BaneNors arbeider i kvikkleira i Moss er en samfunnskritisk sikkerhetstrussel

Artikkelen er en gjengivelse av en KRONIKK skrevet av Bjørn Frølandshagen, Moss.

En umulig situasjon er oppstått, umiddelbart er sikkerheten til tusenvis av mennesker i fare, kostnadene er steget til langt over 33 milliarder kroner og tidplanen er ubekreftet minst 10 år fram i tid.

Arbeidet må stoppes straks.

"KRONIKK: Slutt å snakke om støy - og samtidig tie om at BaneNors arbeider i kvikkleira er en sammfunnskritisk sikkerhetstrussel

• og et brudd på Århuskonvensjonen.

Det er prisverdig at ordføreren uttrykker omtanke i Moss Avis for naboene på Thorneløkka som må leve med den tyfon-liknende støyen fra BaneNors vibrolodd.

Men å redusere debatten om jernbaneprosjektet i Moss til et spørsmål om støy og levelige arbeidstider, er en farlig avledningsmanøver.

Vi står overfor en hydrogeologisk unntakstilstand i byen vår som berører samfunnssikkerheten til tusenvis av mennesker. Moss kommune har abdisert fra sitt beredskapsansvar, og måten BaneNor turer frem på er et åpenbart brudd på FNs Århuskonvensjon.

"Århuskonvensjonen er en internasjonal FN konvensjon som handler om retten til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøvning på miljøområdet." (Snl.no)

Norge ratifiserte konvensjonen i 2003 og forplikter seg dermed til å være åpen med mossinger om risikoen arbeidene medfører fortløpende, og forplikter seg til å la befolkningen være med på beslutningsprosessen om å legge traséen her, og siden beslutning om å stå fast ved traséen også etter at nye grunnundersøkelser avdekket langt større risiko, og Norge forplikter seg til å gi innbyggerne mulighet til å bringe BaneNor til retten uten å bli lagt i økonomisk ruin.

Et slående eksempel på hvor udemokratisk prosessen er med ny jernbanetrasé gjennom Moss, er nettopp den siste støyskandalen utløst av vibrolodd og spunting.

For er det ikke påfallende hvordan Bane NOR kunne bomme med nesten 40 desibel da det ble søkt om dispensasjon for støy i forbindelse med spuntingen? En slik massiv feilberegning etterlater et ubehagelig, men nødvendig spørsmål: Var dette et bevisst grep for å slippe unna en langvarig og grundig konsesjonsprosess med kommunen og Statsforvalteren?

Hadde utbyggeren BaneNor i realiteten langt mer hastverk med å hamre løs på grunnen enn de vil innrømme? For mye hastverk til la spørsmål om støy, og hensyn til innbyggernes hørsel, være noe som skulle reelt etterprøves av allmennheten her representert ved kommuneoverlege og Statsforvalter?

Når hastverk og lettvinte søknadsprosesser preger overflaten, blir man sittende med en gnagende uro for hvilke snarveier som tas under bakken. Én uro vi har, tross forsikringen fra prosjektetleder Hanne Stormo, om at BaneNor er flinke og tålmodige og faktisk gjør stans i arbeidet ved hver alarm, selv om disse alarmene går stadig vekk.

Nok et eksempel på udemokratisk prosess er all treneringen av viktig informasjon. Hvorfor får vi vite via regjeringens budsjettforslag at åpningen av dobbeltsporet gjennom Moss er skjøvet enda lengre ut i tid; til tidligst desember 2033? Med varsel om ytterligere sprekker i både tid og penger, forteller BaneNor, via regjeringen, som en parentes?!

Er BaneNor langt mer drevne i å stabilisere kritiske røster enn de er på å stabilisere kvikkleire?

De opprinnelige planene om grunnstabilisering ble beskrevet som kortvarige inngrep og med kun midlertidig økt risiko under anleggsfasen. Men nå har kvikkleiretrusselen blitt en permanent, og for mossinger upåvirkelig, del av hverdagen, ettersom grunnstabiliseringen trekker ut i over 10år. Vi merker oss at dato for ferdigstillelse stadig er 6-7 år foran oss, også nå 2 år etter at jernbanen opprinnelig skulle stå ferdig.

