Artikler > Helse

Følelsene rundt vaksiner er sterke fordi vi ikke får kunnskapen

Av Einar Eldøy 14.6.2026

Det er klart noe som ikke stemmer her - vi har ikke fått informasjon

Hvor kommer sykdommen fra, hvilke tester er gjennomført? Hvorfor finnes ikke medisiner som kan brukes? Hvorfor haster dette så voldsomt? Det går jo an å stenge av transportveier fullstendig, og å isolere de smittede fullstendig?

Dagspressen i Norge hadde/har daglige vaksinenyheter med krigstyper: Finnes behandling for de syke, hvor står du i vaksinekøen, hvem får vaksinen først av eldre eller helsepersonell, og liknende saker som hausser opp stemningen. Man spør ikke om du skal vaksineres, men når. Barnevaksinaprogrammet få stadig nye vaksiner, nyfødte barn får vitaminsprøyter uten informasjon. Det siste er populære helvetesild der vaksine er "in", fordi sykdommen kan gi demens. Heller ikke her informasjon om vaksinene er testet eller mulig behandling hvis du blir syk.

Dette er ikke seriøst - dette er svart og forledende psykologi. av verste slag. Det er noen i ditt eget samfunn som lurer deg. Mediene er totalt uten ansvar og gjør seg selv til latter.

Frykten for bivirkninger oppgis som hovedårsak til at mange ikke vil vaksinere seg. Den frykten bunner i mangel på informasjon. Hele vaksineindustrien stinker på grunn av sine hemmeligheter.

Følelsene er sterke hos vaksinemotstanderne

I tre episoder på SVT fulgte dokumentarserien Vaccinkrigarna bevegelsen til svenske og amerikanske vaksinemotstandere fra innsiden. Her møter vi Vaxxed-produsentene og ser intervjuer med Andrew Wakefield og andre personligheter som Polly Tommey. Hun er en mor hvis sønn ble autist etter å ha tatt en vaksine, og som i sitt antivaksine-engasjement ble en slags leder i bevegelsen på amerikansk side – samt medprodusent av Vaxxed.

En rød tråd i Vaccinkrigerna er at vaksinemotstanden baseres på følelser fordi man ikke får informasjon

Årsaken til det høye stressnivået er enkelt at man ikke får informasjon om vaksinene. Foreldrene er engstelige, eller som en svensk mor uttrykker det: «Det er unaturlig med sprøyter på min lille sønns kropp.» Hun «får ikke svar» fra helsevesenet og søker derfor informasjon i lukkede Facebook-grupper og andre steder, der den private og personlige opplevelsen er bevis godt nok. Aldri finnes det medisiner.

Spørsmål av typen: «Hvis det virkelig er slik, hvorfor er ingen gjort oppmerksom på dette?» blir avfeid og besvart med: «Enten tror du på det folk har opplevd, eller ikke.» Et kritisk spørsmål blir det samme som å angripe menneskers tro og sorg over å ha mistet en sønn eller datter. Bevegelsen blir nærmest uangripelig, usaklighetene syder. Våre helsemyndigheter har mistet informasjonevnen, kanskje er kommunikasjonsdirektøren sykemeldt.

Men samtidig synes vitenskapen rundt vaksinen å stå svakere enn følelsene

Vitenskapen rundt vaksiner blir ikke kommunisert. Hvorfor er det vanskelig å kommunisere? «Vi skal informere om hvordan effekten er og hvilke bivirkninger de godkjente vaksinene har slik at alle selv kan ta et informert valg», skriver FHI under tittelen «Informert valg» samme uke som de første vaksinesprøytene ble satt. Det finnes jo mange ganger ikke gjennomførte godkjenninger eller tester.

Men hvilken effekt? Og hvilket informert valg?

Vi har jo ikke all informasjon. Når kommer den? Kan vi stole på det lille vi har fått? Ingen vet om det følger med alvorlige bivirkninger om noen måneder, eller år. Ingen ytret reell skepsis til koronavaksinen fra offentlig hold, man anbefaler vaksinering - selv om det ikke foreligger tester, ingen resultater, ingen vitenskapelige forsøk, og ingen vet hvor virusen kommer fra eller først ble konstatert.

Hvorfor finnes ikke medisiner for disse sykdommene - hva er grunnen til at vi begynner med vaksiner i det hele tatt.

Det er noe som skurrer alvorlig her.

Bilde Pexels Gerardo Manzano