IKKE BRA: De politiske partier er i ferd med å gå i oppløsning

Norsk politikk må legges totalt om - "demokratiet" sliter voldsomt. Det er ikke et folkestyre, men et smalt partistyre. Det har aldri vært et folkestyre. På Eidsvoll satt stort sett bare menn som var eiere. Forsamlingen var ikke representativ for folket. Forsamlingen er ikke i dag heller en forsamling som representerer folket i bredde: yrker, kjønn, alder, geografi. Vi har fått en elite, yrkespolitikere, politikere med spesielle interesser, bedrevitere. De gamle utdaterte partiskillene lever, og de kjemper for å holde seg inne.

Det som må skje nå er at nye ideer kommer på banen, nye folk, kanskje nye partier i en omskapt versjon. La partiene dø, la Norge leve.

Syltynn representasjon for de fleste, mange grupper er borte

3% av befolkningen er medlemmer av de politiske partiene, og alle disse folkene ønsker å bli profesjonelle politikere. De er politiske broilere - de vil fremme sine egne ideer, sitt program. De kommer ikke fra folket. I året 2023 så vi at det kan føre til kritiske tilstander: En rekke personer har gjort seg bort på forskjellig vis.

Det er lukrativt og økonomisk OK - med mulig springbrett - å være politiker, og de kan da kjøre fram alle sine personlige ideer. Det gir en sikker økonomisk framtid og muligheter for plass i verdens elite. Norge er utrolig nok tungt med i World Economic Forum helt opp til kongehuset.

Politikerne styrer folket, partiene nominerer alle kandidater til valg

Folket styrer ikke lenger politikerne i valg. Men politikere må begynne tidlig. Etter tre perioder på Stortinget har man opptjent pensjon av god klasse. Dette er jo en drøm for en ungdom: Inn på Stortinget i 12 år, bygg deg opp og vær klar for de store ting. Landet og folkets beste er sekundært.

Men konsekvensen av dette ødelegger landet vårt. Ingen saker, temaer eller ideer debatteres, nulltoleranse råder hvis noen mener noe i det hele tatt. Geopilitikk med taus underkastelse av globaliseringstanker, underleggelse EU og FNs autoritet graver vårt demokratis grav. Myndighet avgies villig, lett og tankeløst.

Ministre i gang med voksenopplæring er praksis nå: ikke bra for landet

At uerfarne ungdommer settes inn i i rollen som politikere, til og med statsråder, og gjør livet surt for 5 millioner mennesker er uten konsekvens. Politikere vedtar saker og ting, og de er aldri ansvarlige for det de gjør. Politisk aktivitet får praktisk talt ingen konsekvenser, man er jo med i en gruppe. Avgjørelser kan tas om smått og stort, men beslutningstakerne på Stortinget får aldri føle konsekvensene ved feilbeslutninger slik som andre folk i vanlige yrker. Derfor er det å bli politiker som ung en karrierevei der man raskt får innsikt i det politisk-økonomiske system, lett og raskt kan knytte kontakter og gjøre seg klar for det gode liv.

Partiene har bare 150.000 medlemmer - de styrer Norge politisk nå

Det hele er betalt av de andre 5 millionene mennesker som får politikernes beslutninger tredd ned over hodene sine.

Den reelle makt i Norge finnes på partienes øverste nivå. De andre 5 millionene må nøye seg med å se på Debatten på NRK. Alle personlige ytringer er i ferd med å syes inn i et system som kalles hatkriminalitet. Ytringsfriheten er ikke lenger et naturlig lett forståelig begrep. Vi skal også få et sannhetspoliti med en mis-informasjons-gruppe.

Ønsket om å drive politikk er nå styrt ut fra mulighetene for gode betingelser, samt mulighetene for makt i forhold til personlige preferanser, også kalt kjepphester. Når antallet aktuelle kandidater er så lite er det gode muligheter til å komme fram. En person melder seg inn i et av partiene på Stortinget og får mulighet til å gjøre det som ligger hjertet nærmest. Stortinget er derfor fullt av folk med aktivist meninger.

Politikk var en gang det muliges spill, nå en karrierevei når man skal velge yrke

Man må begynne nederst i et parti for å være aktuell. Man må sjekkes ut. Partiene lever i et vakuum der de utvikler folk internt, og fremmer og behandler saker ut fra egne interesser. Røster fra folkedypet høres ikke lenger.