BaneNORs egne hydrogeologiske rapporter slår nå fast at prosjektet er en enorm kontinuerlig splittelse av byens dyp som vil måtte skape hydro-geologiske endringer. Man har drevet nordre tunnel like inntil Vansjø, og fulgt den smaleste forkastningen som holder innsjøens vann unna bysentrum, før man derfra lot tunnelen svinge ut til Kransen langs nedre Høienhalds nordvendte moreneskråning.

Beviselig har større grunnvannårer blitt blokkert; Tunnelen tok inn "overraskende" store mengder vann, måtte BaneNor innrømme, og må man spørre seg hvor vannet nå tar veien, etter at lekkasjen inn i tunnelen ble stanset?

Fra tunnel til tunnel, sørover, skal man først konstruere et kunstig betongfjell i nordenden, og siden etablere en 800 meter lang underjordisk barriere av spunt og over 1500 jetpeler. I denne fundamenteringen skal det graves en 22 meter dyp og 800 meter lang kulvert, før man til slutt skal bygge stasjonen i sørenden foran Rockwool tomta; rett under der kvikkleireforekomsten er størst og akkurat der hvor alle masser som eventuelt vil bli flytende, fra helt oppe ved stadion og Ørejordet, vil måtte renne ut.

Grunnundersøkelser har bekreftet det innbyggerne i Moss har fryktet; det er direkte hydrologlisk kontakt mellom Vansjø-vassdraget og foten av Raet der ute i fjorden. Vannet som presses ned fra Vansjø stanses av barrierene BaneNor bygger, og ekspertvurderinger advarer eksplisitt om at denne oppstuvingen av grunnvann reduserer stabiliteten i kvikkleiresonene rundt anleggsområdet.

Oppstuvet grunnvann, og grunnvann som må finne nye veier, skaper allerede vanskeligheter. Rett utenfor der norde tunnel stanser idag, oppdaget BaneNor bevegelser i grunnen; så store bevegelser at Høienhald-blokkene måtte hasterives for å unngå kvikkleireskred "innen et år".

Det er logisk å spørre seg om i de vannførende sandlagene under Kransen skaper et så kritisk trykk, imot løsmasseskråningen i Værla, at BaneNor måtte ty til akutt spunting for å hindre at hele skråningen kollapset?

Og hvor ofte i det videre arbeidet vil grunnstabilisering bære preg av liknende grad av hastverk. Kampen mot grunnvann som finner nye veier likner en livsfarlig variant av spillet "wack-a-mole".

Bane NORs risikohåndtering baserer seg på at et massivt nettverk av digitale sensorer skal pipe i tide. Men den tragiske dødsulykken i Levanger i august 2025 knuste teorien om at sensorene kan medregnes som risikosenkende og konsekvenssenkende tiltak. Når kvikkleire blir flytende gir ikke sensorene reaksjonstid nok til å evakuere folk før liv går tapt.

Arbeidstilsynets etterforskning i Levanger beviste at anleggsarbeid i sensitiv leire kan utløse momentante skred uten at en eneste digital alarm rekker å varsle.

Når varslingstiden i realiteten er null idet grunnen blir "kvikk", kan ikke Moss kommune sitte stille og gjemme seg bak utbyggerens forsikringer.

Da jeg som tilsynslege lege på Melløs sykehjem etterspurte kommunen om beredskapsplaner og evakueringsplan, fikk jeg til svar at "man foretar seg ingenting så lenge Bane NOR ikke melder om at folk innenfor kvikkleireskred-faresonen er i økt fare".

Dette er et grovt brudd på Lov om kommunal beredskapsplikt og Helse- og omsorgstjenestelovens krav til forsvarlighet. Kommunen har et selvstendig, lovpålagt ansvar for sine innbyggeres liv og helse som de juridisk sett aldri kan delegere bort til en ekstern, statlig utbygger.

Så ordfører, vi trenger ikke mer sminket medfølelse i lokalavisa om støy og arbeidstider.

Vi krever full stans av jernbaneprosjektet nå.

Så krever vi full åpenhet om status under bakken. Og vi ønsker oss frabedt alle tilslørte halvsannheter om at BaneNorn er her for å redde Moss by, for vi vet at kvikkleira lå tryggest under oss når den var urørt.

