Gevinst i statslotteri skal få "NEETs" i aldersgruppen 20-35 til å jobbe

Hva skjer med folk som får skattefradrag i arbeidsinntekten på 125.000: Tar de jobben, blir de stående i jobben, og hvis de slutter, hvorfor det? Kan man få flere i jobb med store skattefradrag? Saken er kompleks, og konkrete resultater kan vanskelig måles.

Regjeringen ved Jens Stoltenberg vil eksperimentere og finne informasjon om hvordan man med arbeidsfrag for gruppen arbeidstakere 20-35 år kan øke antallet arbeidstakere over tid. Et arbeidsfradrag er et særskilt fradrag som kun gis i arbeidsinntekt. Hvis man står i jobb skal man da få en redusert skatt. De som får tilbud om å være med skal trekkes ut ved loddtrekning, de må alle være identifisert, d.v.s. at man må ha et sett opplysninger om dem, og de må følges opp.

Ingenting er gjort i saken, det er kun lansert som en "fresh" ide, og et innledende notat fra en arbeidsgruppe er produsert. Saken er komplisert.

Regjeringen mener Norge må få flere unge i arbeid

Regjeringen foreslo i sommer et arbeidsprogram med loddtrekning av 100.000 personer i aldersgruppen 20-35 år for mulig skattelette på kr. 125.000 kroner. Som en praktisk opplysning er det omtrent 1.12 millioner personer i denne aldersgruppen i Norge.

Norge skal finne ut om det er mulig å lede folk som er "NEET" inn i arbeid med skattelette. Dette skal organiseres som en studie over 3-5 år. Budsjettrammen for prosjektet kan være 30-60 milliarder - løst regnet av meg. Folkene som kan vinne i loddtrekningen er "NEET", en internasjonalt mye brukt forkortelse for «not in employment, education or training».

Hvor mange av gruppen på 1.12 millioner som er "NEET" vet jeg ikke. Prosentene er ikke helt klare. Det kan være 6.6% eller 74.000 personer, eller 11% eller 123.000 personer. Offisielle tall foreligger ennå ikke.

Nå er prosjektet tatt med i Statsbudsjettet for 2025 som Arbeiderpartiet har lagt frem

Det skal forhandles om saken. Det ligger mye arbeid i denne saken før det kan settes i gang som praktisk tiltak. Det er da et praktisk problem at en regjering varer i fire år, og det er ikke sikkert neste regjering vil dette.

Slike store, ambisiøse studier havner fort i paradoksenes verden. Etter studien vet vi mer, men kanskje noe helt annet enn det vi ønsket. Prosjektet er åpenbart kompleks, analyse kan bli vanskelig.

Det trengs en stor, dyr organisasjon for å gjøre dette

For å gjennomføre en stor, flerårig randomisert kontrollert studie (RCT random controlled test) med 3–5 års varighet for en aldersgruppe som 20–35 år, kreves en betydelig organisasjon med spesifikke funksjoner.

Dette handler både om forskningsdesign, datainnsamling og analyse, implementering av insentiver, og kontinuerlig administrasjon og oppfølging.

Det er klart stor risiko for at en slik studie mislykkes. Hovedgrunnen er at kompleksiteten er stor, kanskje alt for stor for å trekke konklusjoner.

Her er en detaljert oversikt:

1. Størrelse og skala

• Antall deltakere må typisk være 50 000–150 000 personer for å få presise estimater, spesielt hvis man ønsker å estimere effekter i undergrupper (kjønn, region, utdanning).
• Administrative enheter må ha nok ansatte. Et minimum er 50–100 faste ansatte, men ofte flere hundre hvis man inkluderer feltpersonell, IT og oppfølging.
• Budsjett er på flere hundre millioner kroner over 3–5 år, avhengig av insentivstørrelse, IT-systemer og evaluering.

2. Nødvendige funksjoner, ansvar, oppgaver, avdelinger, bemanning

• Prosjektledelse / styring: Overordnet planlegging, koordinering, rapportering til departement/regjering/forskning: 5–10 personer

• Forskningsdesign / metode: Utforme RCT-studien, stratifisering, randomisering, pre-analysis plan, statistikk: 5–10 personer

• Datahåndtering / IT: Kobling mot registre (SSB, NAV, Skatteetaten), sikker datalagring, anonymisering, utvikling av dashboard for oppfølging: 10–20 personer

• Felt- og implementeringsteam: Kontakt med deltakere, informasjonsbrev, oppfølging ved spørsmål, håndtering av insentiver (skattelette/subsidier): 20–50 personer

• Analyse / evaluering: Statistisk analyse, rapportering, håndtering av undergrupper, interim-analyser: 10–15 personer

• Juridisk / etikk / compliance: GDPR, personvern, etikkgodkjenning, forsikrings- og kontraktsarbeid, håndtering av offentlig kommunikasjon: 5–10 personer

• Kommunikasjon / PR / deltakertilbakemelding: Informere deltakerne, publikum, media; sørge for gjennomsiktighet: 5–10 personer.

