Artikler > Helse

Et menneske kan bare utvikle seg gjennom tøft praktisk liv

Av Einar Eldøy 21.6.2022

Artikkelen er skrevet av Jens Lunden og Reidun Ask, Gurdijeff Society Norge i forbindelse med Ravi Ravindras besøk i Norge 26. - 29. september 2014 - se også link til nettside Gurdjieff Society Norge

Menneskets muligheter er enorme

Menneskets muligheter er enormt store. Du kan ikke forestille deg en brøkdel av hva som er mulig for mennesket, sa Georgij Ivanovitsj Gurdjieff. Men det krever arbeid. Gurdjieffs arbeide blir også kalt ‘Den Fjerde Vei’.

De aller fleste av oss lever livet i en hypnotisk søvntilstand, mente den armenske spirituelle læreren Georgij Ivanovitsj Gurdjieff. Men vi kan vekkes til å erfare høyere bevissthetstilstander.

Gurdjieff ble født i Armenia – antageligvis i 1866. Moren var armensk og faren gresk. I sin barndom og ungdom var han sterkt opptatt av essensielle spørsmål om hva det vil si å være menneske og menneskets plass i en kosmisk sammenheng. Han erfarte tidlig at verken religion eller vitenskap kunne gi ham svar på de spørsmålene han hadde. Samtidig var han sikker på at det måtte finnes en urgammel kunnskap om dette et eller annet sted i verden. Sammen med andre søkende dannet han derfor “The Seekers of Truth”. Etter 20 års søken rundt om i Sentral-Asia og Det nære Østen, returnerte han til Russland i 1912.

Gurdjieff: Et menneske er ikke det samme særlig lenge, hun/han forandrer seg ofte hver halvtime.

Mennesket er i søvn og kan våkne med hardt arbeid

Idéene Gurdjieff bragte med seg til Vesten, er en form for metode og visdom som verken kan kalles religion eller filosofi. Én av Gurdjieffs elever, P.D. Ouspensky, systematiserte idéene i sin bok In Search of the Miraculous – Fragments of an Unknown Teaching (første gang utgitt i 1950). Det viktigste med disse idéene er at de ikke bare skal forstås teoretisk, men også må erfares og leves.

Gurdjieff selv var nøye med å presisere viktigheten av ikke å tro på noe som helst uten først å ha verifisert det gjennom egen erfaring. Denne egenerfaringen kan vi kun få gjennom å observere oss selv – mens vi lever våre liv. Og vi lever i en form for søvntilstand, mente han.

Med søvn mener Gurdjieff alt det som foregår innvendig av mekaniske assosiasjoner – i intellektet, følelsene og kroppen. Han sier også at det i denne ”sovende” tilstanden ikke er noen kommunikasjon mellom de ulike “sentrene” (det intellektuelle, emosjonelle og bevegelses-senteret), og at mennesket i en slik tilstand er mekanisk og som en maskin å regne. Vi har assosiasjoner i alle sentrene – bygget opp over tid fra den dagen vi ble født – uten at vi har noen overordnet bevissthet om vår egen tilstand. Vi har derfor heller ikke noen bevissthet om menneskets muligheter, som Gurdjieff sier er ufattelig store.

Våkne fra søvnen

Men det er mulig å våkne opp fra denne søvnen! For å kunne våkne, kreves et intenst indre arbeide. Dette indre ”Arbeidet” kan ikke finne sted uten veiledning fra en som vet hva dette vil si i praksis. Det kan heller ikke finne sted uten hjelp fra en gruppe. Arbeidet innebærer å anvende ideene i praksis og bruke dem som et kart over sitt indre terreng.

Armeneren Gurdjieff mente mennesker glemmer sitt potensiale, er vanevesener uten å være.

Samtidig som man arbeider på seg selv, er det også viktig å arbeide sammen med andre, både i en stille meditasjon hvor oppmerksomheten vendes innover og man forsøker å lytte til stillheten bak assosiasjoner og indre snakk, men også rent praktisk i ulike aktiviteter som for eksempel matlaging, turer, bygging, dans og intense samtaler.

Movements

Både Gurdjieff og hans nærmeste medarbeider Mme. de Salzmann, la stor vekt på ”Movements”, ofte kalt “Sacred Dances” eller ”Exercises”. Vi vet ikke selve kilden til disse Movements, men gjennom egen erfaring over flere år, er det ingen tvil om at de er skapt av mennesker som hadde innsikt i menneskets dypere natur og struktur. I dette arbeidet er vår oppmerksomhet selve nøkkelen til det å ”våkne”, det å bli oss selv mer bevisst og se oss selv som vi er.

