form og tilpasse seg ulike miljøer. Han mente også at sykdommer ikke utelukkende skyldtes eksterne mikrober, men også kunne være et resultat av interne forandringer i kroppens celler og vev. Ifølge Béchamp var mikroorganismer en del av en sykdomsprosess, men ikke nødvendigvis den primære årsaken til sykdom.
Det var grunnleggende uenighet mellom Pasteur og Béchamp i synet på mikrober og deres rolle i sykdom
Pasteur fremmet ideen om spesifikke eksterne mikrober som årsak til sykdom, mens Béchamp understreket viktigheten av kroppens indre miljø og muligheten for at mikrober kunne endre seg og tilpasse seg endrede forhold i kroppen.
Det er viktig å merke seg at selv om Pasteur fikk større anerkjennelse i sin levetid, har noen moderne studier vist at Béchamps ideer om pleomorfisme og kroppens indre miljø kan ha visse relevante aspekter når det gjelder forståelsen av sykdom og helse.
Grunnleggende uenighet finnes - begge kan ha delvis rett
Selv etter årevis med forskning er det fortsatt uenighet om hvordan visse bakterier kan endre form, biologi og måten de formerer seg på. Dette er spesielt viktig når vi snakker om antibiotika. Noen tror at bakterier tilpasser seg og blir enklere når de møter antibiotika, og dermed blir vanskeligere å drepe. Andre tror at de utvikler seg til mer komplekse former og kan dermed unngå effektene av antibiotika.
Stuart Grace i The Natural Philosophy Research Group har en teori som sier at begge disse tankene kan være delvis riktige. Han kaller det "Pleomorfisk Provulusjon". Ifølge denne teorien kan gamle mikroorganismer brytes ned, men deres deler kan senere kombinere seg for å danne nye funksjonelle enheter som ligner de opprinnelige organismene. Dette kan forklare hvorfor noen bakterier blir resistente mot antibiotika. Denne prosessen kan være en del av hvordan bakterier tilpasser seg og overlever angrep fra antibiotika.
Det foregår forskning for å finne ut av dette, la det bli dialog og framskritt. Kanskje det offentlige må overta utviklingen av nye antibiotika, private firmaer finner ingen økonomisk gevinst i å jobbe med dette temaet, og utviklingen er stoppet opp. Var Flemings penicillin en start på utviklingen, og samtidig en veiviser for utviklingen?
LINK: