IKKE SKYT: Politi og psykiatri skal ikke blandes

Politiet er i økende grad involvert i psykiatrioppdrag, og politiets trening og tilnærming i slike situasjoner er endret. Politiet har sin egenutviklede praksis på området, den er våpenorientert og folk blir skutt. Et sentralt fokus nå er den økende mengden væpnede psykiatrioppdrag i tusentall for politiet. Oppdragene har økt betydelig fra 2016 til 2021, med konsekvenser for politiets ressursbruk, samt flere døde.

Alle syv personer som ble skutt og drept av politiet siden 2019, var beskrevet som psykisk syke. Fra flere hold understrekes behovet for samarbeid mellom politi og helse for å analysere slike hendelser og lære for å forebygge dem i fremtiden.

Loven har en styrende betydning

En mulig årsak til økningen i antall slike oppdrag kan være endringer i loven om psykisk helsevern som tillater pasienter med samtykkekompetanse å avslutte behandling eller innleggelse.

Politiet har nå tilføyd nye teknikker og maktmidler, som elektrosjokkvåpen, for å håndtere slike oppdrag, og de vurderer disse som nyttige spesielt i møte med psykisk syke.

Det er en økende bekymring for politiets bruk av makt mot sårbare grupper, og det diskuteres behovet for endret/økt kompetanse og trening for politifolk i håndtering av slike situasjoner.

Politiet er ikke helsepersonell

Til tross for politiets trening og tiltak, er det klart at politiet ikke er helsepersonell og at økningen i psykiatrioppdrag krever mer ressurser, noe som kan påvirke politiets ordinære kriminalitetsbekjempelse negativt. Aktuelle vurderinger er om helsepersonell bør være med på slike oppdrag, om loven bør loven endres, og hvem som skal være med å bestemme hvordan loven skal lyde.

Mange mulige kontroverser

Inkludering av helsepersonell under slike oppdrag er et kontroversielt, men ofte anbefalt tiltak. Samarbeid mellom politi og helsepersonell kan bidra til bedre håndtering av situasjoner som involverer personer med psykiske lidelser. Helsepersonell har spesialisert kunnskap og erfaring i å håndtere mennesker i sårbarhet, noe som kan bidra til å redusere konfliktnivået og finne mer egnede løsninger enn ren politiintervensjon.

Lovmakernes prosesser er tydeligvis alt for grunne og raske - konsekvensvurderinger mangler

Når det gjelder loven, er det en pågående debatt om endringer er nødvendige. Mange foreslår at loven om psykisk helsevern bør revideres for å bedre balansere individets rettigheter med behovet for behandling og beskyttelse av både den enkelte og samfunnet.

Beslutninger om lovens utforming bør involvere ulike interessenter, inkludert helsepersonell, juridiske eksperter, representanter for pasientrettigheter, politiet, politikere og samfunnet generelt. En bred og inkluderende prosess er viktig for å sikre at loven reflekterer både faglige retningslinjer og samfunnets verdier og behov.

Brede vurderinger gode varige lover

Endringer i lovverket bør være basert på grundige vurderinger av eksisterende praksis, forskning, og bred konsensus blant ulike interessenter. Det må til for å sikre at det oppnås et balansert og effektivt rammeverk.

Er hovedproblemet mangel på ressurser i psykiatrien?

Photo by cottonbro studio