Partiene i seg selv har ingen innflytelse i det norske samfunnet, det gjelder bare å komme på Stortinget. Der kan man delta i det Stortinget finner på, som regel er det tatt ut av det blå, samfunnets viktige saker er ikke prioritert. Det er ingen begrensninger i rimeligheten i de lover og regler som vedtas. Et økende problem er ulovligheter begått av våre politikere. Når konsekvensene dukker opp har de ingen forbindelser til personer.

Karrierebyggingen begynner i tomrommet i partiorganisasjonen

Målet er å bli profesjonell politiker. Partiet er som en bedrift, en pyramide med organisasjonsmessige lag, utviklingsmuligheter og profesjonelle ansatte. Her bygger man kompertanse. Men den kompetansen man får er ikke faglig, men spillorientert: Hvordan kan man best mulig skaffe seg gjennomslag og vinne spillet. Det beste er selvfølgelig å ha rent flertall og sende resten av Stortinget på gangen.

Alt er betalt med offentlige midler - partiet en organisasjon med alle funksjoner betalt av det offentlige

Under over alle under: partiene bestemmer selv hvor mye penger de skal få - uten begrensninger i hva de brukes til. Medlemmene betaler bare en liten kontingent. Antall profesjonelle ansatte i partiorganisasjonen er økt, det er ingen dugnad lenger. Det årlige budsjettet øker stadig - omsetningen øker. Men husk historien: Når staten betaler alt er det farlig.

Partiene profesjonaliseres, men det er en ny type kompetanse. Den har ingenting med noe fag eller samfunnsområde å gjøre - det er informasjon, kommunikasjon, maktforhold, lobbyisters interesser som er i senter. Hvor kan man hente penger til egen organisasjon og styrke sin posisjon?

Vi får et system av profesjonelle politikere som alltid er der og som bytter på jobbene

Saker som fremmes er ikke hentet fra det brede folkedypet - det er overliggende problemstillinger styrt av globale ønsker, globale “problemer”, bedriftenes ønsker om tilrettelegging for å tjene mer penger. At selvforsyningsgraden på mat er 40%, at skolen er så dårlig at 50% av elevene ikke vil være der, at veiene er så dårlige at det tar tre dager å kjøre nord sør i landet vårt, osv. er ikke tema.

Politikerne gjør ikke heller ikke det de sier de skal gjøre. Valgprogrammene og erklæringene går opp i tynn luft - det gjelder å se hva man får til når man er inne i maktens sirkler..

Norge er et "modent" demokrati, politikken er blitt et skuespill

De gamle romernes teater og forum fortsetter, massene fikk se alt mulig. Nå er ideologiene borte, det er uklart hva partiene står for, og de sier noe og gjør noe annet når det passer. De gamle begrepene står: Partienes navn er de samme, inklusive påstått politisk retning, men politiske agendaer og aktivisme har overtatt. Norsk politikk er blitt et museum som man studerer med en viss respekt, men uten tanke på framtida, for slik kan det jo ikke fortsette. Dette systemets tid er over. Hvem du stemmer på blir det samme.

Vanlige folk passer ikke inn i partiene eller politikken lenger. De som har vært i jobb en stund og sett sider av samfunnet trengs ikke, boligpoltikken i byene er forsvunnet, byene skal nå bestå av hybler og betongblokker, prisene er fantastiske, mange er fattige, industrien er borte, landbruket forsvinner, distriktene avfolkes.

Så tildeler de verv til hverandre - fordi det er mulig og innimellom er det vanlig. Retrettstillinger er vanlige - bli med i det norske politiske teateret og du får en stilling etterpå. Systemforfall er et aktuelt ord.

Etterpå ser man politikerne overalt i samfunnet

Når de er 40 og har tjent opp sin Stortingspensjon, bygget opp systemforståelse og kontakter er det jo fullt forståelig at de politiske lærlingene, studentene, vil ut og fly. Det er totalt uinteressant for dem å fortsette som stortingsrepresentant eller statsråd. Nå vil de høste fordelene av sin politiske plikttjeneste, det er tid for noe annet. De kan bli en del av den globale eliten, de som sier de skal styre verden om kort tid.

De smisker systemet og skaffer seg selv goder mens folk flest blir fattige - slik er det bilde av verden vi ser nå. Det økonomiske systemet med to-sifret inflasjon omfordeler verdens goder og gjør gradvis de fleste fattige. Slik er det bestemt at det skal være.

DEGENERASJON er et sjeldent ord: Det norske politiske systemet har gått inn i en fase av degenerasjon. SYSTEMSVIKT er et annet passende ord.

Photo by Pixabay