Norge best med godt forhold til naboene

I skogen er alle trær naboer, de er gode naboer. Slik er land også, det er lett å ha et godt forhold til naboen, det er naturlig og selvsagt. Å ta en tur over grensa til naboen, og la naboene komme hit, er en helt grei sak. Vi kan utveksle informasjon, reise på tur eller handle med hverandre til felles fordel.

For nasjoner, inklusive Norge, sklir dette ut, vi glemmer det enkle, normale og naturlige. Norge er medlem av mengder med organisasjoner, har avtaler om mange ting, er med i store pakter og allianser og har dermed store fiender og venner. Å dele verden opp på denne måten er uoversiktlig, for det er umulig å ha samarbeid og et bevisst forhold til alle land. Det blir det bare rot av, for det er over 200 land i verden. De fleste er dessuten langt, langt borte - timesvis.

Å være med i globale foreninger som FN er ikke lurt for Norge, for vi blir alltid overkjørt av de mange, av de stores flertall og allianser. Det eneste vi får derfra er instrukser som vi ikke kan velge bort. Det er en illusjon å tro at vi har noe vi skulle ha sagt i slike forsamlinger. Det er heller ikke riktig at noen skal bestemme noe som gjelder hele verden og alle folk. Det heter diktatur.

Begrepet land er en ny ide, og kan med fordel forlates og la lokalsamfunnet være det grunnleggende element i verden. Da blir våre naboer de nærmeste lokalsamfunn og de vi har mest å gjøre med, best kontakt med. Det ville bli en fredelig verden.

Norge ikke med i foreninger og klubber med globalt formål

Med god kontakt med våre naboer kan vi få det riktig bra på mange måter. Vi kan besøke hverandre, handle, utveksle kultur og drive mange aktiviteter. Når vi velger å gå inn i en klubb som for eksempel NATO egentlig er, tar vi side, ofte mot våre naboer. Vi får en tosidighet. De som er med i andre klubber eller grupper liker oss ikke, de blir vaktsomme. Spenningen i verden øker, alle forbereder seg på en mulig strid, kjøper kuler og krutt og raketter, og blir derved truende. Det vil bli fælt om vi skulle finne på å begynne å slåss med andre langt borte eller sende fly med bomber over halve Jorda. Før striden eventuelt tar til kaster man bort store verdier på å forberede en krig. Kloke mennesker kan finne bedre måter å gå fram på, og det beste er fredelig og godt forhold til alle. Det begynner alltid med naboene.

Det blir fred i verden når alle har et godt forhold til naboene

Det beste og mest praktiske man gjør er å ha et godt forhold til sine naboer og nesten bare det. De holder til nær oss, og det er lett å reise fram og tilbake. Vi vet mye om dem, de om oss, og de fleste av oss har allerede besøkt dem, og de oss. På samme måte har mengder dansker, russere, svensker, finner og islendinger, ja til og med tyskere, nederlendere, briter vært og besøkt oss.

Slik kontakt burde vi satse på. Å reise langt avgårde til fremmede plasser har sikkert turistmessig interesse, men ikke noe mer. At det skal komme noe ut av kontakter med alle mulige land er ren fantasi. 200 land i verden er et stort tall. Et verdensomspennende samarbeid der verden er delt i to, tre, fire grupper er ikke klokt. Å binde seg sterkt opp i avtaler med mange fremmede land krever mye som vi aldri får noe igjen for. Sjansen for at det blir evig fred i verden øker kraftig hvis alle har et godt forhold til naboene.

Vi kaster bort krefter og tanker ved å spre oss over hele verden, ypper til strid og unngår godt positivt samarbeid med våre nærmeste. Hjelp til de som virkelig trenger det er et eget spørsmål. Uavhengige hjelpeorganisasjoner kan kanskje ha nytte.

La oss oppmuntre alle nordmenn til turisme og reise vidt og bredt i verden, handle med alle og gjerne bosette seg der de liker seg. Hver enkelt kan selvsagt velge sine land helt fritt. Folk fra alle land i verden må gjerne komme og se hvor flott det er her, og selv erfare hvor vennlige og dannede nordmenn er.

Gode naboer gir gjensidig nytte og fred - det er naboprinsippet - og det gjelder først. Det er der vi begynner og det vi beholder uansett.