Dagens epidemiologiske undersøkelser om mat verdiløse

Epidemiologi er studier av helse-effekten av mat. Ingen har vist at rødt kjøtt er usunt, forutsatt grasforing og null antibiotika og kjemikalier i kjøttet.

Jeg mener rødt kjøtt fra sunne grasforede dyr, eller vilt fra de norske skoger og sletter er sunn og god mat. Slik mat kan gi stor glede - og god helse.

De siste omtrent 50 år har det myldret av artikler om helseeffekten av mange forskjellige typer mat. Vi hører og leser at salt, sukker, rødt kjøtt, egg, rødvin, karbohydrater og mer er helsefarlige eller at de er sunne. Alt er blandet sammen og er uforståelig. Det brukes ikke vitenskapelige metoder karakterisert ved brede gjentatte tester, kontroll av input data, testing med og uten kontroll/blindgrupper, sjekk av alternative og tilfeldige muligheter, statistiske metoder med begreper som standardavvik og signifikans samt et fritt og åpent sinn.

Sannheten er at vitenskapelige metoder som viser effekten av mattyper ikke gjennomføres riktig. Alle offentlige uttalelser om mat og ernæring er bare synsing, kommersielle vinklinger eller propaganda.

Epidemiologiske undersøkelser er feil anvendt

Epidemiologiske undersøkelser er nå skjemaundersøkelser basert på det folk mener og husker om hva de har spist eller drukket eller gjort. Man spør folk som husker dårlig eller godt eller lyver eller ikke lyver om hva de har spist eller drukket.

Dette er derfor basert på folks hukommelse - hva de husker eller ikke husker. Dataene er ikke kvalitetsikret for det er helt umulig. Det er vist i mange studier at folk svarer feil og direkte lyver når de svarer. Slike undersøkelser kan derfor bare brukes som indikasjoner på forhold man vil undersøke, de sjekker ikke dypere sammenhenger som kan finnes eller mulige faktorer som tilslører resultatet. Skal man finne noe som betyr noe må man gå dypere i sakene.

Metodene er helt feile og ubrukelige

Intervjuer basert på hva folk husker er et vitenskapelig misfoster, men de brukes stadig, og vi har derfor reelt sett ingen vitenskapelige undersøkelser som viser noe om kostholdet og dets faktorer. Vi vet en del om hvordan enkelte matvarer eller stoffer slår ut på kort sikt. Enkeltstoffer som sukker, kaffein, alkohol, vitaminer vet vi kanskje noe om, og at animalsk fett har mer energi enn planter er sikkert.

Effekten av hele kosthold er aldri vitenskapelig undersøkt. Vi lever kort og godt som uopplyste spisere av mange typer mat. Man er overlatt til seg selv.

Går vi nærmere inn på hvordan konklusjonene framkommer i alle slike undersøkelser finner vi en skremmende og total mangel på god metode. Undersøkelsene er verdiløse fordi det foreligger ingen standarder å måle mot, og ingen kontroll av dataene som brukes. De tar ikke hensyn til hva slags sukker man snakker om, hvor fett kjøttet er, type salt, hva slags rødvin man snakker om osv.

Konklusjonene blir derfor ren synsing, de er laget eller diktet opp for å fremme politiske og/eller kommersielle interesser. Påstandene som kommer fram er dogmebaserte og ikke-beviste - ipse dixit.

Verdiløse undersøkelser av meninger uten helhet

Et viktig uttrykk i epidemiologisk forskning er konfunder som betyr bakenforliggende faktor. Det kommer fra konfundere som betyr å blande sammen. Når den effekten vi er interessert i blandes sammen med effekten av andre effekter har vi konfundering.

Det finnes en rekke faktorer som kan ligge bak de svarene som gis, men ingen sjekker opp hvilke faktorer som spiller inn og og hvordan de spiller inn. Man sjekker heller ikke faktorer som virker motsatt det man undersøker. Konfunder eller bakenforliggende faktorer er aldri nevnt.

De publiserte undersøkelser av sammenhengen mat og helse er hittil uten vurdering av bakenforliggende faktorer, og er så langt verdiløse.

Seriøs uavhengig bruk av epidemiologiske undersøkelser kan gi svar på mange ting, men menneskelig ernæring har en enorm kompleksitet. Det gjør meningsbærende undersøkelser vanskelige, kanskje umulige selv med riktig metode.

Mennesker er kompliserte skapninger som lever varierte liv

Å isolere en eller noen faktorer og måle hvilken effekt de har på helse eller sykdomstilstander er i praksis helt umulig. En rekke faktorer spiller inn: Immunforsvar, insulinresistens, individuell metabolisme, matkvalitet.... og mye mer avhengig av tilstanden og aktiviteten til det enkelte mennesket. Variasjonen er enorm, effekten av visse typer mat varierer og kvaliteten varierer. Det finnes tusenvis matvarer og milliarder mennesker som alle er unike.

Hva staten og EAT-Lancet mener er deres synsing

Statlige kostholdsråd er ren synsing, og EAT-Lancet rapporten er ren synsing. Mange undersøkelser er ren reklame og noe er propaganda.

Alle som skriver om ernæring må passe seg hvis de er seriøse, og uttale seg om det de vet. Det er i praksis det man finner ut ved egne prøver på egen kropp som gjelder i ens eget univers. Rapporter som sier noe om hva nordmenn og menneskeheten skal gjøre uten bevislig dype uavhengige undersøkelser er ikke seriøse.

Det er en stor oppgave å forbedre metodene brukt for å finne sammenheng mellom ernæring, sykdomsmuligheter og sunnhet. Dagens epidemiologiske undersøkelser er ren synsing, progandamessige og med kommersielle hensyn.

Sjekk hva som er bra for deg - gjør en test

Les mer om mat, eksperimenter og finn ut selv hva som er best for deg. Du er ikke lik noen andre på Jorda, ditt genom er unikt. Gjør det spennende å leve et rikt interaktivt liv med naturlig produsert animalsk mat, inklusive fett rødt kjøtt. Har du prøvd rått fett rødt kjøtt?

Lykke til. Lev vel.

Photo by Leonardo Luz