Vi krever alle kort på bordet fra BaneNor; om hva som faktisk er sunk cost per dags dato, og hva som er deres ærlige vurdering om total kostnad, og en usminket innrømmelse av hva man anser som sannsynlig dato for ferdigstillelse.

Heretter, i henhold til Århuskonvensjonen, må vi kunne forvente en reell innbyggerinvolvering. Det er faktisk våre liv som står i fare.

Vi har gjort vår research og ønsker å utfordre politikere på om vi har rett i at jernbaneprosjektet i vår by er:

• Verdens dyreste jernbanestrekning

...som ikke tilfredsstiller de opprinnelige InterCity-målene

...og som høyst sannsynlig står i veien for ferdigstillelse av intercity-banen videre til resten av Østfoldbyene, i uoverskuelig fremtid.

• det eneste statlige byggeprosjekt i et moderne vestlig demokrati som har avdekket et worst-case scenario med tusenvis av døde i tilfelle ulykke, og som likevel ikke blir skrinlagt!

• det mest komplekse og utfordrende statlige byggeprosjektet av sitt slag i ustabil kvikkleire

... både på grunn av det katastrofale worst-case scenarioet, og på grunn av topografien og dybden i inngrepet, og på grunn av nærheten til klimautsatt sjø og vær, og de komplekse grunnvannsysteme som Raet og Vansjø skaper.

...og fordi prosjektet utover worst-case scenarioet har en rekke andre mulige negative utfall som avsperret riksvei 19 Bastøfergen, avsperret jernbane til Sverige og Oslo, avsperret landforbindelse til Jeløya, miljøkatastrofe med utslipp fra Rockwool fabrikken, og faren for at et større område av byen må fraflyttes i lang tid som følge av bevegelser i ustabil grunn.

Alt dette er underkommunisert lokalt og nasjonalt!

I sum kan jernbaneprosjektet i Moss karakteriseres som verdens farligste byggeprosjekt i moderne tid. Likevel har prosjektet gamle og utdaterte mål og det er IKKE lenger demokratisk forankret. Det drives frem av to byråkratiske motiver; prestisje og tapte kostnader (sunk cost) som gjør det "for sent" å snu.

Ikke rart en riksdekkende journalist nylig spurte meg;

Men, ... hvorfor er ikke folk i Moss mer sinte?

• og et brudd på Århuskonvensjonen.

Det er prisverdig at ordføreren uttrykker omtanke i Moss Avis for naboene på Thorneløkka som må leve med den tyfon-liknende støyen fra BaneNors vibrolodd.

Men å redusere debatten om jernbaneprosjektet i Moss til et spørsmål om støy og levelige arbeidstider, er en farlig avledningsmanøver.

Vi står overfor en hydrogeologisk unntakstilstand i byen vår som berører samfunnssikkerheten til tusenvis av mennesker. Moss kommune har abdisert fra sitt beredskapsansvar, og måten BaneNor turer frem på er et åpenbart brudd på FNs Århuskonvensjon.

"Århuskonvensjonen er en internasjonal FN konvensjon som handler om retten til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøvning på miljøområdet." (Snl.no)

Norge ratifiserte konvensjonen i 2003 og forplikter seg dermed til å være åpen med mossinger om risikoen arbeidene medfører fortløpende, og forplikter seg til å la befolkningen være med på beslutningsprosessen om å legge traséen her, og siden beslutning om å stå fast ved traséen også etter at nye grunnundersøkelser avdekket langt større risiko, og Norge forplikter seg til å gi innbyggerne mulighet til å bringe BaneNor til retten uten å bli lagt i økonomisk ruin.

Et slående eksempel på hvor udemokratisk prosessen er med ny jernbanetrasé gjennom Moss, er nettopp den siste støyskandalen utløst av vibrolodd og spunting.

For er det ikke påfallende hvordan Bane NOR kunne bomme med nesten 40 desibel da det ble søkt om dispensasjon for støy i forbindelse med spuntingen? En slik massiv feilberegning etterlater et ubehagelig, men nødvendig spørsmål: Var dette et bevisst grep for å slippe unna en langvarig og grundig konsesjonsprosess med kommunen og Statsforvalteren?

