Nasjonen Norge ønsker god helse, men overlater til den enkelte å fikse det

Hold deg ung og frisk, og hold deg også frisk når du blir gammel: Med økende alder øker behovet for medisinsk behandling kraftig - det er her utgiftene i helsevesenet farer avgårde. Den store utfordringen er å skape et land med mange - helst alle - friske personer. Det er lurt å ha fokus på de gamle - de er mest syke nå, og kanskje vi kan forbedre situasjonen for alle.

Sykdomsforebygging eller helseforlenging er det vi ønsker, og det kloke er å ha sykdomsforebygging som en ledetråd for alle hele livet. Det er nær 600 treningssentre i Norge, og i lange perioder er de fullbooket. Det er bra. Nordmenn er også flinke naturbrukere, de går tur, ski om vinteren - det ligger helse i alle aktivitetene. Men mangler metodikken, mangler det noe for de gamle?

I helsesektoren jobber 1.1 millioner helsearbeidere (ref. SSB)

De jobber med daglig pasient- og bruker-kontakt, og vi har en fantastisk tjeneste for de som skal behandles for sykdom.

Det er imidlertid nesten ingen i Norge som har fått hjelp slik at de bedre kan unngå sykdom og etterfølgende behandling. Norsk helsevesen har ikke flyttet ressurser over til sykdomsforebygging, er ikke organisert for sykdomsforebygging og gir derfor sjelden råd om hvordan nordmenn skal unngå sykdom.

Medisinering er hovedtemaet og løsningen for langt de fleste. Årsaks-finning og -analyse er ikke prioritert.

Men vi ønsker å forebygge sykdom og "uhelse" - vi ønsker alle at folk skal ha god helse. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet. Likevel er det slik at vi ikke gjør dette, nesten ikke i det hele tatt. Det gjør at helsevesenet er et behandlingsvesen eller mer presist et sykevesen.

Dialogbaserte tjenester om samlet helse må komme

De som jobber nær pasientene finner hver dag gode løsninger for å bidra til at behandling av inntruffet sykdom blir så bra som mulig. Men i Norge er det i dag ingen dialog mellom innbyggerne og helsearbeiderne med stor vekt på forebygging av sykdom. Det er en økonomisk balansegang å se sykdomsforebygging og sykdomsbehandling samlet, og bruker man ressurser på sykdomsforebygging kan man - hvis man får det til - bruke mye mindre på behandling.

Det går surr i alle reformene

For mange år siden kom foretaksreformen med statlig styring av helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ingen tok med Helsedirektoratets eller Helseforetakenes rolle i det sykdomsforebyggende helsearbeidet. I årene som har gått er det utviklet en tydelig rolledeling, men for eksempel fastlegenes rolle innen sykdomsforebygging er det ikke gjort noe med.

Statens legemiddelverk skal sikre at alle legemidler som blir brukt i Norge er trygge å bruke og har ønsket virkning. Likevel er legemidlers bivirkninger langtfra utredet eller opplyst godt nok om.

Folkehelseinstituttet overvåker og følger befolkningens helsetilstand. Likevel har vi ikke etablert en organisasjon med bemanning til å ta oss av det sykdomsforebyggende arbeidet. Både Helsetilsynet og Helsedirektoratet har latt være å gjøre noe med dette til tross for sin innsikt i alle aktuelle helsespørsmål. Pasientskadenemnda har god innsikt i skader ved behandling, men gjør ingenting med forebygging.

Sykdomsforebygging er en kjerneoppgave

Kjerneoppgavene til Helsedirektoratet er å følge med på utviklingen og gi helsepersonell og befolkning faglige råd om diagnostikk, behandling og utvikling av helsetjenesten. Her har Helsedirektoratet helt glemt å ta med det sykdomsforebyggende arbeid og alle gode råd om helse som kan gis.

Helsedirektoratets faglige rolle betyr at de skal følge med på utviklingen i sykdomsforebygging og behandlingtjenesten og foreslå tiltak som skal føre til mindre sykdom, bedre kvalitet på behandlingen og pasientsikkerhet. Målet er at helsepersonell i hele landet skal ha tilgang til kunnskap om hva som er best mulig sykdomsforebygging og behandling på viktige områder.

Verktøyene sier ingenting om forebygging

Sykdomsforebyggende arbeid er i dag ikke med i Helsedirektoratets arbeid. Styrking av det sykdomsforebyggende arbeid er ennå ikke satt på dagsorden. Helsesektoren er stor og kompleks, og det er mange aktører med sterk fagkompetanse. Arbeidet med sykomsforebyggende arbeid burde begynne tidlig for å lette presset på de syke og behandlerne deres. Helsedirektoratet må snarest få inn sykdomsforebyggende aktivitet på sin agenda.

Bedre oppfølging av nye vedtak, organisasjonsutvikling

Det er mange vedtak i form av folkehelsearbeid, helsefremmende tiltak, sykdomsforebygging, frisklivstilbud inklusive frisklivssentraler, bruk av frisklivsresepter, helsefremmende arbeid, lavterskeltilbud, utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastlegenes tilbud innen sykdomsforebygging, utredning av kontroversielle helsetemaer som pH-mirakelet, alternativ behandling og annet. .

Det er imidlertid klart at vi alle kan gjøre mye sykdomsforebygging selv - spise riktig, trimme litt hver dag, stresse ned og ta oss av våre nærmeste. Det er også viktig at vi oppnår enighet om hvilke faktorer som faglig sett bidrar til god helse over tid.

Kanskje er det slik at en krone brukt på sykdomsforebygging er 10 kroner spart på behandling. Helsedirektoratet og Helsetilsynet har en stor oppgave foran seg.

Kom med dine synspunkter - få fram noen gode ideer. La helsevesenet som er et sykevesen bli til godhelsevesenet.

Photo by Filipe de Azevedo