Politikersynsing om sunn mat og helse er oftest ren fiksjon og løst prat

La vitenskapen rulle fram: Skal man finne ut noe om forholdet mellom kosthold og sykdommer må maten man spiser måles og spesifiseres helt nøyaktig. Det er ikke rom for synsing eller personlige meninger. Mengden av mat, mulige grenseverdier i mengde, med tidspunkter og en rekke samhørende forhold må spesifiseres helt nøyaktig. Tidsrammen og virkningshorisonten må også bestemmes. Noe tar mye tid, annet skjer raskt. Dette kompliserer undersøkelsene i stor grad. Resultatet av lettvinte rene meningsmålinger via skjema og svar som er ren synsing skaper fiktive diskusjoner - ingen realitet er kartlagt. Alle blir forvirret.

Det er mange flere faktorer enn kosthold som spiller inn i vurdering av folks helse. Fysisk tilstand og aktivitet, mental tilstand og aktivitet og mange sosiale, lokale, økonomiske forhold har noe å si. Det er komplisert å trekke slutninger i dette bildet. Det tar tid.

Dypt mangelfull og beviselig misvisende epidemiologisk forskning

Kontroverser om de antatte helseeffektene av å spise sukker, salt, fett, rødt og annet kjøtt samt kolesterol er ikke drevet fram av konstaterte forskjeller i nøyaktige vitenskapelige målinger. De er kommet fram etter spørreundersøkelser om forhold mellom kosthold og sykdommer som har foregått i mange ti-år. Metodene har vært dypt mangelfulle og beviselig misvisende epidemiologisk forskning.

I løpet av de siste 60 årene har epidemiologer publisert titusenvis av rapporter. Her hevder de at kostinntak var en viktig medvirkende årsak til kroniske ikke-smittsomme sykdommer. Dette sier de til tross for at man ikke har målt kostinntaket via epidemiologiske metoder.

Spørreskjemaer fylt ut etter synsing er ubrukelige

I stedet for å måle det faktiske kostinntaket samlet epidemiologer inn millioner av ubekreftede verbale og tekstlige rapporter. De er alle oppfatninger om kostinntak. Det er slik at faktisk diettinntak og rapporterte minner om oppfatninger om inntak ikke er i samme ontologiske kategori. Her har epidemiologer begått en logisk feilslutning som benevnes "ingen konkretisering".

Denne feilen ble forsterket da de anekdotiske (selvrapporterte) dataene ble pseudo-kvantifisert til proxy-estimater av nærings- og kaloriforbruk. Estimatene framstår via bruk av "referanse"-verdier fra databaser med tvilsom gyldighet og omfang. Slike feil ble ytterligere forsterket av statistiske analyser av diett-sykdomsforhold utført ved bruk av pseudo-kvantifiserte anekdotiske data.

Fatale målings-, analytiske og inferensielle feil

Feilene ble tilslørt da epidemiologer ikke kunne vise til flere tiår med forskning som viste at proxy-estimatene de hadde laget ofte var fysiologisk usannsynlige - meningsløse - og ikke hadde noen verifiserbar kvantitativ sammenheng med det faktiske nærings- eller kaloriforbruket til deltakerne i undersøkelsene.

Virkeligheten om kroniske sykdommer og spising er ikke klarlagt

En kritisk analyse finner klare bevis for en påstand om at nåværende kontroverser og offentlig forvirring om forhold mellom kosthold og sykdommer ble generert av titusenvis av dypt mangelfulle, beviselig misvisende og pseudovitenskapelige epidemiologiske rapporter. Ernæringsfeltet må utfordres til å gjenvinne tapt troverdighet ved å erkjenne de empiriske og teoretiske usikkerheter i de hukommelsesbaserte metoder som er brukt. Da kan man sikre at strenge (objektive) vitenskapelige metoder brukes for å studere kostholdets rolle ved kronisk sykdom.

Hva er epidemiologi - tillit til vitenskap og metoder tar tid å bygge opp igjen

Epidemiologi er den vitenskapelige, systematiske og datadrevne studien av frekvensen, mønstrene, årsakene, risikofaktorene for helserelaterte tilstander og hendelser i spesifiserte populasjoner og anvendelsen av slike studien til kontroll av helseproblemer.

Resultatet av dagens praksis er at man er overlatt til seg selv for å finne ut hva som er bra. Tillit til kostholdsmålinger tar tid å bygge opp igjen. Epidemiologisk forskning er mangelfull, misvisende, med fatale målinger og analytiske feil.

Om kunnskap og uvitenhet - fritt etter Erwin Schrödinger

"Når man åpent søker etter kunnskap må man ofte være uvitende i ubestemt tid. Mens man leter er det ikke bra å ty til ren gjetting. Det riktige er å lete videre til man finner et holdbart svar. Å være standhaftig overfor denne forpliktelsen er helt nødvendig for en sann vitenskapsmann/kvinne."

Det er ille hvis ren fiksjon og løst prat skal ha innflytelse på hva jeg skal spise.

Link:

The Failure to Measure Dietary Intake Engendered a Fictional Discourse on Diet-Disease Relations

Photo by Pexels - Nadin Sh