Hadde utbyggeren BaneNor i realiteten langt mer hastverk med å hamre løs på grunnen enn de vil innrømme? For mye hastverk til la spørsmål om støy, og hensyn til innbyggernes hørsel, være noe som skulle reelt etterprøves av allmennheten her representert ved kommuneoverlege og Statsforvalter?

Når hastverk og lettvinte søknadsprosesser preger overflaten, blir man sittende med en gnagende uro for hvilke snarveier som tas under bakken. Én uro vi har, tross forsikringen fra prosjektetleder Hanne Stormo, om at BaneNor er flinke og tålmodige og faktisk gjør stans i arbeidet ved hver alarm, selv om disse alarmene går stadig vekk.

Nok et eksempel på udemokratisk prosess er all treneringen av viktig informasjon. Hvorfor får vi vite via regjeringens budsjettforslag at åpningen av dobbeltsporet gjennom Moss er skjøvet enda lengre ut i tid; til tidligst desember 2033? Med varsel om ytterligere sprekker i både tid og penger, forteller BaneNor, via regjeringen, som en parentes?!

Er BaneNor langt mer drevne i å stabilisere kritiske røster enn de er på å stabilisere kvikkleire?

De opprinnelige planene om grunnstabilisering ble beskrevet som kortvarige inngrep og med kun midlertidig økt risiko under anleggsfasen. Men nå har kvikkleiretrusselen blitt en permanent, og for mossinger upåvirkelig, del av hverdagen, ettersom grunnstabiliseringen trekker ut i over 10år. Vi merker oss at dato for ferdigstillelse stadig er 6-7 år foran oss, også nå 2 år etter at jernbanen opprinnelig skulle stå ferdig.

BaneNORs egne hydrogeologiske rapporter slår nå fast at prosjektet er en enorm kontinuerlig splittelse av byens dyp som vil måtte skape hydro-geologiske endringer. Man har drevet nordre tunnel like inntil Vansjø, og fulgt den smaleste forkastningen som holder innsjøens vann unna bysentrum, før man derfra lot tunnelen svinge ut til Kransen langs nedre Høienhalds nordvendte moreneskråning.

Beviselig har større grunnvannårer blitt blokkert; Tunnelen tok inn "overraskende" store mengder vann, måtte BaneNor innrømme, og må man spørre seg hvor vannet nå tar veien, etter at lekkasjen inn i tunnelen ble stanset?

Fra tunnel til tunnel, sørover, skal man først konstruere et kunstig betongfjell i nordenden, og siden etablere en 800 meter lang underjordisk barriere av spunt og over 1500 jetpeler. I denne fundamenteringen skal det graves en 22 meter dyp og 800 meter lang kulvert, før man til slutt skal bygge stasjonen i sørenden foran Rockwool tomta; rett under der kvikkleireforekomsten er størst og akkurat der hvor alle masser som eventuelt vil bli flytende, fra helt oppe ved stadion og Ørejordet, vil måtte renne ut.

Grunnundersøkelser har bekreftet det innbyggerne i Moss har fryktet; det er direkte hydrologlisk kontakt mellom Vansjø-vassdraget og foten av Raet der ute i fjorden. Vannet som presses ned fra Vansjø stanses av barrierene BaneNor bygger, og ekspertvurderinger advarer eksplisitt om at denne oppstuvingen av grunnvann reduserer stabiliteten i kvikkleiresonene rundt anleggsområdet.

Oppstuvet grunnvann, og grunnvann som må finne nye veier, skaper allerede vanskeligheter. Rett utenfor der norde tunnel stanser idag, oppdaget BaneNor bevegelser i grunnen; så store bevegelser at Høienhald-blokkene måtte hasterives for å unngå kvikkleireskred "innen et år".

Det er logisk å spørre seg om i de vannførende sandlagene under Kransen skaper et så kritisk trykk, imot løsmasseskråningen i Værla, at BaneNor måtte ty til akutt spunting for å hindre at hele skråningen kollapset?

Og hvor ofte i det videre arbeidet vil grunnstabilisering bære preg av liknende grad av hastverk. Kampen mot grunnvann som finner nye veier likner en livsfarlig variant av spillet "wack-a-mole".