• Økonomi / budsjettering / insentivstyring: Utbetaling av skattelette, kontroll av arbeidsmarkedstiltak, rapportering av kostnader: 5–10 personer.

• Kontinuerlig kvalitetskontroll: Sikre korrekt randomisering, dataintegritet, følge opp protokoller: 5–10 personer.

Totalt blir dette ca. 70–150 personer, avhengig av hvor mye man outsourcer til eksterne partnere (f.eks. IT-utvikling, datakoblinger, analyseinstitutter).

3. Kritiske elementer for flerårig gjennomføring

• Langsiktig prosjektplan: milepæler for hver fase (rekruttering, randomisering, implementering, oppfølging, analyse).
• Robust IT- og datasystem: sikker håndtering av sensitive opplysninger, kobling mot registre, tracking av deltagere over tid.
• Fleksibel randomisering: må kunne oppdateres for nye kohorter, eventuelt midtveis justering av undergrupper.
• Kontinuerlig oppfølging: minimere frafall; håndtere deltakere som flytter eller endrer status.
• Evalueringsteam med uavhengighet: forskere bør være uavhengige for troverdige resultater.
• Regelmessig rapportering: både internt til styringsgruppe og eksternt til myndigheter.
• Etikk og kommunikasjon: unngå følelse av urettferdighet eller stigmatisering, sikre frivillig deltakelse.
• Insentiv-administrasjon: sikre korrekt utbetaling av skattelette eller andre fordeler, integrasjon med Skatteetaten eller NAV.

4. Samarbeidspartnere

• Statistisk sentralbyrå (SSB) – kobling av registerdata, demografi.
• NAV / Skatteetaten – implementering av økonomiske insentiver og oppfølging.
• Universiteter / forskningsinstitutter – analyse, pre-analysis plan, fagfellevurdering.
• IT-leverandører / dataforvaltere – sikre systemstøtte for store datamengder og anonymisering.
• Etikk- og personvernsrådgivere – sikre lovlighet og samfunnsmessig aksept.

Kort sagt er dette stort og komplisert: en organisasjon på størrelse med en liten offentlig etat eller et forskningsprosjekt på tvers av flere universiteter er nødvendig for å gjennomføre et 3–5 års RCT med 100 000+ deltakere på en robust og troverdig måte.

Å bygge opp dette for 3-5 år er ingen sikker metode, men dersom det etableres permanent over lang tid - som en ny avdeling i NAV - kan det gå bra.

La oss tenke nøye over hva vi holder på med her i landet. Det er klart vi skal jobbe, men folks egne sammensatte premisser er nå helt glemt. Vi må også huske på at det i vårt land finnes personer som har korte, lange, frivillige perioder uten utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Utradisjonell tenking og aktivitet er av det gode.

Har vi egentlig for få gode virkemidler og alternativer for dagens ungdom? Er arbeidslivet, spesielt på de lavere nivåer i en bedrift, riktig lagt opp? Er det interessant/givende å delta der?

Full integrasjon i det etablerte arbeidsmarkedet er en skremmende greie når du hører det om deg selv: "Han er fullt integrert i det etablerte arbeidsmarkedet". Hjelp!

Norge er preget av standardiserte tanker om hva folk skal gjøre: de skal gå på skolen, og så jobbe i 40 år. Ragnar Anton Kittil Frisch sine tanker lever ennå. Vi må finne ut av vår modernitet, se hva verden er blitt til, og la folk i større grad få direkte løpende andel i avkastningen av samfunnets investeringer. Vi skal med andre ord skape en ny verden. Det er ikke sikkert skattefradrag hjelper, og kan vi finne ut hva det er som hjelper?

Regjeringen er ikke moderne i sine tanker.

Link

Regjeringen: Forsøk med arbeidsfradrag for unge

Regjeringen: FORSØKSORDNING MED ARBEIDSFRADRAG

Bilde ved Sora