De som blir 100, eldes på en helt spesiell måte
Det er ikke tilfeldig hvem som blir 100 år gammel
De færreste av oss vil oppleve 100-årsdagen. Nå viser ny forskning at de som gjør det, eldes på en helt unik måte.
Hundreåringer har en helt spesiell motstandskraft mot sykdommer. En gruppe ved Karolinska Institutet i Sverige har i mange år interessert seg for hvorfor noen passerer denne milepælen i livet – å bli 100 år. De har funnet svar i et dataregister over helsen til over 270.000 personer født mellom 1920 og 1922, som er fulgt fra de fylte 70 år. De har sammenliknet dem med personer født på samme tid, men som døde tidligere.
Sykdom kommer sent i livet til 100 åringer
De som blir 100 år overlever ikke bare sykdommer, men nøkkelen til å leve veldig lenge er at de klarer å utsette å få sykdommer. De er godt voksne før de blir syke. For eksempel hadde bare 12,5 prosent av hundreåringene hatt et hjerteinfarkt da de rundet 100 år. Blant de som døde da de var mellom 80 og 89 år, var tallet nesten dobbelt så høyt – 24 prosent. Dette tyder på at hundreåringene utsetter og i mange tilfeller unngår sykdommer. De lever ikke bare lenger fordi de overlever dem.
Få sykdommer, enklere påvirkning
De har i en annen studie sett på 40 andre sykdommer, og der konkluderer de med det samme: Hundreåringer utvikler færre sykdommer.
Hundreåringenes evne til å unngå hjerte-og karsykdommern kan være en nøkkel for å forstå hvorfor de lever så lenge. Hundreåringene har også mindre risiko for å utvikle nevropsykiatriske sykdommer, inkludert depresjon og demens, gjennom livet.
Når hundreåringene først blir syke, får de oftere sykdommer som påvirker bare ett organsystem i kroppen. Dette gjør sykdommene lettere å behandle
De fleste gamle opplever en forverring av helsa fra de er rundt 90 år, men her skiller hundreåringene seg ut. De opplever ikke en kraftig økning i helseproblemer rundt denne alderen.
Bruk langsiktige data
Kortsiktige registerdata med noen få måneder eller år av et livet til mennesker er ikke nok. Her har de et mye lenger perspektiv, og sett på helse og sykdomshistorikk i et helt liv. Et slikt langt perspektiv med informasjon om livsstil og risikofaktorer er god helseforskning. Det viser at det er mulig å eldes saktere enn det som er vanlig, og utfordrer den vanlige oppfatningen om at et lengre liv, uunngåelig kommer med mer sykdom.
Om dette unike aldringsmønsteret handler om genetikk, livsstil, miljø eller en kombinasjon, det er fortsatt uklart. La oss alle prøve å leve sunt, men ingenting går av seg selv.
Bilde Sora