Bane NORs risikohåndtering baserer seg på at et massivt nettverk av digitale sensorer skal pipe i tide. Men den tragiske dødsulykken i Levanger i august 2025 knuste teorien om at sensorene kan medregnes som risikosenkende og konsekvenssenkende tiltak. Når kvikkleire blir flytende gir ikke sensorene reaksjonstid nok til å evakuere folk før liv går tapt.

Arbeidstilsynets etterforskning i Levanger beviste at anleggsarbeid i sensitiv leire kan utløse momentante skred uten at en eneste digital alarm rekker å varsle.

Når varslingstiden i realiteten er null idet grunnen blir "kvikk", kan ikke Moss kommune sitte stille og gjemme seg bak utbyggerens forsikringer.

Da jeg som tilsynslege lege på Melløs sykehjem etterspurte kommunen om beredskapsplaner og evakueringsplan, fikk jeg til svar at "man foretar seg ingenting så lenge Bane NOR ikke melder om at folk innenfor kvikkleireskred-faresonen er i økt fare".

Dette er et grovt brudd på Lov om kommunal beredskapsplikt og Helse- og omsorgstjenestelovens krav til forsvarlighet. Kommunen har et selvstendig, lovpålagt ansvar for sine innbyggeres liv og helse som de juridisk sett aldri kan delegere bort til en ekstern, statlig utbygger.

Så ordfører, vi trenger ikke mer sminket medfølelse i lokalavisa om støy og arbeidstider.

Vi krever full stans av jernbaneprosjektet nå.

Så krever vi full åpenhet om status under bakken. Og vi ønsker oss frabedt alle tilslørte halvsannheter om at BaneNorn er her for å redde Moss by, for vi vet at kvikkleira lå tryggest under oss når den var urørt.

Vi krever alle kort på bordet fra BaneNor; om hva som faktisk er sunk cost per dags dato, og hva som er deres ærlige vurdering om total kostnad, og en usminket innrømmelse av hva man anser som sannsynlig dato for ferdigstillelse.

Heretter, i henhold til Århuskonvensjonen, må vi kunne forvente en reell innbyggerinvolvering. Det er faktisk våre liv som står i fare.

Vi har gjort vår research og ønsker å utfordre politikere på om vi har rett i at jernbaneprosjektet i vår by er:

• Verdens dyreste jernbanestrekning

...som ikke tilfredsstiller de opprinnelige InterCity-målene

...og som høyst sannsynlig står i veien for ferdigstillelse av intercity-banen videre til resten av Østfoldbyene, i uoverskuelig fremtid.

• det eneste statlige byggeprosjekt i et moderne vestlig demokrati som har avdekket et worst-case scenario med tusenvis av døde i tilfelle ulykke, og som likevel ikke blir skrinlagt!

• det mest komplekse og utfordrende statlige byggeprosjektet av sitt slag i ustabil kvikkleire

... både på grunn av det katastrofale worst-case scenarioet, og på grunn av topografien og dybden i inngrepet, og på grunn av nærheten til klimautsatt sjø og vær, og de komplekse grunnvannsysteme som Raet og Vansjø skaper.

...og fordi prosjektet utover worst-case scenarioet har en rekke andre mulige negative utfall som avsperret riksvei 19 Bastøfergen, avsperret jernbane til Sverige og Oslo, avsperret landforbindelse til Jeløya, miljøkatastrofe med utslipp fra Rockwool fabrikken, og faren for at et større område av byen må fraflyttes i lang tid som følge av bevegelser i ustabil grunn.

Alt dette er underkommunisert lokalt og nasjonalt!

I sum kan jernbaneprosjektet i Moss karakteriseres som verdens farligste byggeprosjekt i moderne tid. Likevel har prosjektet gamle og utdaterte mål og det er IKKE lenger demokratisk forankret. Det drives frem av to byråkratiske motiver; prestisje og tapte kostnader (sunk cost) som gjør det "for sent" å snu.

Ikke rart en riksdekkende journalist nylig spurte meg;

Men, ... hvorfor er ikke folk i Moss mer sinte?"

Bildet er en tenkt illustrasjon laget av ChatGPT

Se også

Jernbaneutbyggingen i Moss er virkelig en nasjonal skandale