Vi tror på en virkelig verden, men kanskje vi bør følge bedre med

Alle er nå bare aktive konsentrerte tilskuere av et samfunn som utfolder seg: Vi ser alt, men kan ikke gjøre noe.

Vi har lært at vi befinner oss i en virkelig verden, en verden vi kan tro på, ta på og føle. Men begrepene forsterket realitet, endret realitet og kunstig realitet sniker seg inn, og kan være nyttige for mange aktører i vårt samfunn. Simulering og mangel på realitet får virkning i vårt samfunn. All vår informasjon er kanskje basert på virkeligheter som er usikre, som fravikes for mange formål eller ikke finnes.

Den franske forfatteren Jean Baudrillards har samlet noen sentrale begreper som simulering og simulacra omkring dette, og vil ha oss med på å sjekke ut nærmere det som skjer i vår verden.

1. Kjernen i Baudrillards tenkning: simulering og simulacra

Simulering hos Baudrillard betyr ikke bare å etterligne noe; det er en prosess hvor skillet mellom «det ekte» og «det fremstillede» viskes ut, slik at «virkeligheten» selv erstattes eller oppløses i tegn, bilder og koder.

Simulacra (flertall av simulacrum) er ikke bare kopier av noe ekte, men tegn eller realiteter som enten:

• skjuler at det ikke har noen opprinnelig referent,
• eller har erstattet enhver «original» helt, slik at det vi oppfatter som virkelig er en effekt av simulacra—en hypervirkelighet.

Baudrillard skisserer fire «stadier» av bildet/simulacrum:

1. Refleksjon av en grunnleggende virkelighet – bildet er en klar kopi; det speiler noe som faktisk finnes (f.eks. et fotografi av en bygning).
2. Maskerer og forvrenger virkeligheten – bildet oppfattes som mer ekte enn det det representerer (f.eks. reklame som idealiserer et produkt).
3. Skjuler fraværet av en «original» – bildet hevder å være virkelig, selv om det ikke har noen ekte referent (f.eks. temaparker som fremstiller «historie» som aldri var autentisk).
4. Ren simulacrum / hypervirkelighet – det finnes ingen original; virkeligheten er fullstendig erstattet av tegn/representasjoner som oppleves som reelle (f.eks. moderne «reality»-show eller sosiale medier-identiteter som oppleves som «ekte» av både produsent og publikum).

Hyperrealitet er tilstanden der simulacra ikke lenger er distinkte fra det «virkelige» – vi opplever det kunstige som mer reelt enn det som var utgangspunktet, og vet ikke lenger hva som er «basis».

2. Praktiske eksempler

A. Underholdning og opplevelser

• Disneyland: Et klassisk Baudrillard-eksempel (han nevner det eksplisitt). Parken selger en «autentisk» amerikansk opplevelse som i realiteten er fullstendig konstruert — det er en simulacrum av en mytisk, idealisert virkelighet. Besøkende opplever det som «ekte» følelser, selv om det er hyperkonstruert.

• Reality-TV: Programmer som fremstiller «virkelige liv» men er sterkt redigerte og iscenesatte. Seeren opplever en versjon av «virkeligheten» som er produsert, men oppfattes som autentisk.

B. Sosiale medier og identitet

• Instagram / TikTok-profiler: Filtre, kuraterte innlegg og algoritmisk fremheving skaper «selv» som er simulacra—en versjon av deg selv som kanskje ikke stemmer med det dagligdagse, men oppleves som «mer ekte» eller «ønsket» av publikum og deg selv.

• Influencere og livescenesetting: En person som konstant kurerer sin livsstil, uttrykk og kropp for å matche en merkevare/ideal; skillet mellom privat og publisert identitet oppløses.

C. Konsum og merkevarer

• «Autentisitet» som merkevare: Kafeer som ser «lokale» og «håndlagde» ut, men er del av globaliserte kjeder (f.eks. standardiserte «hipster»-estetikker i store kjeder). Det er en simulert originalitet—hyperrealitet av det «ekte håndverket».

• Logoer og statussymboler: Et merke blir ikke bare et plagg, det er et tegn på identitet/status. Selve merket har tatt over for det opprinnelige funksjonelle innholdet; det selger en simulert «livsstil».

D. Informasjon / nyheter

• Nyhetsnarrativ vs hendelse: Redigering, framing og repetisjon gjør at publikums opplevelse av en «hendelse» blir formet mer av det fortellingen representerer enn av selve kompleksiteten i det som skjedde. Det representerte blir en simulacrum som føles mer «forståelig» enn kaoset i virkeligheten.

• Deepfakes: Videoer som ser «ekte» ut, men som fremstiller hendelser som aldri skjedde. Her er grensene mellom ekte og falskt fullstendig utydelige — en ekstrem form for hyperrealitet.

E. Digitale representasjoner

• Digitale kart / GPS-bruk: Mange stoler mer på kartet enn på fysisk orientering. Kartet (en simulacrum) kan dominere og endre hvordan vi opplever ekte rom — noen ganger på måter som overskrider den faktiske geografien (f.eks. «gå via denne ruten fordi appen sier det», selv om lokal kunnskap sier annet).

• Virtuelle verdener / metavers: Digitale avatarer og miljøer som oppleves følelsesmessig reelle, selv om de er kodet og konstruert. Identiteter der kan være like «virkelige» for brukeren som deres offline-liv.

F. Økonomi og valuta

• Digital valuta / «penger som tall»: Penger i banker er i det store og hele simulacra — representasjoner og bokføring; sjeldent fysisk, men med reell sosial virkning. Når tro på systemet mister grunnlag, synker tilliten til selve «virkeligheten» av verdien.

3. Hvorfor det betyr noe (populær relevans)

• Makt og kontroll: Når virkelighet formes gjennom simulacra (nyheter, sosiale medier, reklame), får de som kontrollerer tegnene makt over kollektiv oppfatning.

• Subjektivitet: Identitet blir ikke bare «hvem du er», men «hva som vises» og «hvordan det tolkes» – performativ og mediert.

• Desorientering: I en hyperreal verden kan det være vanskelig å finne et «grunnlag» for kritikk, fordi det vi tenker som autentisk kan være del av et selvforsterkende simulacrum.

4. Enkle sammenligninger

• Temapark (Disneyland) - Lager en «virkelig» opplevelse uten autentisk basis
• Instagram-filter - Forvrenger og erstatter «naturlig» utseende
• Influencer-identitet - Skaper en simulert, men oppfattet «livsstil»
• Global «lokal» kafé - Simulerer autentisitet for konsum
• Deepfake-video - Ekte-lignende, men uten grunnlag i virkeligheten
• Digital valuta - Symbolsk verdi som oppleves virkelig gjennom tro og system

5. Kort kritisk notis og videre lesning

Baudrillards språk er ofte poetisk og provoserende — noen kritikere mener han overdriver ved å eliminere forskjellen mellom symbol og substans, mens andre ser hans innsikt som presis for å forstå mediert samtidskultur. Sjekk også uttrykkene «cancel culture», AI-generert innhold, eller «fake news».

Forslag til videre lesning

• Simulacra and Simulation av Jean Baudrillard (hovedverk)