Artikler > Helse

Kampen om helsevesenet skal aldri stoppe opp

Av Einar Eldøy 26.11.2022

Kjempesykehus distriktsfiendtlige, hjemmesykehus ikke gjennomtenkt, fastlegeordningen repareres, reduser politisk innflytelse, styrk helsefaget, start forebygging

Helsevesenet er inne i en dramatisk, stor, krevende endring. Det er helsevesenet alltid. Vi får en framtid med større behov for helsehjelp, streng budsjettstyring, mindre fagfolk og færre ansatte per pasient. Forebyggende helseaktivitet er fremdeles ikke kommet opp som en konkret sak det skal jobbes med.

Det er nye spede toner i helsevesenet, nå fra Førde sentralsjukehus - Helse Førde: "Ønskjer å desentralisere det me kan, og sentralisere det me må." Velkommen etter. Å ha gode prinsipper og å følge med i tiden vil alltid gjelde. Gjeldende tanker om ensidig økonomisk styring av sykehus fører galt avsted og må revurderes. Styringsmålene må bli bredere og flere slik at folks behov dekkes. Det må også gis plass til forebyggende aktivitet, selv om direkte økonomi her er vanskelig å måle.

Men helsevesenet er bygget ned

Over 20.000 sengeplasser er blitt til litt over 10.000 sengeplasser, pasienter kommer inn og sparkes ut igjen samme dag, alle senger er alltid fulle, betjeningen er utslitt og slutter. Koordinering i systemet mangler - sykehjem, kommunale tjenester blandes. Dette skjedde lenge før pandemien kom. Er dette det perfekte kaos? Hvem skal samle trådene nå (november 2022)? Er dette en bevisst politisk metode for å svekke distriktene og øke tilflyttingen til byene?

Vi har en ordning i Norge Stiftelsen Dam (grunnlagt 1993) som støtter frivillighetsarbeide innen helse. Skal helsevesenet "reddes av frivilliges innsats" må det åpent sies. De deler ut støtte til frivilliges prosjekter opp til kr. 400.000 og pengene kommer fra Norsk Tippings overskudd. Dette er del av en bisarr utvikling, men kan muligens sees som en begynnelse på forebyggende arbeid.

Norge har ikke lenger verdens beste helsevesen

Fastlegeordningen er svært svak, både for leger og pasienter, og må styrkes. Legene tjener for lite, sliter seg ut og 235.000 nordmenn er uten fastlegeordning. Legene har ikke noe system for faglig oppdatering, og utdannelsen til allmenn spesialist mangler ressurser.

Private institusjoner må være en del av tilbudet av mange grunner, kapasitet, spesialitet, lokale behov og mer, og skal selvsagt koordineres inn i et velfungerende helsesystem. Å stenge ned uten å sette inn alternative ressurser er jo det verste som kan skje. Samtidig er sosiale prinsipper viktige - alle skal ha råd til behandling innen almenne normer og få det.

Mangel på ideer og kommunikasjon om helse

Det foregår nå en overgang fra døgnbehandling til poliklinisk dagbehandling i sykehusvesenet, og det blir overgang til mer behandling i (syke?)hjemmene til folk. Dette er dårlig kommunisert og dårlig planlagt. Helsevesenet skal også ta i bruk ny teknologi som gjør det mulig å flytte tjenester hjem til pasienten/inn på sykehjemmene. Vi får videokonsultasjoner, digital hjemmeoppfølging, og ett nytt begrep som heter hjemmesykehus med behandling i hjemmet, og ikke på sykehuset. Da skal lege/pleier komme med utstyr og kapasitet hjem til pasienten. Dette høres delvis ut ut som by-sentrert tenking og drømmer, en påbegynt strategi som er under utvikling. En tanke i et slikt hjemmeperspektiv er å styrke fastlegefunksjonen til å bidra mer i hjemmene.

Norge er vakkert og tynt befolket

Norge er et stort land, tynt befolket og ofte med lange avstander. Geografisk sett er Norge et kvalitetsland. Det er kostbart å drive virksomhet i et slikt land, men det er en tradisjon å ta hensyn til geografien når det gjelder innbyggernes velferd. Dette er en god tradisjon som gjør det mulig å leve godt her. Men norsk sykehuspolitikk er under kraftig endring. Myndigheter, fagfolk og politikere skaper nå store sentrale sykehus over hele landet, selv om den naturlige utvikling går i retning hjemmetjenester og poliklinisk dagbehandling. Vi har fått en helt ny situasjon, det er skapt usikkerhet om behandling og tilgang på helsetjenester i lokalmiljøene. I byene har de det bra, særlig storbyene. Hva skjer når du trenger medisinsk behandling?

