Landet må etablere ny praksis for å holde folketallet som ønsket

Å føde nok barn er en bærende mekanisme for menneskehetens videreføring. Fødselsratene har falt over hele den utviklede verden siden 1960-tallet, og bak ligger mange sammensatte årsaker. Konsekvensene av synkende fødselsrate er synkende folketall, og det blir færre arbeidstakere til å utføre arbeid. Blir nedgangen for stor kan vi få en dramatisk utvikling i samfunnet med ressursmangel av flere slag. For å holde fødselstallene oppe er det i de fleste land innført økonomiske tiltskuddordninger som er store. I Norge utgjør økonomisk støtte til barnefamilier omtrent 3% av BNP.

Men fødselsratene synker ennå i svært mange land. Det åpenbare resultatet blir kraftig reduserte befolkninger de neste 20-30 årene i mange land, og store ressursutfordringer i samfunnet. I Norge er fødselsraten nå 1.4, mens den var 2.0 i 2009.

Eksempler på land med lave erstatningsnivåer er Japan, Sør-Korea, Tyskland, Italia, Spania, Kina og Russland.

Fremmede som kommer til landet

Innvandring er en massiv faktor i mange lands befolkningstall, og det har store konsekvenser. Innvandring må sees i sammenheng med utviklingen i folketall, men det er en dårlig ide å regulere folketallet via antallet innvandrere. Det skaper ubalanser, kulturkolisjoner og er lite effektivt. Mange land har stor innvandring som holder folketallet oppe, eksempelvis USA og Norge. Norge har for tiden 930.000 innvandrere. De land som mister mengder av sine innbyggere ved migrasjon får også problemer.

Oversikt: Det er flere faktorer som spiller en rolle

I utviklede land der kvinner har tilgang til utdanning og yrkesmuligheter på lik linje med menn, velger mange å prioritere karriere og personlig utvikling før de får barn. Dette gir færre barn og sen familiestart. Kvinner har i dag kontroll over egen reproduktiv helse og familieplanlegging, og dette kan føre til færre fødsler.

Endringer som økende urbanisering og endrede familiedynamikker endrer tradisjonelle familiestrukturer, og påvirker antall barn en familie ønsker å ha. Kostnader forbundet med å oppdra barn, som utdanning, helsevesen og bolig, kan påvirke hvor mange barn folk ønsker å ha, særlig i dyre bymiljøer. Endrede holdninger til familie, likestilling og karriereprioriteringer spiller også en rolle.

Mange ønsker å balansere arbeid og familieliv på nye måter. Tilgjengeligheten av barnehager, foreldrepermisjon og annen støtte til familier påvirker beslutningen om å få barn.

Ny innfallsvinkel i saken er å skape bedre likeverd mellom kvinner og menn

Som vi ser er endringene store og sammensatte, og mange av de forhold vi har tatt for gitt er borte. En ny situasjon er oppstått, og krever nye tiltak. Pengene og andre goder gjør ikke den store forskjellen, så det kan være dypere sammenhenger.

Dette kan ha med fortsatt manglende likeverd mellom kvinner og menn å gjøre, og da har vi en utfordring med å fullføre arbeidet med likeverd. Det er spesielt menn som må endre sin praksis og sine holdninger og finne en moderne rolle ved å tre tydeligere inn i den nye moderne familierollen. Det er for mange en helt ny oppgave som krever ny tenking og ny mentalitet, og en gjennomgang av hva likeverd mellom mann og kvinne betyr i praksis over tid.

Naturens system for barn krever større innsats fra mennene

Kvinner er på mange måter underkjente i menneskenes samfunn. De kvinner som føder barn skyves bort fra mange roller i samfunnet, og trenges samtidig inn i andre roller. Det er mangel på likeverd, og menn "vil ikke", "forstår ikke" hvordan samfunnet fungerer i forhold til oppgaven barnefødsler. Jobben med å etablere likeverd er ikke er fullført. Kvinner blir på mange områder oversett, mens menn er ufølsomme overfor problemet.

Kvinnene føder barna, og det er en oppgave som samlet er grunnlaget for menneskenes ekistens på Jorda. Alle verdens kvinner føder de barn som skal til. Det magiske snitt-tallet er 2.1 barn i snitt for alle kvinner. Det vedlikeholder populasjoners antall.

Likeverd med forståelse, aksept og god praksis er ikke på plass

Komplekse faktorer har påvirket beslutningene om å få barn og antall barn folk ønsker å ha. En viktig årsak - hovedårsak? - kan være at arbeidet for likeverd mellom kjønnene ikke er fullført. Kvinner skal selvsagt fortsatt bestemme alt selv på dette området, for det er mye som spiller inn, men tallenes tale og mekanikken i dette er klar. De samlede virkemidler må gjøre barnefødsler attraktive for mange kvinner.

Samfunnet må tilpasse seg de nye fødselstallene, og skape balanse mellom ønsket om barn og andre livsaspekter. Likeverd er den nye praksis, og en bedre forståelse av kvinners rolle i samfunnet krever større grad av nærhet mellom mann og kvinne.

Det som blir en stor sak samlet sett, er hvor mye folk det ideelt sett skal være i våre samfunn, og hvordan vi skal regulere antallet. Stabilitet i den langsiktige utvikling både opp og ned er målet. Det dreier seg om å utvikle en ny stabilisert befolkningspolitikk.

Photo by Rene Terp