Hva Movements er og hvilken effekt de har må oppleves, men det er rettet mot å styrke og forfine vår oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten skaper en ny relasjon mellom hodet (en annen del av intellektet enn den assosierende delen), kroppen (i bevegelse) og følelsene. Når vi er mer tilstede her og nå – bakenfor all innvendig støy – oppstår en forbindelse mellom energiene fra de ulike delene eller sentrene i oss. Dette kan åpne for en ny visjon, en ny intelligens, som gir en følelse av frihet man ikke har i sin ordinære tilstand.

Movements komplekse danser og bevegelser forfiner deg og lærer koordinering tanker, følelser, bevegelser.

Fordi man er mer åpen og tilstede i seg selv, mer våken, kommer man under innflytelse av en finere energi. Vi har den i oss, men er vanligvis ikke følsomme og mottagelige nok til å være i kontakt med den. Denne energien ser alt som foregår innvendig, aksepterer alt den ser – og den forbinder oss til andre og det som skjer rundt oss – uten reaksjoner.

Dette og mye mer beskriver Gurdjieff i sitt viktigste skriftlige verk: “All and Everything”. Her beskriver han sin kosmologi som omfatter alt og utelater intet.

Flukt

Etter at Gurdjieff hadde etablert grupper som praktiserte hans ideer i Moskva og St.Petersburg, tok kommunistene makten i Russland, og han ble tvunget til å flykte. Etter en eventyrlig flukt med mange tilsynelatende uoverkommelige viderverdigheter, slo han seg i 1922 ned i Fontainebleau i nærheten av Paris, der han etablerte “The Institute for the Harmonius Development of Man”. Hans nærmeste elev var Madame de Salzmann.

I 1924 gjennomførte han sin første reise til Amerika, hvor han også viste “Sacred Dances” eller “Movements”. Etter en alvorlig bilulykke samme år fortsatte han sitt arbeide med å skrive “All and Everything”. Samtidig foregikk et intenst indre arbeide med en liten gruppe av hans nærmeste elever – et arbeide som han fortsatte inntil sin død i 1949.   Etter Gurdjieffs død overtok Mme. de Salzmann (1889 – 1990) ansvaret for Arbeidet. Før Gurdjieff døde, hadde han gitt henne alle rettigheter med hensyn til utgivelse av hans skriftlige arbeider samt ivaretagelsen av alle hans Movements. Mme. de Salzmann innledet et verdensomspennende arbeid med å videreføre det Gurdjieff hadde startet, med hovedseter i Paris, London, New York og Caracas i Venezuela. Sammen med Peter Brook laget hun også en film basert på Gurdjieffs selvbiografiske bok: ”Meetings with Remarkable Men”. Filmen hadde premiere i 1979 og viser også autentiske eksempler på ”Movements” og deres unike kvalitet.  

Info og linker

Gurdjieff Society Norge

Gruppen i Norge ble dannet i 1969 og var fra begynnelsen knyttet til og hjulpet av Gurdjieff Society, London. Den har også et nært samarbeid med tilsvarende grupper i Danmark og Finnland. Gruppen består av 40 - 50 mennesker i alle aldre, fra forskjellige yrker og alle mulige livssituasjoner.

Et viktig prinsipp er at gruppens medlemmer betaler reiseutgifter for de som gir gruppen veiledning (f.eks. lærere i Movements), men ellers kun felles-måltider og fellesutgifter. Ingen veiledere får noen form for lønn.

Komplisert indre støy finnes hos alle mennesker. Arbeidet med å være er permanent, krever øvelse, koordinering, et ønske om å leve. Ydmykhet, kontakt og tilstedeværelse er elementer.  

Rik litteratur av og om Gurdjieff finnes

Selv om Gurdjieffs arbeide hovedsaklig er en muntlig tradisjon, forsto Gurdjieff etter sin nesten fatale bilulykke i 1924 at det var viktig at han også uttrykte sin viten og innsikt skriftlig. Dette ble gjort gjennom en enorm arbeidsinnsats over 10 år og stadig korrigering frem til han døde. Bøkene er skrevet i en allegorisk form. Verket kalles ”All and Everything”.

Den første boken er humoristisk formulert, men inneholder samtidig alvorlig kritikk av våre vanemessige oppfatninger av alt. Boken som også kalles ”Beelzebubs Tales to His Grandson” er med blant ”The 100 Most Influential Books Ever Written” (Martin Seymour-Smith 1998).

Den andre boken Gurdjieff skrev het ”Meetings with Remarkable Men” og den tredje ”Life Is Real Only Then, When ”I Am”.

”In Search of the Miraculous” av P.D. Ouspensky, gir innsikt i ideene og hvordan de ble presentert.

Professor Ravi Ravindra, en internasjonalt kjent forfatter av en rekke bøker om religion og vitenskap, har skrevet en betydningsfull bok om sitt arbeide som elev av Mme. de Salzmann: ”Heart Without Measure. Work with Madame de Salzmann.”