Lokalsykehus tas bort, reduseres

Det som foregår nå (eller har foregått?) er at lokalsykehusene fjernes helt, fratas funksjoner eller reduseres til sykestuer eller helsesenter. Det blir billigst, for nå bruker vi for mye penger på det norske folks helse. Samtidig får vi en historie om at kvaliteten på store sykehus er mye bedre enn på de små lokalsykehusene. Det er sikrere å bli behandlet der. De sier det er farlig å behandles på små, faglig svake og underbemannede lokalsykehus. Den faglige medisinske kvaliteten er for lav. Med kjempestore sentrale sykehus kan man ha en helt annen og høyere kvalitet på personalet, alt blir bare bedre. Men her bryter fortellingen sammen: Hva med hjemmesykehus, er det en bysak, hva med distriktene? Alt blir det man bestemmer seg for å gjøre det til. Man kan selvsagt tilføre lokalsykehusene all den kompetanse de trenger. Overdreven økonomistyring hindrer dette fullstendig.

Dette er en dårlig historie, det er politisk høyt-tale eller uklar kommunikasjon. Hva skjer her egentlig: poliklinisk døgnbehandling øker, moderne teknikk tas i bruk, hjembehandling skal øke, og hvilket sted kommer da ressursene fra som skal hjem til pasienten. Det synes som det felles faglige og politiske grunnlaget for v¨re systemer for medisinsk behandling mangler nå.

Saken har flere viktige sider

Store sykehus sentralt plassert gir alltid problemer: Pasienten kan komme for sent fram, reisen tar for lang tid, kanskje 2 eller 4 timer i store deler av Norge, kanskje enda mer, pasienten blir stresset eller det oppstår nødsituasjoner underveis. Pasienten forsvinner i mengden og anonymiseres.

Mange henvendelser til sykehusene er akutte. Ved fødsler er ikke barnets ankomst alltid presis – det kommer ofte brått på. Folk rundt om i landet er opptatt av dette. Kan jeg få hjelp når jeg eller mine nærmeste trenger det: nå og ikke om 2-4-6 timer?

Fritt sykehusvalg er for langsiktige medisinske forhold, men for svært mange henvendelser dreier det seg om akuttbehandling: Behandlingen må skje der man er nå, og da vil lokalsykehusene fungere utmerket, de er bare det beste når det gjelder tid. Har man personale med god kvalitet er alt i orden, man får hurtig og god behandling.

Store sentrale sykehus er billigst og best, men verst

Det er satt opp en plan for å spare penger ved å kutte alle tilbud i distriktene. Nærhet, kort tid, trygghet, lokalkunnskap er ikke en del av denne planen. For å underbygge historien skapes det nå frykt fra sentralt politisk og faglig hold om kvaliteten på loalsykehus, om framtida totalt sett. De store sykehusene er best, sier de, småsykehusene har ikke gode nok folk. Det blir total forvirring når man opp i dette omtaler hjemmebehandling.

Myndighetene har bygget/bygger nå kjempestore sentrale sykehus. De sier at folk ikke skjønner sitt eget beste for superstore supersykehus har superkvalitet på alle tjenester. Likevel går folk i fakkeltog, lager nye politiske partier for å få lokalsykehus, møter helseministeren i tusenvis, stiller utenfor Stortinget og protesterer, de støyer!

Omforent praksis og politikk mangler

Et stort gap er skapt mellom myndighetspersoner og befolkningen i distriktene. Myndighetspersonene må gi seg før det bærer galt av sted. Lokale ressurser er et absolutt krav i dette spesielle landet vi bor og lever i, en nødvendighet og en selvfølgelighet for velferd, for behandling når man trenger det, når det gjelder liv og helse. Penger har Norge nok av – i hvert fall relatert til liv og død.

Lokal kvalitet blir som man bestemmer det og vil det

Alt man vil er mulig. Heia Alta og alle som kjemper for sine lokale sykehus, for flere lokalsykehus, for lokal sikkerhet og velferd. Kanskje får de snart hjemmesykehus, hva nå det er og hvor det skal finnes.

Lenge leve lokalmiljøene, lokale ressurser, distriktene og det vidstrakte Norge der mennesker bor

Trygghet er viktig. Gode planer er viktig. Stortinget egner seg ikke til å styre den voldsomme utviklingen i helsevesenet. Politiske overtoner må bort, styring bare etter budsjett må bort, det faglige må styre utviklingen. Forebygging av sykdom må styrkes. Bedriftøkonomiske modeller for medisinsk behandling og forebyggende aktivitet er aldri nok.

Photo by Pixabay